Aktuelle utfordringer i bolig- og byggepolitikken

Innledningsforedrag på seminar arrangert av Prosjekt PBL- 2000 om ”Bolig- og næringsutbygging i pressområder”, 9. februar 2006.

Innledning
Mange takk for invitasjonen til å komme hit for å innlede på et viktig fagseminar, og få nærmere en time til rådighet. Jeg håper det blir et nyttig møte for dere, men også for meg.

Først vil jeg gi en oversikt over aktuelle utfordringer i bolig- og byggepolitikken, og deretter har jeg fått anledning til en dialog med dere. Som dere vel kan forstå så er jeg ikke noen ekspert på byggespørsmål, men jeg lytter gjerne til hva dere har å si. Prosjekt PBL-2000 samler på sine seminarer en viktig målgruppe for oss i Kommunal- og regionaldepartementet. Dere utgjør en samling erfarne fagfolk som på mange måter kan bidra til at vi kan nå målene for bolig- og bygningspolitikken.

Slik sett er en god dialog om hvordan dere ser på sakene, hvilke problemer dere prioriterer, hvilke råd dere vil gi osv, viktig.. Med andre ord; vi står sammen overfor en rekke utfordringer. Jeg vil naturlig nok se problemstillingene fra departementets og regjeringens politiske ståsted. Jeg vil gi en litt bred oversikt og ikke gå dypere inn på spesielle, mer faglige problemstillinger. Jeg håper dette er greitt for dere som en bakgrunn, selv om dere ikke har direkte roller i alle sakene jeg kommer inn på.

Som tittel på seminaret har dere satt ”Bolig - og næringsutbygging i pressområder”. Dere har fått i stand et interessant program som favner mange aspekter og som også peker mot flere av departementets aktuelle oppgaver. Jeg kan dessverre ikke selv være tilstede på hele seminaret, men flere av mine medarbeidere fra Bolig- og bygningsavdelingen i departementet er her i hele dag og vil følge godt med.

Jeg vil først ta for meg en del overordnede mål og oppgaver for regjeringen og vårt departement før jeg går inn på utvalgte sider ved bolig- og byggepolitikken.

Mål og oppgaver
Regjeringens utgangspunkt er som kjent, Soria Moria - erklæringen. Den er et ambisiøst politisk dokument som direkte og indirekte setter kurs og mål for hva denne regjeringen vil søke å oppnå. Ikke minst legges det stor vekt på å bekjempe fattigdom og oppnå sosial trygghet. Oppvekst, helse og omsorg skal prioriteres. Kommunene har et betydelig ansvar for disse områdene og er derfor blitt styrket med midler til gjennomføringen.

Etter omorganiseringen av departementsstrukturen har vi i Kommunal- og regionaldepartementet fått færre ansvarsområder enn tidligere. Det betyr at vi kan legge vår energi og innsats på våre tre kjerneområder: Kommunalpolitikk, distrikts- og regionalpolitikk og bolig- og bygningspolitikk.

Kommunalministeren har ansvaret for å koordinere en rekke store saker på vegne av regjeringen. Dette gjelder ikke minst kommuneøkonomien hvor vi fikk gjort en innsats i høst og hvor første større sak er kommuneproposisjonen med retningslinjer og budsjett for 2007. Den skal være klar i mai for at Stortinget skal få den nødvendige tid til behandling før sommeren.

Som kjent har det gjennom lengre tid vært en politisk diskusjon om det regionale nivås rolle i den politiske styringen Et nytt regionalt styringssystem blir en krevende sak. Her har vi nå har satt i gang med høringsrunder rundt i landet med sikte på å få fram alle synspunkter. Vi håper å kunne legge fram en stortingsmelding om saken til høsten.

Videre har vi på gang en melding om den generelle regional- og distriktspolitikken, som vi håper på å få fram allerede i juni i år.

Og så arbeider vi som kjent med en melding om hovedstadsområdet. Den arvet vi fra den forrige regjering. Også den håper vi å få lagt fram til høsten.

I samarbeid med Miljøverndepartementet lager vi en ny plan- og bygningslov. Plandelen ligger foran i løypa, og det regnes nå med en lovproposisjon om denne delen til høsten. Bygningsdelen kommer neste høst.

Som dere skjønner blir det en travel tid både for departementets politiske ledelse så vel som for de faste ansatte.

Underveis i arbeidet ønsker vi å ha åpne linjer til kommunene, til aktørene i bygge- og eiendomsbransjen og til befolkningen generelt. Vi tar gjerne imot innspill og gode ideer når vi nå skal utvikle og konkretisere handlinger og tiltak.

Kommunenes økonomi
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006, det vil si Tillegg nr 1 til st.prp nr 1 (2005- 2006) viste den nye regjeringens økonomiske prioriteringer i første omgang. Som vel alle forstår, var det vanskelig å få til særlig store endringer på så kort tid etter valget, men vi fikk på plass et løft for kommuneøkonomien.

En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud over hele landet Skal kommunene klare å gjøre den viktige jobben vi ønsker, må de naturligvis ha gode økonomiske rammebetingelser. Dette er derfor et av de områdene vi har satset mest på. Vi foreslo og fikk vedtatt en reallønnsvekst i kommunenes frie inntekter på 5,7 milliarder kroner. Det er opp til kommunene hvordan de vil disponere disse midlene. Vi mener det er lokaldemokratiets styrke at det kan ta hensyn til de lokale forholdene der folk bor.

Opprusting av skoleanlegg er et viktig virkemiddel for å oppnå et bedre fysisk læringsmiljø i skolen. Derfor valgte vi å øke bevilgningen til rentekompensasjon for opprustning av skoleanlegg. Investeringsrammen er nå på totalt 13 milliarder kroner. Det vil si 3 milliarder mer enn i 2005. Rentekompensasjonen er på i alt 322 millioner kroner.

Dette økonomiske løftet i kommunene vil styrke skoler og barnehager, helse- og velferdstilbud, lokal kultur og fritidsaktiviteter. Alt dette er elementer som gjør hverdagen bedre for vanlige folk, og som kan bidra til å gjøre både små og store lokalsamfunn attraktive. Det gir samtidig jobber og utfordringer til dere i byggebransjen.

Neste runde om kommuneøkonomien er som sagt framlegging og stortingsbehandling av kommuneproposisjonen for neste år. Jeg skal ikke her invitere til noen diskusjon om den, men det er klart at vi vil følge opp en rekke problemstillinger.

Jeg vet at dere er spesielt opptatt av kommunens evne til å finansiere infrastruktur, både teknisk og sosial. Med styrket kommuneøkonomi og prioritering av områder som skole, barnehage og omsorg ser vi at kommunene vil kunne prioritere slike investeringer høyere. Men fortsatt vil de måtte prioritere strengt, og da vil nok økonomien ikke rekke til alle lokale ønsker. Utbyggerbransjen kan også ha andre og større forventninger enn det kommunen vil makte. Det må vi leve med.

Utbyggingsavtaler har av mange vært sett på som et mulig verktøy i kommunenes finansiering av infrastruktur. Her har Stortinget trukket opp noen grenselinjer som vi håper kan føre til større ryddighet. Det betyr at utbyggingsavtaler ikke får noen stor rolle i kommunenes finansiering av infrastruktur Jeg vil imidlertid nedenfor komme litt inn på utbyggingsavtaler som avtaleverktøy mellom kommunene og utbyggerne.

By – og regionalpolitikk
Seminaret skal fokusere på utbyggingen av boliger og andre bygg i pressområder. I stor grad er det de større byene og deres omegnskommuner som utgjør pressområdene. Dette belyser et nasjonalt balanseproblem; vi kan ikke la veksten skje helt uhemmet og på bekostning av distriktene. Vi ønsker i store trekk å opprettholde bosettingsmønsteret og å sikre en balansert utbygging av landet uten for store presstendenser. Politikken og tilhørende utbygging må favne hele landet.

La meg likevel begynne med bypolitikken. Regjeringen ønsker vekstkraftige byer som fungerer som en drivkraft i nasjonal og regional utvikling. Vi vil føre en offensiv politikk for å utvikle byenes fortrinn, kvaliteter og muligheter. Det betyr blant annet en sterk satsing på areal- og boligpolitikk, kollektivtrafikk, utdanning og kultur.

Hovedstadsmeldingen

Til høsten vil Regjeringen legge fram en hovedstadsmelding. Vi er opptatt av styringsutfordringene i Osloregionen, av hovedstaden som en drivkraft for økonomi og kultur i hele Norge, og av de særlige storbyutfordringene vi finner i Oslo. Departementet har et godt samarbeid på politisk og administrativt nivå med kommunene i Osloregionen om underlaget for en hovedstadsmelding.

Vi er opptatt av hvordan Oslo og Osloregionen kan bli en internasjonalt konkurransedyktig region. Samtidig vil vi legge vekt på hvordan staten kan legge til rette for å løse oppgaver knyttet til levekår, fattigdom, ulikhet på etnisk grunnlag, og trafikk og miljø. Derfor er samarbeid med disse kommunene om oppgaver knyttet til inkludering og integrering viktige spørsmål i hovedstadsmeldingen. Da opphopning av disse utfordringene er spesielt stor i Groruddalen, vil dette området bli gitt spesiell oppmerksomhet.

Storbyregionene

Hvis vi ser på situasjonen i Norge i dag, foregår det i stor grad en utveksling av personer, kulturelle impulser og ideer mellom by og land. Det er en tydelig trend at mange unge flytter inn til byen, men undersøkelser viser at så mange som 60 prosent flytter videre før de har fylt 35 år. De fleste av disse flytter når de stifter familie og ønsker seg større plass og bedre bomiljøer. En stor andel flytter ut til nabokommunene, slik at de fremdeles er en del av det samme arbeidsmarkedet.

Men dette er ikke likt over hele landet. De enkelte storbyregionene i Norge har ganske forskjellige strukturer når det gjelder befolkningsvekst og pendling.

I Oslo og Stavanger kommer nesten halvparten av arbeidsstyrken fra kommuner utenfor storbygrensene. I Bergen, Trondheim og Kristiansand kommer ca. 25 prosent av arbeidskraften fra områder utenfor kommunen, mens Tromsø og de andre storbyene er mer selvforsynte. Dette sier like mye om kommunegrenser som om pendleravstand.

Det blir unektelig et visst konkurranseforhold mellom byene i en region når det gjelder fordeling av befolkning, arbeidsplasser, infrastruktur og kulturinvesteringer. Og langt på veg kan en slik konkurranse være sunt. Det å løfte seg selv opp etter håret kan produsere nye ideer og bidra til innovasjon. Vi ser at mange små og store byer har tatt fatt på oppgaven med den fysiske opprustingen, for å bli attraktive både for dagens og framtidens innbyggere og brukere.

Utfordringer knyttet til boligkvaliteter

Fra Regjeringas side er vi opptatt av at det utvikles en bærekraftig helhet i lokalmiljøene. Med det mener vi for det første at det skal legges til rette for en miljøvennlig utbygging. Jeg vil si litt mer om det senere.

Vi mener også at alle ulike brukergrupper må få god tilgjengelighet og kan få glede av både private og offentlige tilbud. Det vil si at et utgangspunkt for planleggingen skal være universell utforming. Husbanken har allerede lagt inn universell utforming som kriterium for sitt nye grunnlån. Husbanken og Bygningsteknisk Etat samarbeider om et informasjonsprogram rettet mot byggesektoren og kommunene for å øke bevisstheten og kompetansen.

Og ikke minst er vi opptatt av at det skal utvikles god stedsutvikling og byggeskikk. I tillegg til de andre overordnede målene ønsker vi at de positive kvalitetene og særtrekk på det enkelte stedet skal gir føringer for utformingen av bygninger og fellesarealer. Dette kan bidra til å skape gode og levedyktige lokalsamfunn.

Plan- og bygningsloven

En stadig større del av forslagene til reguleringsplaner utarbeides i dag av private utbyggere. I en del kommuner er dette hovedregelen. Avgjørelser om tomtepolitikk, transportløsninger og boligsammensetning betyr mer for energibruken i samfunnet enn det hver av oss som forbrukere kan bidra med av for eksempel ENØK - tiltak. For å få til et mer bærekraftig samfunn må vi altså stille store krav til kommunene når det gjelder de overordnede planene.

Plan- og bygningsloven er det viktigste planleggingsredskapet for kommunen. Nå er vi nettopp i en situasjon hvor vi har gode muligheter til å utvikle lovgrunnlaget på en hensiktsmessig måte. Planlovutvalgets utredning fra 2003 er et viktig grunnlag, og Miljøverndepartementet har arbeidet videre med de forslagene som der ble fremmet.

Ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven

I Kommunal- og regionaldepartementet fikk vi sist sommer den andre utredningen fra Bygningslovutvalget, NOU 2005:12, ”Mer effektiv bygningslovgiving II”. Vi har i høst startet opp en prosess som skal ende opp i en lovproposisjon. Dette gir oss god anledning til å se plan- og byggesak samlet. Et av de elementene vi vil se nærmere på er planverktøy for å sikre at kommunen tar et helhetlig grep - ikke bare i kommuneplanen, men også på områdenivå.

Hovedhensikten med lovreformen er å effektivisere byggesaksbehandlingen. Utvalget har blant annet foreslått:

• en opprydning av bestemmelsene
• klargjøring av ansvarsforhold mellom det offentlige og private aktører
• forenkling av regelverket ved å fjerne kommunale vedtekter
• forenklinger av søknadssystemet
• effektivisering av ansvars- og kontrollsystemet
• større vektlegging av kommunalt tilsyn
• endringer av sanksjonssystemet
• skjerping av dispensasjonsregelen
• nye miljøkrav
• økt fokus på brannkrav.

I forslaget legges det også opp til en økt fokusering på universell utforming. Dette gjennom at hensynet er spesielt nevnt i formålsbestemmelsen til loven og at det vektlegges i så vel saksbehandlingsregler som bestemmelser om utforming. På denne måten skal hensynet til brukbarhet av bygninger og utearealer for alle realiseres i større grad i bygningsmassen.

Utredningen har vært ute til høring i høst med høringsfrist 1. desember. Det er kommet inn 162 høringsuttalelser. Vi jobber nå med å sammenfatte disse.

Inntrykket hittil av høringsuttalelsene er at de aller flest er fornøyd med det hovedgrepet som ligger til grunn for utvalgets forslag.

Vi tar sikte på å kunne presentere en proposisjon til Stortinget høsten 2007.

En av dere har sendt inn et forhåndsspørsmål som berører dette med samordning av plan- og bygningsdelen. Dette er en utfordring. Vi har gjennom flere år, ikke minst i utredningsfasen av dette omfattende lovarbeidet hatt et meget godt samarbeid med Miljøverndepartementet som forvalter plandelen.. Dette samarbeidet fortsetter nå under utarbeidingen av de aktuelle lovproposisjoner.

Utbyggingsavtaler
Utbyggingsavtaler har vært et sentralt tema de senere årene. Slike avtaler har vært og er viktige for å sikre bygging der en presset kommuneøkonomi ellers kan gjøre det vanskelig. Avtalene gir utbygger og kommune mulighet for å detaljere gjennomføringen av kommunale arealplaner i fellesskap. For eksempel kan avtalene si noe om boligprofilen. Det er viktig at avtalene er balanserte, og at utbyggeren ikke føler de er forhandlet framt under utidig press.

Som kjent vedtok Stortinget i fjor et lovforslag om utbyggingsavtaler. Da ble det trukket opp rammer for saksbehandlingen og innholdet i avtalene. Samtidig ba flertallet for at det skal være en begrensning i noen typer tiltak som kan inngå i en utbyggingsavtale. Det gjelder da spesielt sosial infrastruktur som skoler, barnehager og sykehjem. Dette har vært på høring, og departementet arbeider i disse dager med å ferdiggjøre forskriften. Slik det ser ut nå, vil løsningen være ganske lik forslaget som var på høring. Forbudet vil altså gjelde skoler, barnehager og sykehjem som det offentlige enten har lovpålagt plikt til å fremskaffe eller som det offentlige i hovedsak finansierer. Lovendringen og forskriften skal tre i kraft 1. juli i år.

Departementet skal også utgi en veileder til reglene. Denne lages i samarbeid med representanter fra kommuner og byggebransje, og skal gi praktisk veiledning. Veilederen vil være ferdig i god tid før ikrafttreden.

Byggekostnadsprogrammet
Vi har med glede registrert et stort engasjement for Byggekostnads­programmet. Dette er et program vi har overtatt etter den forrige regjeringen, men som vi klart støtter. Vi har tro på den praktiske innsatsen i programmet, som vi vil følge med spesiell interesse. Dette er ikke noe tradisjonelt forskningsprogram, styrt av Forskningsrådet eller myndighetene. Her har bransjen selv fått ansvar for å utforme konkrete mål og styre tildeling av midler. Programmet skal vare i 5 år, frem til 2009. Det er bevilget 16 millioner kroner over statsbudsjettet, både for 2005 og 2006. Bransjen er forpliktet til å yte et tilsvarende beløp. Til nå har programmet gitt støtte til over 20 prosjekter, hvor mer enn 50 ulike aktører fra byggenæringen er involvert.

Programmets mål er blant annet 50 prosent reduksjon i antall byggefeil og 10 prosent økt produktivitet i næringen. Dersom programmets ambisjoner oppfylles vil det komme alle deler av næringen til del, både i pressområder og i landet for øvrig. Økt lønnsomhet og reduserte byggekostnader vil på sikt også komme boligkjøperne til del, i form av redusert prisvekst på boliger.

I forbindelse med utbygging i pressområder vil lavere byggekostnader kunne medføre at prosjektene blir mer lønnsomme, og kanskje gjøre at flere prosjekter kan realiseres. Programmet er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom myndighetene og bransjen kan skape mange vinnere. Bransjen vil øke lønnsomheten, kvaliteten på nye bygg vil bli bedre, og boligkjøpere kan få et bedre produkt til en lavere pris.

Det ligger mange utfordringer i et slikt bransjestyrt program, og vi vil følge med for å sikre oss at vi har valgt å investere riktig. Bransjen må for eksempel være mer villig til å dele kunnskap og gode ideer med hverandre. Det kan være vanskelig å gi fra seg kunnskap. Kunnskap kan jo være et konkurransefortrinn, som man ønsker å holde for seg selv. Og det kan være vanskelig å formidle kunnskap på en enkel måte slik at det kan anvendes av andre, både små og store aktører. Det er ikke gitt at teknologi og kunnskap fremskaffet av en stor entreprenør kan gjøres nyttig for en byggmester på landsbygda. Vi har håp om at bransjen og programmet kan løse disse utfordringene på en god måte.

Byggsøk
Et viktig bidrag til å holde kostnadene nede er effektiv byggesaksbehandling. Der ser vi at ByggSøk, som drives av Statens Bygningstekniske Etat, kan være et meget godt hjelpemiddel. En undersøkelse viser at kommunene har gode erfaringer med byggesøknader som er fylt ut i ByggSøk, mens øvrige søknader oftere inneholder feil og må returneres. Det er derfor ressurser å spare ved å ta i bruk ByggSøk. Vårt mål for 2006 er at 80 kommuner skal tilby full elektronisk byggesaksbehandling. Da blir det viktig at også byggenæringen følger opp, og i større grad tar ByggSøk i bruk. Vi jobber med dette, og det har bl.a. vært satset på kursing i bruk av ByggSøk, i samarbeid med Boligprodusentenes landsforening.

Frister i byggesaksbehandlingen
Som kjent var den forrige regjeringen opptatt av den ofte lange saksbehandlingen i både bygge- og plansaker, og den fikk vedtatt lovbestemmelser om tidsbruk og konkrete frister. Statens Bygningsteknisk Etat følger opp dette arbeidet med jevnlige undersøkelser og resultatene er oppmuntrende. Og BE venter at det skal bli enda bedre. Ikke minst kan større bruk av Byggsøk føre til forbedringer. Det er slik at en får følelsen av at den daglige prioritering i de enkelte bygningsetater er blitt bedre, selv om sikkert mange fagfolk føler at de må gå på akkord med faglige krav og detaljer.

Boligpolitiske utfordringer
Over til boligpolitikken. Regjeringen ser boligpolitikken som en viktig del av velferdspolitikken, og det er vår jobb å utforme gode rammebetingelser sånn at alle kan bo godt og trygt. Men det er mange aktører på dette området, og det boligpolitiske arbeidet må gjennomføres i tett samarbeid med kommunene. Vi mener at vi setter kommunene bedre i stand til å føre en aktiv og sosial boligpolitikk, blant annet gjennom bedringen av kommuneøkonomien.

I Norge har vi generelt lykkes godt med å sikre god boligdekning og god boligkvalitet. Her ligger vi i verdenstoppen. Men vi har fortsatt noen problemer.

Et oversiktlig bilde av boligsituasjonen får vi fra den siste Levekårs­undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå som ble gjennomført på høsten 2004. Noen samleresultater har vært tilgjengelige fra Statistisk sentralbyrå siden sist sommer. Nå kommer det en omfattende rapport på boligområdet. Rapporten er laget av forskningsinstituttet NOVA, på oppdrag fra Husbanken og vårt departement. Her settes søkelyset på viktige forhold som knytter an til boligpolitiske prioriteringer, eksempelvis situasjonen når det gjelder utleie av boliger, tilgjengelighet, boutgifter og boligetablering.

Boligbyggingen
I enkelte områder ser vi at det er dårlig samsvar mellom de boligene som finnes og det behov befolkningen har. Det gjelder både størrelse, standard og pris. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at de tre største storbyregionene har en høyere andel små boliger og en lavere andel store boliger enn det som er vanlig ellers i landet. Dette gjenspeiles også i boligprisene. Kvadratmeter­prisen er kanskje lavere jo lengre ut fra sentrum man reiser, men boligene er også større og inngangsbilletten kan bli høy for den som skal etablere seg for første gang.

Regjeringen er opptatt av en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger både i storbyene og i omegnskommunene. Vi vil at det skal bli bedre balanse i boligtilbudet. Oslo har for eksempel varslet i sin kommuneplan at de vil legge til rette for at det bygges flere større boliger. Dette kan bidra til at flere barnefamilier kan bli boende også i byen, noe som er en voksende trend i alle de norske storbyene. Det er også positivt at det bygges flere mindre boliger, også utleieboliger, i de mindre kommunene. Da kan flere unge finne sin første bolig i sitt eget nærmiljø, og de behøver ikke nødvendigvis flytte inn til storbyene. Jeg ser av programmet at dere er opptatt av hvilken vei boligbyggingen går og dere har fått inn ekspertise til å spå om utviklingen.

Jeg skal ikke prøve meg som spåkvinne. Men det er klart at vi i departementet prøver å følge med i boligbyggingen. Vi er nå inne i en høykonjunktur når det gjelder boligbygging, og en del lurer på om det kan være tendenser til en såkalt boblesituasjon. Slike makroøkonomiske problemstillinger overlater vi til Finansdepartementet, men la det være klart at vi, på linje med dere, er interessert i en stabil og forutsigbar utvikling i boligbyggingen.

Vi er imidlertid enda mer opptatt av innholdet i boligbyggingen, og at den gir gode boliger som dekker viktige behov i samfunnet. Særlig grupper som ikke er økonomisk sterke kan ofte trenge hensiktsmessige boliger som ikke uten videre tilbys på bruktmarkedet. Særlig for eldre og uføre er det viktig at vi kan få fram et godt boligtilbud i form av tilgjengelige boliger.

Vi er nå særlig spent på hvordan Husbankens nye ordning med grunnlån vil bli tatt i mot. Den har vært et parallelt tilbud med den gamle låneordningen fram til siste årsskifte. Husbanken skal nå legge vekt på kvaliteter som tilgjengelighet og miljø i prosjektene. Vi håper virkelig at byggenæringen tar utfordringene her på alvor, og ser sine forpliktelser til å framskaffe en boligmasse som er godt brukbar for alle befolkningsgrupper – på lang sikt. Med lave renter og gode priser bør det være rom for å få inn slike elementer i boligene. Forbedringene må ikke minst komme i de nye boligene.

Bostøtte
Bostøtten er et viktig virkemiddel for å oppnå gode boligforhold for lavinntektsgruppene i samfunnet. Den er samtidig et viktig virkemiddel i arbeidet med å redusere fattigdom.

Noen husholdninger får behov for ekstra hjelp i kortere eller lengre tid for å skaffe seg eller beholde gode og trygge boforhold. Disse kan vi hjelpe med bostøtte. Regjeringen har hevet boutgiftstaket i bostøtten med 10 000 kroner i storbyene: Oslo, Bergen Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand. Dette vil gi mer i bostøtte til dem som bor i de områdene av landet med de høyeste boutgiftene. Anslagsvis vil 8 400 husstander vil motta inntil 8 000 kroner mer i året som følge av vedtaket.

Vi har også fastholdt forslaget om å fjerne arealkravet for husstander med grunn- og hjelpestønader, langvarig sosialhjelp og liknende. Bostøtten får med dette et betydelig løft, beregnet til 32 millioner kroner i 2006.

Vi ser imidlertid behovet for en grundigere gjennomgang av bostøtte­ordningen. Regjeringen vil derfor sette i gang et arbeid for å komme med forbedringer og forenklinger av ordningen, særlig i forhold til barnefamilier og aleneboende.

Bostedsløse
Men selv om vi har en rekke generelle virkemidler, så er det fortsatt noen som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Regjeringen vil ha fokus på de som er spesielt svakstilte: De bostedsløse. Den forrige regjeringen startet her opp et viktig arbeid, og det skal vi intensivere og videreføre da det er fortsatt mange uløste oppgaver, og det er viktig å forsterke innsatsen. Det er noen tendenser som uroer oss, og som vi må ta fatt i. For eksempel ser det ut til at kommunene omkring storbyene i større grad benytter seg av hospits enn andre kommuner. Bruk av hospitser er noe vi helst vil unngå.

Det ser også ut til at kommuner som ligger nær storbyene har færre kommunalt disponerte utleieboliger enn landsgjennomsnittet. Dette understreker behovet for at storbyene og nabokommunene samarbeider om tiltak og løsninger for denne gruppen.

En annen utfordring er at omfanget av bostedsløshet har økt i kommuner med mellom 10.000- og 39.000 innbyggere. Regjeringen vil derfor invitere også disse kommunene for fullt inn i arbeidet med strategien ”På vei til egen bolig”.

Husbanken har som oppgave å koordinerer arbeidet med strategien. Regjeringen har gitt høyeste prioritet til forebygging og bekjempelse av bostedsløshet innenfor det kompetansetilskuddet som Husbanken forvalter, Kommunene kan blant annet søke om tilskudd til pilotprosjekter og utviklingsprosjekter, for eksempel for å hindre utkastelser. Husbanken kan også bidra med å tilrettelegge med kommunenettverk, Vi mener at det er behov for flere spesielt tilpassede botilbud for bostedløse. Husbanken kan tilby boligtilskudd til dette formålet, og bostøtten er naturligvis også et viktig virkemiddel.

Men vi er klare på at strategien bare vil lykkes dersom det samarbeides på tvers av statlige og kommunale etater og horisontalt mellom statlige og kommunale forvaltningsnivåer. Private organisasjoner er viktige og også dere i byggenæringen blir involvert, blant annet i å få fram hensiktsmessige boligtyper.

Utleieboliger
I Norge er det vanligste å eie sin egen bolig, enten direkte eller gjennom et borettslag. Men det kan være mange gode grunner til å ønske å leie bolig. Regjeringen er derfor opptatt av at det skal være et tilstrekkelig tilbud av gode og trygge utleieboliger. Det dreier seg tross alt om mer enn hver femte husstand. Regjeringen mener at det et behov for et større spekter av utleieboliger. Men før vi kommer opp med nye, konkrete forslag her, må vi må ta oss tid til å utrede skikkelig, slik at en satsing blir mest mulig målrettet og effektiv. Også i denne sammenheng er vi åpne for innspill fra dere i eiendoms- og byggenæringen. Vi ønsker oss ikke minst profesjonelle, ryddige utleiere som kan tilby hensiktsmessige utleieboliger til en rimelig leie. Det har de mer av i andre land. Samtidig må dere være kunne levere gode og rimelige boliger til organisasjoner og myndigheter som etterspør hensiktsmessige utleieboliger for sosiale formål.

Husleieindeksen
Vi har for første gang fått publisert en ny nasjonal statistikk fra Statistisk Sentralbyrå over nivået på husleier i hele Norge. Det har til nå vært alt for dårlig oversikt over prisnivået og andre ting knyttet til leiemarkedet. Denne statistikken kan gi oss oversikt over utviklingen i leiemarkedet og informasjon om de forholdene som påvirker husleienivået. Ikke overraskende er det boligens beliggenhet og størrelse som påvirker husleia mest. Det er særlig Oslo og Akershus som skiller seg ut med vesentlig høyere leienivå enn resten av landet.

Husleietvistutvalget
Regjeringen har i budsjettet for 2006 videreført Husleietvistutvalget, som den forrige regjeringen hadde foreslått å legge ned. Dette har vært en prøveordning for å motvirke lang saksbehandlingstid og høye kostnader. Vi mener det fortsatt er behov for et slikt alternativt tvisteløsningsorgan, og vi foreslår å gjøre Husleietvistutvalget til en obligatorisk førsteinstans i stedet for forliksrådet, og å halvere saksbehandlingsgebyret ned til samme nivå som forliksrådet.

Miljøvern
Til slutt vil jeg si litt om Regjeringens satsing på mer miljøvennlig bygging. Mange departementer har oppgaver, virkemidler og tiltak som påvirker miljøtilstanden i boliger og bygg. Det er allerede lagt et godt grunnlag for videre satsing gjennom Miljøhandlingsplanen for bolig- og byggsektoren for perioden 2005-2008, som den forrige regjeringen lanserte. Her er det samlet og presentert mål og tiltak fra sentrale, statlige instanser som på hver sin måte arbeider for å fremme de gode miljøvalg i bygg.

Men regjeringen har et enda høyere ambisjonsnivå. De store miljøutfordringene i bolig- og byggsektoren er knyttet til energibruk, helse- og miljøfarlige stoffer og byggavfall.

Regjeringen har som mål å gjøre lavenergiboliger til standard. Vi vil skjerpe kravene til energibruk i boliger og andre bygg og stimulere til økt bruk av fleksible energisystemer. Bygningslovgivningen er sentral her, og forslag til endringer i teknisk forskrift vil bli sendt på høring i løpet av kort tid. Husbankens satsing på lavenergiboliger i samarbeid med Enova får også stadig mer oppmerksomhet.

Vi er opptatt av et godt og nært samarbeid med bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen for å få miljøhensyn integrert i boliger og andre bygg. Derfor har departementet, Husbanken og Statens bygningstekniske etat inngått et femårig samarbeid med Byggenæringens miljøsekretariat eller Byggemiljø som sekretariatet kalles. Aktørene i bygge- anleggs og eiendomsnæringen får stadig mer kunnskap om miljøvennlig bygging og drift av boliger og andre bygg. Men det stilles fortsatt lite krav i kommunene, og det er en lunken holdning blant mange boligsøkere. Det er åpenbart et stort behov for motivasjonstiltak, erfaringsinnhenting og informasjon om temaet.

Avslutning
Jeg har gitt et utsyn over en del av de viktigste utfordringene vi står overfor til kommune-, bolig- og byggesektoren. Det har ikke vært anledning til å gå i detaljer, og jeg tror heller ikke vi her skal grave oss ned i dem.

Statsråden legger stor vekt på en dialog med dem som har skoen på og som skal bruke de ordninger, lover og regler som departementet både foreslår og står for gjennomføringen av. Så derfor setter jeg stor pris på at dere legger fram deres syn på saker jeg har vært innom, og så langt det er mulig vil jeg svare på spørsmål.

Takk for oppmerksomheten så langt!