Artikkel sendt Dagsavisen 8. mai 2006.
Det er med stor glede jeg leser byråd Grethe Horntvedts innlegg i Dagsavisen 25.april. Horntvedt skriver "At alle som trenger det skal få bolig i Oslo. Ingen som selv ikke ønsker det skal bo på gata eller på hospits." Dette viser at Oslo kommune har ambisjoner og ønsker om å gjøre noe for de 1300 bostedsløse i kommunen.
Utfordringene er store og krever et godt samarbeid mellom stat og kommune. Jeg tok et første initiativ ved at kommunen fikk tildelt 12,5 millioner kroner like før jul.
Alle skal kunne etablere seg og bo trygt. Arbeidet med å bekjempe fattigdom står høyt på regjeringens dagsorden. Stat og kommune må spille på lag i gjennomføringen av boligpolitikken. Oslo kommune gjør mye bra gjennom aktiv bruk og videretildeling av statlige virkemidler fra Husbanken.
I 2005 fikk Oslo kommune betydelige statlige midler for å gi bostedsløse og vanskeligstilte et godt botilbud. Bostøtten som skal sikre botrygghet, er viktig. Bostøtte tildeles husstander med lave inntekter. Den totale bevilgningen på bostøtten er i 2006 på hele 2,2 milliarder kroner, og mellom 300 og 350 millioner kroner går til husstander i Oslo.
I tillegg satser regjeringen på startlån. Dette gunstige lånet brukes til å skaffe boliger for folk som har problemer med å etablere seg i egen bolig, og den gir kommunene mulighet til å finne gode lokale løsningene. I 2005 ble det tildelt lån for om lag 600 millioner kroner til innbyggere i Oslo, noe vi vil følge opp og prioritere også i år. Det har også vært høy aktivitet når det gjelder bruk av boligtilskudd. Tilskuddet finansierer både utleieboliger og eierboliger til vanskeligstilte husstander. I 2005 ble det gitt boligtilskudd for i underkant av 150 millioner kroner til utleieboliger og enkeltpersoner i Oslo.
Til tross for den store aktiviteten i Oslo kommune klarer vi ikke å nå behovet til den gruppen som har falt helt utenfor boligmarkedet. Arbeidet med å avskaffe bostedsløshet er en prioritert oppgave for regjeringen. Det ble kartlagt 5200 bostedsløse i Norge i 2003. Dette er et problem vi ikke kan være bekjent av i et av verdens rikeste land. En bolig er en grunnleggende forutsetning for all deltakelse samfunnet.
Norge holder seg til forskningsbaserte internasjonale definisjoner når omfanget av bostedsløshet skal kartlegges. Derfor er det ikke bare de som lever på gata som registreres. I definisjonen av bostedsløshet inkluderes også personer som ikke disponerer en egen eid eller leid bolig, og er henvist til tilfeldige boalternativ, eller oppholder seg på institusjon, fengsel eller lignende og ikke har bosted ved utskrivelse/løslatelse og dette vil finne sted om to måneder eller mindre. Som bostedsløs regnes også den som bor midlertidig hos venner og bekjente.
Av kartleggingen går det fram at de fleste bostedsløse har tilleggsproblemer som rusmisbruk og/eller en psykisk lidelse. De bostedsløse er med andre ord de svakeste i samfunnet, og har behov for en tilpasset bosituasjon og hjelp utover selve botilbudet. Dette er bakgrunnen for at fem departementer arbeider tett sammen i gjennomføringen av den nasjonale strategien På vei til egen bolig. Vårt mål er at alle skal kunne bo trygt og godt.
Regjeringen har som ambisjon å avskaffe hospits og andre midlertidige botilbud ved å tilby bostedsløse varige boliger. Før jul ble Oslo kommune tildelt en ekstra bevilgning på 12,5 millioner kroner. Pengene går til:
- Å kartlegge og iverksette tiltak for personer som bor ute mesteparten av året
- Å etablere tilpassede småhus på en eller flere tomter
- Å gi tilbud til asylsøkere uten lovlig opphold
De siste tallene vi har fått tyder på at bruken av midlertidige botilbud er økende. Vi trenger å ta i bruk den kunnskapen vi har til å etablere flere tilpassede og mer permanente botilbud til grupper i kommunens lavterskeltilbud, ofte kalt "hospits", og i forhold til andre som bor i boligtilbud av mer midlertidig karakter. Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt og er i full gang med å forbedre de statlige rammebetingelsene. Vi har også merket oss at omfanget av personer på kommunens venteliste for bolig er økende. Her har både staten og kommunen en utfordring.
Alle skal og kan bo. Det hele er avhengig av hvordan hjelpeapparatet rundt tilrettelegges. Vi ønsker en god dialog med kommunen om hvordan utfordringene kan løses.