Historisk arkiv

Spørsmål nr. 59 fra stortingsrepresentant Heikki Holmås til kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Jeg viser til brev fra Stortingets Presidentskap av 15. oktober 2007 vedlagt spørsmål nr. 59 fra stortingsrepresentant Heikki Holmås.

Spørsmål nr 59:

Hva vil statsråden gjøre for å unngå at folk blir bondefanget i en gjeldsfelle når de kjøper nye og nyrehabiliterte borettslagsleiligheter med lave fellesutgifter grunnet avdragsfrihet og vil statsråden endre borettslagsloven for å forby at nye og nyrehabiliterte borettslagsleiligheter skal kunne selges med avdragsfrihet?

Svar:

Jeg har medfølelse med personer som har kjøpt borettslagsboliger som de ikke vil være i stand til å eie når felleskostnadene øker. Økning i felleskostnader kan skyldes mange forhold, som renteøkninger eller at avdragsfriheten opphører.

Det har vært en kraftig økning i antallet borettslag de siste årene. Det er også stiftet borettslag med lavt innskudd og høy fellesgjeld, gjerne kalt lavinnskuddsboliger. I 2006 var det mye medieomtale av lavinnskuddsboliger. NBBL foretok derfor på initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet en kartlegging av slike boliger. Kartleggingen tyder på at lavinnskuddsboliger i liten grad skiller seg fra andre borettslagsboliger i forhold til størrelse og finansieringsform. Dette var overraskende fordi mediaoppslag syntes å formidle et annet inntrykk. Det sies i rapporten ”Siden vi her står overfor prosjekter som oftest vil få bred mediaomtale (på grunn av høy pris og andre høyt profilerte forhold ved prosjektene), vil det lett danne seg et bilde av at slike prosjekter utgjør et større antall enn de reelt sett gjør”.

De siste ukers avisoppslag nevner igjen noen tilfeller av lavinnskuddsboliger der beboerne har fått store økninger i felleskostnadene. Dette er beklagelig, men jeg tror likevel ikke løsningen er å lovbestemme krav til fellesgjelden i borettslag. Et slikt lovkrav ville kunne legge uheldige begrensninger på borettslagsformen.

Mitt hovedinntrykk er at utfordringene i tilknytning til lavinnskuddsboliger primært gjelder markedsføring og informasjon til boligkjøper. Det er grunn til å tro at behovet for informasjon er ivaretatt etter endring av eiendomsmeglingsloven og bransjenormen for markedsføring av boliger. I den sammenheng kan det paradoksalt nok sies at medienes stadige fokusering på lavinnskuddsboliger er positiv fordi fokuseringen kan bidra til økt kunnskap om lavinnskuddsboliger blant kjøperne.
 
Det er også positivt at enkeltpersoners lånebehov er langt lavere for en lavinnskuddsbolig enn for en selveierbolig. Borettslagsmodellen kan dermed bidra til at unge kan komme seg inn på boligmarkedet og eie sin egen bolig.

Jeg vil fortsette å følge utviklingen.


Med hilsen

Magnhild Meltveit Kleppa