Historisk arkiv

Orientering om bolig- og bygningspolitikken

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Foredrag av statssekretær Guri Størvold på Boligprodusentenes generalforsamling i Oslo 30. mai 2006.

Foredrag på Boligprodusentenes generalforsamling i Oslo 30. mai 2006.
 
Innledning

Først vil jeg takke for den hyggelige invitasjonen til Boligprodusentenes generalforsamling her i dag. Det er en glede å få komme hit og snakke med dere som representerer fagmiljøet og det utførende leddet. Dere er en viktig målgruppe for regjeringens bolig- og bygningspolitikk.

Regjeringens boligpolitikk er nedfelt i Soria Moria - erklæringen og det er enkelte prosesser jeg vet dere ønsker å få belyst her i dag. Jeg håper med dette innlegget at jeg i hvert fall kan imøtekomme noen av forventningene dere måtte ha.

Dere utgjør en samling erfarne fagfolk som kan bidra til at vi kan nå sentrale mål for bygningspolitikken. Da er det viktig for meg å lytte til hva dere har å si. Ikke minst om hvilke utfordringer som framstår viktigst, og råd om den statlige virkemiddelbruken.

Her i dag vil jeg i første rekke snakke om bygningspolitikken, som kanskje ligger dere nærmest. Husbanken er jo vårt viktigste boligpolitiske instrument, og jeg antar at adm.dir. Geir Barvik vil utdype nærmere om deler av boligpolitikken i sin presentasjon senere her i dag.

Det er satt av tre kvarter til foredraget. Jeg har lagt opp til at vi kan bruke noe av denne tiden til spørsmål og diskusjon i forlengelsen av det jeg sier.

ByggSøk

Vi ønsker å redusere antall skjema og forenkle saksbehandlingsrutiner for å bidra til et enklere Norge. Plan- og byggesaksbehandlingen er ofte meget komplisert med mye dokumentasjon og mange aktører involvert. Det ligger et stort potensial for effektivisering ved bruk av et verktøy som ByggSøk.

Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor, som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Brukerne skal få likeverdige tjenester av god kvalitet, tilpasset sine individuelle behov. Næringslivet skal oppleve forvaltningen som ryddig og ubyråkratisk.

Det er i dag 46 kommuner som offisielt tar imot elektroniske byggesøknader i Norge. Dette dekker nærmere 40 prosent av landets befolkning. Omtrent like mange kommuner tester ut systemet, og kan være tilknyttet innen kort tid. I 2006 er det en ambisjon om at 25 prosent av alle byggesaker skal gå gjennom ByggSøk, og at 80 kommuner skal tilby elektronisk mottak.

Statistikk fra Statens bygningstekniske etat viser at det nå er mer enn 12 000 byggesøknader som er fylt ut via ByggSøk. Dette gjelder både søknader som er sendt elektronisk og søknader som tas ut på papir og sendes til kommunen som ”vanlige” papirsøknader. Det nærmer seg 9000 søkere som er registrert i ByggSøk. Det er over 1300 signaturer som er sendt ut til foretakene.

Utfordringer framover

Rammebetingelsene for implementering av ByggSøk, med rask utvikling av ny teknologi, gir særlige utfordringer. Statens bygningstekniske etat må videreutvikle sine systemer, og sin organisasjon, for å møte den stadig økende etterspørsel etter erfaringer og kompetanse fra brukere. Forventningene til ByggSøk er store fra kommuner og næring. På denne bakgrunn har regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vedtatt en tilleggsbevilgning på 4,5 millioner kroner til Statens bygningstekniske etat.

ByggSøk er kommet langt på de årene som er gått. Utfordringene i tiden framover ligger i å få størst mulig utbredelse og bruk av produktene. Jeg vet at det nå jobbes mye mot byggebransjen for å bidra til opplæring i bruk av ByggSøk. Det er også kommet flere aktører på banen som snakker sammen om den videre utvikling. Foruten ByggSøk er dette: Forum for Innovasjon, HØYKOM, NITO, BuildingSMART, Statens Kartverk, Fagforbundet, KS, flere kommuner, og blant andre departementene Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Brukerne og byggenæringen

I ByggSøk har hele tiden behovene hos søker stått i sentrum: Noe av det viktigste er å få forutsigbarhet inn i saksbehandlingen. Bransjen har også uttalt at forutsigbarhet er det viktigste – ikke nødvendigvis å få resultatet raskest mulig, men at man må vite når resultatet foreligger slik at fornuftige framdriftsplaner kan settes opp. BE har gjennomført en brukerundersøkelse som viser at brukerne av ByggSøk jevnt over er veldig fornøyde med produktet.

Det er ikke tvil om at Boligprodusentene må få mye av æren for at ByggSøk har kommet langt i utviklingen, og er et vellykket prosjekt. Uten engasjementet til Boligprodusentene hadde dette neppe blitt noe av – dere var aktive pådrivere i oppstartfasen. Det er etablert et svært godt samarbeid med Boligprodusentene som vi er avhengige av i det videre arbeid.

Stedsutvikling og byggeskikk

Stedsutvikling er et satsningsområde for regjeringen, og vi vil sette i verk et distrikts- og regionalpolitisk krafttak. Ambisjonene er klare: Folk skal ha en reell frihet til å bosette seg der de ønsker. For å styrke verdiskapingen ønsker vi at hele landet skal tas i bruk. Vi skal medvirke til økt tilflytting til distriktene.

Kommunal- og regionaldepartementet har en helhetlig regionalpolitikk. Den favner fra arbeidet med storbyer, små og mellomstore byer og ikke minst en egen innsats rettet mot de mest utsatte områdene. I alle typer sentra ønsker vi fokus på stedsutvikling. Utvikling av attraktive tettsteder er viktig for å fremme trivsel og identitetsfølelse, og gjøre lokalsamfunnene attraktive for tilflytting og lokalisering av bedrifter. Dette er sentrale ambisjoner dersom vi skal få utløst ressursene i alle deler av landet, til beste for den enkelte og for samfunnet.

Om et par uker (16. juni) legger regjeringen fram en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken som konkretiserer mål og innsats for hvordan regjeringen skal arbeide for å fremme disse ambisjonene i denne stortingsperioden.

Vi har også satt ned et eget regjeringsutvalg for distrikts- og regionalpolitikken for å få bedre grep om samordning på felter som har stor betydning for regional utvikling.

Her i Norge er vi veldig opptatt av hvordan vi har det inni husene våre, og det er bra. Vi har vært mindre opptatt av hvordan det ser ut mellom husene, i det offentlige rom. Vi trenger å øke folks bevissthet om dette. Et godt velferdssamfunn må ha levende og identitetsskapende lokalsamfunn med god byggeskikk.

Attraktive steder fordrer stedutvikling

Og å skape slike attraktive lokalsamfunn fordrer et bevisst forhold til stedsutvikling. Denne hovedutfordringen er behørig omtalt i den kommende distrikts- og regionalmeldingen. Jeg vil ikke røpe alle detaljer her annet enn å understreke at stedsutvikling vil være en viktig strategi. Stedsutvikling har jo alltid vært en del av distrikts- og regionalpolitikken, men det er særlig de siste årene at stedsutvikling som regional utviklingsstrategi, har kommet fram i lyset.

Det er ikke bare de grunnleggende forutsetningene knyttet til arbeid, inntekt og tjenester som må være på plass for at folk blir boende eller flytter til stedet. Steders fysiske, funksjonelle og estetiske kvaliteter blir stadig viktigere for folk, sammen med boforhold, kultur og fritidstilbud. Det gjelder å skape positive utviklingsspiraler der stedsutvikling sees i sammenheng med andre lokale og regionale utviklingsprosesser.

Husbankens arbeid med stedsutvikling

Husbanken er sentral i arbeidet med stedsutvikling. Et satsningsområde i 2006 er å stimulere til stedsutvikling, byggeskikk og områdeutvikling med god kvalitet. Det innebærer at Husbanken skal ha økt fokus på stedsforming og stedsutvikling i små og mellomstore byer og tettsteder. Husbanken har utarbeidet en nærmere plan for innsats innen stedsutvikling som skal presenteres i juni i forbindelse med ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken.

Husbanken har mange oppgaver og er en viktig aktør for å sikre både et godt fungerende boligmarked, gode bomiljøer, boliger til vanskeligstilte, og ivaretakelse av miljøhensyn, universell utforming og byggeskikk. Husbanken bidrar dermed til at steder får både en sosial og økologisk bærekraftig profil, og at boliger og omgivelser blir universelt utformet. Prinsippet om universell utforming innebærer at bomiljøer og møteplasser i størst mulig grad skal kunne brukes av alle, slik at alle sikres samme mulighet til deltakelse og livsutfoldelse.

Siden den nye ordningen med grunnlån i Husbanken ble innført 1. juli 2005, har Husbanken godkjent over 2000 nye boliger for grunnlån til oppføring. Over 80 prosent av disse boligene oppfyller kravene til ulike kvaliteter innenfor universell utforming, miljø og energi eller byggeskikk. Dette er gode bidrag til stedsutviklingens sosiale aspekter, og tilrettelegger for trygge og gode bomiljøer med en variert befolkningssammensetning.

Husbankens regionale modell, med nært samarbeid med den enkelte kommune, gir gode muligheter for å få til gode stedsutviklingsprosesser.

Husbankens byggeskikkarbeid

Husbanken er også et nasjonalt kompetansesenter for god byggeskikk. Byggeskikkarbeidet omfatter ikke bare boliger og bygg, men også det bygde miljø som helhet, dvs. møteplasser og det offentlige rom. De viktige dimensjonene i byggeskikkarbeidet er god håndverksmessig kvalitet, funksjonalitet, god arkitektur, universell utforming, miljø og hensyn til omgivelsene. Husbanken bidrar dermed til en bærekraftig stedsutvikling.

Husbanken avholder regionale kurs om byggeskikk i samarbeid med kommuner og næringsliv og støtter utdanningstilbud. Husbanken har også sekretariatsansvar for Statens byggeskikkpris. Hedersprisen deles ut årlig til byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk. Et av satsningsområdene for Husbankens arbeid med byggeskikk i 2006 er stedsforming og områdeutvikling i små og mellomstore byer og tettsteder.

God byggeskikk er investering i fremtiden. Vi tror at bygg og omgivelser med god kvalitet vil bli tatt bedre vare på, og behovet for kostnadskrevende vedlikehold og fornyelse blir mindre. Får vi frem de positive kvalitetene og særtrekkene på det enkelte sted, kan dette gi føringer for en god utforming av bygninger og fellesarealer. Dette kan bidra til å skape gode og levedyktige lokalsamfunn.

Byggekostnader

Jeg regner med at dere kjenner til Byggekostnadsprogrammet som er byggenæringens og statens felles løft for å redusere veksten i byggekostnadene. Boligprodusentenes medlemmer er en viktig målgruppe. Programmet ble etablert av den forrige regjeringen, og den nye regjeringen har valgt å støtte det videre. Det legges opp til en felles investering mellom næringen og staten på ca. 110 millioner kroner fordelt over fem år. Staten har nå til sammen bevilget 32 millioner kroner over de to siste årene. Det er satt i gang mange aktiviteter, og vi forventer større oppmerksomhet om denne satsingen til neste år når programmet begynner å presentere resultater fra aktivitetene.

Jeg tror vi deler bekymringen over stadig økende byggekostnader. I departementet er vi kanskje mest bekymret for at økte byggekostnader skal øke prisveksten på boliger, som igjen vil gjøre det vanskelig for enkelte å etablere seg i egen bolig. Men vi ser også at høye og økende byggekostnader gir andre problemer, ikke minst for næringen selv. Dersom programmets ambisjoner oppfylles vil bransjen øke produktiviteten og redusere antall byggfeil. Økt lønnsomhet og reduserte byggekostnader vil på sikt også komme boligkjøperne til del, i form av redusert prisvekst på boliger. Programmet er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom myndighetene og bransjen kan skape mange vinnere. Bransjen vil øke lønnsomheten, kvaliteten på nye bygg vil bli bedre, og boligkjøpere kan få et bedre produkt til en lavere pris.

Tomtepolitikk

God tilgang på tomter er viktig for å opprettholde et riktig nivå på boligbyggingen. Flere aktører i byggebransjen har kunnet fortelle om unødig tidsbruk og kostnader ved kjøp og salg av tomter, spesielt i pressområder. På bakgrunn av dette har departementet fått utarbeidet tre utredninger det siste året. Utredningene har i hovedsak gått ut på å bedre informasjons- og kunnskapsgrunnlaget for aktørene slik at beslutninger om kjøp og salg av tomt kan skje på en ryddig og oversiktlig måte.

Byggforsk har utredet mulighetene for å etablere en tomteprisindeks, som kan være et nyttig verktøy for å følge prisutviklingen. Konklusjonen deres var at en slik indeks ville bli kostbar å etablere, og trolig har liten nytteverdi for aktørene. Etter anbefalinger fra dette arbeidet fikk vi Universitet på Ås til å gjennomføre en utredning hvor de så på mulighetene for å etablere et mer begrenset prisregister for tomter. Konklusjonen her gikk i samme retning: et prisregister er dyrt å etablere, og har trolig liten nytteverdi. Econ Analyse har i en tredje utredning sett nærmere på forhold rundt inngåelse av avtaler om kjøp og salg av tomter. De konkluderte blant annet med at det kan være behov for en veileder om tomtekjøp, for eksempel en avtaleveileder. En god veileder kan hjelpe mange aktører i dette markedet til å gjøre de riktige valg og beslutninger ved kjøp og salg av tomt. Dersom boligprodusentene også mener at det er behov for en slik veileder hos medlemsbedriftene så ta det gjerne opp med departementet. Så vil vi vurdere om departementet kan bidra på noen måte.

Jeg kan også informere om at Husbanken for tiden utreder nærmere om låne- og tilskuddsordninger rettet mot kommunene slik at de kan føre en mer offensiv tomtepolitikk. Jeg vet at noen ønsker seg mer aktive kommuner, og at kommunal tomtetilrettelegging kan bidra til en stabil tilgang av byggeklare tomter. Kommunene har jo denne valgmuligheten i dag, og kan etablere egne tomteselskap dersom de ønsker det. Spørsmålet Husbankens skal utrede er om det er behov for statlige finansieringsordninger i slik sammenheng. Husbankens tilrådinger vil jeg komme tilbake til når de foreligger en gang i løpet av året. Spørsmålet om kommunene skal være mer aktive i tomtetilrettelegging bør kanskje også ses i sammenheng med utformingen av en ny plandel av plan- og bygningsloven, som Miljøverndepartementet nå arbeider med. Planlovutvalget har som kjent foreslått et nytt plansystem som blant annet innebærer en styrking av kommuneplanleggingen.

Lovreglene om utbyggingsavtaler trer i kraft 1. juli, sammen med den nylig vedtatte forskriften som forbyr sosial infrastruktur i avtalene. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor nettopp gitt ut en veileder med råd til kommuner og utbyggere om hvordan utbyggingsavtaler kan inngås innenfor rammen av reglene. Veilederen er skrevet i samarbeid med representanter fra kommunene og byggebransjen. Formålet er å gi en oversikt over reglene og en praktisk veiledning om hvordan avtaler bør inngås og hva de kan inneholde.

Lov og forskrift om utbyggingsavtaler setter klare grenser for hvilke forpliktelser private aktører kan påta seg i en avtale med en kommune. Bidragene må være nødvendige og stå i saklig sammenheng med byggetiltaket. Formålet med de nye reglene er å bidra til forutsigbarhet og rettferdighet når slike avtaler inngås.

Eierseksjonsloven – parkering

Jeg har blitt utfordret spesielt til å si noe om eierseksjoner og parkering.

Seksjonering skjer ved at en begjæring om seksjonering sendes til kommunen som skal kontrollere at eierseksjonslovens vilkår er oppfylt. Kommunen gir i så fall en seksjoneringstillatelse. Begjæringen blir deretter tinglyst sammen med kommunens tillatelse.

Kommunen skal godkjenne en seksjoneringsbegjæring dersom vilkårene i eierseksjonsloven er oppfylt. Eierseksjonsloven har en rekke vilkår for å kunne seksjonere en eiendom, blant annet stilles det krav til avgrensningen av bruksenhetene og hvilke arealer som skal være felles for alle sameierne.

I mange større utbygningsprosjekter er det spørsmål om hvordan man kan organisere parkeringsplassene i et eierseksjonssameie.

Hvordan bør man kunne organisere parkeringsplassene?

Det må foretas en avveining av motstridende hensyn:

- Sett fra myndighetene side er det ønskelig at parkeringsplasser som kreves i forbindelse med oppføring av et bygg oppfyller eiendommens parkeringsbehov.

- Sett fra sameiers side er det ønskelig å sikre seg rådigheten over en parkeringsplass dersom vedkommende betaler for denne parkeringsplassen.

- Sett fra utbyggers side er det ønskelig å få dekket utgiftene til bygging av parkeringsplasser.

Hvordan kan parkeringsplasser organiseres i forbindelse med seksjoneringen?

Avhengig av den konkrete sak åpner eierseksjonsloven hovedsakelig for følgende muligheter for organisering av parkeringsplasser:

1- tillegge parkeringsplassene som tilleggsdeler til bestemte seksjoner: dvs at parkeringsplassen blir en del av den enkelte sameiers seksjon

2- parkeringsplassene er fellesareal: dvs at styre/sameiermøte disponerer over parkeringsplassene

3- parkeringsplassene inngår i en egen næringsseksjon med eget gårds- og bruksnummer: dvs at flere sameiere og/eller andre kan kjøpe seg inn som deleier i næringsseksjonen.

Løsning 1 er som regel en ønsket løsning både for sameier og utbygger. Hvilke begrensninger er det i reglene for at en parkeringsplass kan inngå som en tilleggsdel til en seksjon?

I forarbeidene til eierseksjonsloven i Ot. prp. nr. 33 (1995-1996) uttales det på side 28:

Er det f.eks. fem biloppstillingsplasser på en eiendom som inneholder 10 bruksenheter, og parkeringsplassene i byggetillatelse er forutsatt å tjene beboernes behov for parkering, kan ikke plassene inngå som deler av bruksenhetene, da dette for alltid ville avskjære de øvrige seksjonene muligheten for biloppstillingsplass.

Denne uttalelsen i forarbeidene er blitt forstått slik at dersom det er flere seksjoner (mao leiligheter eller næringsseksjoner) enn det er parkeringsplasser som er krevd i forbindelse med byggingen, kan parkeringsplassene ikke tillegges en seksjon som tilleggsdel. Departementet er blitt forespurt av Boligprodusentene om departementet fastholder denne forståelsen. Dette er nå til vurdering i departementet, og vi vil komme tilbake med et svar på dette.

Regjeringen er opptatt av miljø, og energiforbruk er en faktor som i stor grad påvirker miljøet. I det siste har vi i departementet jobbet mye med energi, og dere er kanskje spente på hva det skal føre fram til helt konkret. Helt konkret kan jeg ikke være nå, men jeg skal gå inn på noen punkter som forhåpentligvis er hva dere etterspør.

Tilknytning til fjernvarme

Jeg har også blitt spurt om å kommentere tilknytningsplikten til fjernvarme. Jeg regner med at spørsmålet gjelder plan- og bygningsloven § 66a. Hvis det er gitt konsesjon til fjernvarmeanlegg, kan kommunen etter den bestemmelsen gi en vedtekt som pålegger tilknytning til anlegget. Jeg vet at et slikt krav noen ganger oppfattes som unødvendig fordyrende. Det hevdes også at gevinsten ved et krav om fjernvarme blir mindre hvis kravene til energieffektivitet i bygg skjerpes, slik Soria-Moria erklæringen legger opp til.

Jeg vil kort si at vi anser fjernvarme som et viktig supplement til andre energikilder. Fjernvarme vil være en lavutslippsløsning når det gjelder CO2, og kan gi gevinster ved gjenvinning av avfall. Tilknytningsplikten for bygg innenfor konsesjonsområdet er viktig for å sikre lønnsomheten til produksjonsanleggene, siden anleggene trenger en sikker base av abonnenter. En for stor fokusering på byggekostnader alene vil tilsi at få ville knytte seg til anlegget frivillig, selv om fjernvarme kan lønne seg på sikt ved at driftskostnadene reduseres. Det vil fortsatt være nødvendig med en påleggs-hjemmel, men hvordan denne skal utformes vil bli vurdert i det lovarbeidet vi nå er i gang med.

Regjeringen er opptatt av at gode miljøløsninger velges ved nybygging, drift og forvaltning av boliger og andre bygg. Kommunal- og regionaldepartementet samarbeider med BAE- næringen om Byggemiljø, det femårige programmet for å få bygg, boliger og anlegg mer miljøvennlige. Energibruk i bygg er ett av de temaene vi i departementet har vært særlig opptatt av den seinere tida. Som kjent skal forslag til nye energikrav i byggeforskriften på bred høring om svært kort tid.

Lavere energibehov i nye boliger og bygg

I Soria Moria- erklæringen har regjeringen satt som mål å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming, stimulere til økt bruk av nye, fornybare energikilder og gjøre lavenergiboliger til standard.

Regjeringen tar nå et langt skritt for å nå disse målene ved å foreslå at byggeforskriftens energikrav skjerpes. Det foreslås en egen bestemmelse i byggeforskriften om bruk av ny, fornybar energi der dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv. På samme måte som i dagens regelverk skal energikravene gjelde ved omfattende rehabiliteringer i eksisterende bebyggelse. Kommunal- og regionaldepartementet skal sende forslaget til ny byggeforskrift ut på høring om kort tid. Nye regler vil tre i kraft 1. januar 2007 med en overgangsordning til 1. januar 2009 der nye og gamle regler gjelder side om side.

Småhus med energikrav på?

I de nye energikravene foreslås regulering av energibehovet i nybygg, uavhengig av hvilke energiforsyning man velger. Med dette forslaget retter vi opp en svakhet ved dagens energikrav der man kan velge dårligere isolasjonsløsninger hvis man f eks installerer varmepumpe. En varmepumpe kan gå i stykker eller brukes feil, og da sitter huseier igjen med et dårlig isolert bygg med et unødig høyt energibehov.

De nye reglene sikrer at ny bygningsmasse bygges med gode og langlivede energikvaliteter. Energibehovet reduseres for alle typer bygg med en viss prosent. Det innføres krav til bedre ventilasjonsløsninger og minstekrav til isolasjonsstandard for alle boliger og bygg, med unntak av laftede boliger. God isolasjon er viktig for å redusere varmetap og sikre god termisk komfort.

Energitiltakene lønner seg

Nybygg skal bli så bra som mulig innenfor akseptable økonomiske rammer. Det har vært en forutsetning i arbeidet med forslaget at ekstrainvesteringene til energitiltakene skal være privatøkonomisk lønnsomme. Det er rimeligere å bygge blokkboliger, og for andre typer bygg blir regnestykkene enda gunstigere.

Klimagassutslippene reduseres med 0,15 millioner tonn hvert år

Energibruken i bygningsmassen står for opptil 15 prosent av CO2- utslippene i landet. Norge har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser og har gjennom tilslutning til Kyoto- avtalen forpliktet seg til å gjøre en innsats på dette området. Hvor mye utslippene reduseres som følge av nye energikrav er avhengig av hvilken energikilde som vil bli benyttet. Anslag viser at CO2- utslippene fra nybyggingsvirksomheten reduseres med ca 0.15 millioner tonn hvert år. Etter ti år vil den årlige utslippsreduksjonen utgjøre 1.5 millioner tonn. Til sammenligning er Norges samlede utslipp fra alle kilder beregnet til 55 millioner tonn CO2- ekvivalenter.

Statens forurensningstilsyn har utført analyser av lønnsomheten ved ulike typer tiltak som kan redusere klimagassutslippene. Disse analysene fremhever energiøkonomisering i bygg som ett av de mest lønnsomme tiltakene for å oppfylle våre Kyoto- forpliktelser.

Oppfølging av EU- direktiv om bygningers energibruk

De nye energikravene er også et ledd i oppfølgingen av direktivet om bygningers energibruk som ble vedtatt i EØS-komiteen, 23. april 2004. EU stiller ikke krav til ambisjonsnivået i energikravene, men kun at det fastsettes nasjonale minstekrav og at alle energiposter som er nødvendig for drift av bygninger, inngår i beregningen. I tillegg til nye energikrav omfatter direktivet blant annet også krav om å innføre en ordning med energisertifisering av bygg. Dette har Olje- og energidepartementet ansvar for. Fristen for å innføre direktivet i EU/EØS-området var 4. januar 2006, men foreløpig har bare et fåtall land overholdt denne fristen.

Sparer nesten et Alta kraftverk per år

Den foreslåtte skjerpingen av byggeforskriften vil resultere i at det årlige energiforbruket på landsbasis reduseres med 500 millioner KWh. Dette tallet omfatter bare den reduserte energibruken knyttet til nybyggingsvirksomheten og inkluderer ikke innsparingen i nye i fritidsboliger over 80 m2. I tillegg kommer energisparingen som skjer gjennom omfattende rehabilitering i eksisterende bygningsmasse. 500 millioner KWh tilsvarer det årlige energiforbruket for ca 25 000 boliger. Til sammenligning produserer Alta kraftverk årlig 625 millioner KWh.

Markedet er modent for endring

Markedets interesse for boliger med redusert energibehov er klart økende. I avisene har vi den siste tiden kunnet lese at folk er mer engstelige for økte strømpriser enn for en økning av renten på boliglån. Husbanken og Enova har en satsing på lavenergiboliger som har bidratt til at det de siste årene er bygd minst 3000 boliger med et energibehov på ca 100 KWh/m2 år. I lavenergiprosjektet Huseby Amfi i Stjørdal skal total energibruk ikke overskride 75 kWh/m² år. Ett av de store ferdighusfirmaene kan vise til en sterk økning i salget av sitt tilbud om boliger med lavt energibehov. I 2005 utgjorde slike boliger 3.5 prosent av solgte enheter mens andelen for 1. kvartal 2006 har økt til 25 prosent.

De siste årene har eiendomsutviklere satset mye på å utvikle energivennlige næringsbygg ut fra ambisjoner om redusert energibruk og lavere driftskostnader. Nydalen i Oslo er et godt eksempel på dette. Her er det investert i en varmepumpebasert energisentral som produserer både varme og kjøling. Prosjektet er det største av sitt slag i Europa.

Markedet er godt kjent med at nye energikrav er på trappene. Allerede i 2004 ble dette varslet i forbindelse med at EUs direktiv om bygningers energibruk ble innlemmet i EØS- lovgivningen.

Tre mnd. høringsfrist- eget høringsmøte i juni

Vi legger stor vekt på en åpen prosess og god kommunikasjon med høringsinstansene før nye byggeforskrifter blir vedtatt. Forslaget til nye bestemmelser vil bli sendt på høring om noen få dager. Høringsnotatet legges ut på hjemmesidene til Kommunal- og regionaldepartementet og Statens bygningstekniske etat. Kommunal- og regionaldepartementet vil også invitere til et høringsseminar i juni for å legge fram forslaget og bidra til en bred meningsutveksling om saken.

Utbyggingsavtaler

Lovreglene om utbyggingsavtaler trer i kraft 1. juli, sammen med den nylig vedtatte forskriften som forbyr sosial infrastruktur i avtalene. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor nettopp gitt ut en veileder med råd til kommuner og utbyggere om hvordan utbyggingsavtaler kan inngås innenfor rammen av reglene. Veilederen er skrevet i samarbeid med representanter fra kommunene og byggebransjen. Formålet er å gi en oversikt over reglene og en praktisk veiledning om hvordan avtaler bør inngås og hva de kan inneholde.

Lov og forskrift om utbyggingsavtaler setter klare grenser for hvilke forpliktelser private aktører kan påta seg i en avtale med en kommune. Bidragene må være nødvendige og stå i saklig sammenheng med byggetiltaket. Formålet med de nye reglene er å bidra til forutsigbarhet og rettferdighet når slike avtaler inngås.

Avslutning

Jeg håper jeg har fått belyst et interessant utvalg av temaer innenfor regjeringens bolig- og bygningspolitikk, og at dere samtidig har fått svar på noe av det dere ønsket her i dag. Dere i Boligprodusentene er viktige samarbeidspartnere i utformingen av regjeringens boligpolitikk, og vi lykkes best ved å dra lasset i samme retning.

Jeg regner med at Husbankdirektøren vil gå nærmere inn på gjennomføring og virkemiddelbruk i tilknytning til deler av det jeg har tatt opp. Likeså går jeg ut fra at direktøren i KS kommer nærmere inn på ByggSøk. Som jeg sa innledningsvis ønsker jeg å bruke resten av tiden jeg har fått, til spørsmål og diskusjon i forlengelsen av det jeg nå har presentert dere.

Takk for oppmerksomheten så langt og lykke til videre med generalforsamlingen her på Lysebu!