Historisk arkiv

Perspektiver for utviklingen i Osloregionen og hele landet - Regjeringens arbeid med hovedstadsmeldingen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Innledning ved statsråd Åslaug Haga på rådsmøtet i Osloregionen den 30. mai 2006.

Innledning på rådsmøtet i Osloregionen 30. mai 2006.

Regjeringen vil bidra til å styrke hovedstadsregionens kvaliteter og fortrinn.

Det vil vi gjøre innenfor rammene av en differensiert og balansert regionalpolitikk. Som dere vet står jeg her både som minister for småsteder og storbyer.

Det er min overbevisning at Oslo har en avgjørende rolle å spille i norsk samfunnsutvikling. En sterk Osloregion er til fordel for hele landet når vi skal møte en global økonomisk konkurranse. Jeg vil være opptatt av at vi kan skape et godt samspill mellom det som skjer i hovedstaden og de andre regionene. For eksempel er det viktig at kunnskapsmiljøene i Oslo kommer hele landet til gode.

Regjeringen arbeider på mange fronter for å sette vår politikk ut i livet. Mange saker vil være viktige for dere. La meg bare summere opp noen saker vi i KRD har ansvar for:

  • kommuneøkonomien
  • innsatsen for å bekjempe bostedsløshet
  • distrikts- og regionalmeldingen
  • forvaltningsreformen
  • hovedstadsmeldingen

De to siste ser vi i sammenheng, og har valgt å legge fram hovedstadsmeldingen etter meldingen om forvaltningsreform.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om forvaltningsreformen til høsten.. Reformen skal være et reelt svar på utfordringene fylkeskommunen i dag har knyttet til legitimitet, handlekraft og rollen som regional utviklingsaktør. Reformen må få et omfang som sikrer en varig løsning for det regionale nivået. Det forutsettes at oppgaver, makt og myndighet overføres til de nye regionene, samtidig som endringer og konsekvenser vurderes for hele forvaltningen. Forvaltningsreformen skal blant annet bidra til et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene.

Hovedstadsmeldingen vil komme etter forvaltningsmeldingen og følge den opp – bl.a. utdype styringsutfordringene i Osloregionen og hvordan de henger sammen med regionens muligheter og spesielle utfordringer. Det er utredet flere alternative styringsmodeller for Osloregionen på oppdrag fra departementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Jeg vil oppfordre dere til å fortsette den gode dialogen med det siktemål å kunne enes om en forvaltningsløsning i Osloregionen. Det legges opp til samme prosess for Osloregionen (Oslo og Akershus) som for resten av landet når det gjelder inndelingsspørsmålet. Endelig tilråding fra regjeringens side om forvaltningsløsning for Osloregionen, vil komme i ot.prp i 2008.

Hovedstadsmeldingen: Utgangspunkt

Hovedstaden har gode framtidsmuligheter, og vi kan se dem fra tre vinkler:

  • Godt livsmiljø for innbyggerne
  • Kjerne i en bærekraftig og internasjonalt konkurransedyktig storbyregion
  • Attraktiv hovedstad i samspill med hele landet

Som kjerne i en sterk region og som hovedstad og senter i norsk økonomi, kulturliv og kunnskapssamfunn spiller Oslo en viktig rolle i det norske samfunn. Det er i hele landets interesse at hovedstaden og Osloregionen utvikler seg som attraktiv by og region.

Oslo er et befolkningsmessig og økonomisk tyngdepunkt for Norge. Oslos utvikling kan være en drivkraft for hele landet. Oslo har storbyens mangfold som grunnlag for kreativitet og nyskaping. Osloregionen er med og gir hovedstaden den tyngden som trengs når det er konkurranse mellom storbyregioner.

Det spesielle med å lage en hovedstadsmelding er at vi kan drøfte regjeringens politiske prinsipper og tiltak i et romlig perspektiv – se dem sammen med Oslos og Osloregionens behov.

Som statsråd vil jeg gi dere noen budskap, som gjelder både den sterke regionen, de sosiale og kulturelle utfordringene og det politiske samarbeidet som bør utvikles:

  • Regjeringen anerkjenner Oslos rolle på mange samfunnsområder.
  • Oslo og Osloregionen har svært gode forutsetninger både for verdiskaping og høy livskvalitet for innbyggerne.
  • Osloregionens internasjonale konkurransestyrke må utnyttes bedre.
  • Det er viktig å videreutvikle sosiale fellesskapsløsninger.
  • Inkludering av innvandrerne i samfunnet er en sentral oppgave som må bygge på en bevisst politikk både fra staten og kommunene.
  • Både økonomiske, kulturelle, sosiale og miljømessige fortrinn kan utnyttes for å bygge Osloregionens attraktivitet.
  • Myndighetene i Osloregionen må sammen ta ansvar for at utviklingen og rammene for samarbeid i Osloregionen skal bli bedre.
  • En god hovedstad oppnår vi med samarbeid mellom Oslo og staten.
  • Hele landet kan tjene på et bedre samspill by/land.

Hovedstadsutfordringer

Her i Oslo rådhus er vi i sentrum av den eneste storbyregion av europeisk format i Norge. Veksten i Oslo og den nære byregionen i Akershus er tegn på en attraktiv by.

De utfordringene vi har her er både de samme som andre kommuner deler og noen spesielle som henger sammen med størrelse og sentralitet. Her kan vi for eksempel tenke på levekårsforskjeller, vekstproblemer, og såkalte eksterne virkninger av den høye aktiviteten. Noen virkninger har Oslo selv, andre får Akershus og andre i området rundt.

Utfordringene er først og fremst deres egne: Oslos, Osloregionens.

Staten har også ansvar – både sektoransvar og ansvar for rammevilkår for kommunene og andre myndigheter og oppgaver regionalt og lokalt. Utfordringene kan ha en eller flere adresser, men det er nyttig å se dem i sammenheng. La meg sette navn på noen:

Konkurransedyktighet

  • å utnytte potensialet for verdiskaping

Miljø og transport

  • å styrke kollektivtransporten - fordi vekst og høy økonomisk aktivitet øker presset på areal, transport og miljø

Sosiale utfordringer

  • inntektsnivået er høyt, men forskjellene er større enn ellers i Norge
  • storbyen gir god livskvalitet, men ulikhetene i levekår er alvorlige
  • sosialt, økonomisk og miljømessig balanse utfordres av sterk vekst
  • en økende befolkning med innvandrerbakgrunn gjør inkludering og integrering til en sentral utfordring

Styringsutfordringene

  • hovedstadsregionen er funksjonelt sammenvevd, men administrativt oppdelt og har derfor regionale styringsutfordringer
  • utnytte potensialet i Osloregionen bedre med sterkere samarbeid og overordnet styring.

Regjeringens arbeid med viktige utfordringer for Osloregionen skjer på mange plan. For eksempel arbeider vi med inkluderings- og integreringspolitikk, med spørsmål om opplæring i norsk språk, vi satser for å gjennomføre barnehageløftet og kunnskapsløftet sammen med dere i kommunene, det vil komme handlingsplaner mot fattigdom og rus. Mange av disse sakene har særlig relevans for Oslo og Osloregionen, og det er mye å snakke om her. Som kommunalminister er jeg interessert i det meste som har med kommunene å gjøre – selv om andre statsråder har sektoransvaret. For eksempel er jeg sterkt opptatt av at vi nå får til et samlet løft for bedre levekår og miljø i Groruddalen. Det vil kreve innsats fra mange statlige sektorer, og skal skje i samarbeid med kommunen – som i Oslo indre øst .

Dessuten: For å oppnå det beste må en også være klar over sine svakheter, hindringene på veien og hvordan mange faktorer henger sammen i en helhet. Derfor skal vi selvsagt ikke overse verken skyggesider eller de sosiale utfordringer vi står overfor.

Vi vil presentere regjeringens ønske om en attraktiv, inkluderende og bærekraftig hovedstad. Innenfor en differensiert regionalpolitikk må alle regioner utnytte sine konkurransefortrinn, og i Oslos sammenheng er økt fokus på internasjonal konkurransekraft særlig viktig. Derfor følger jeg i dag opp hovedlinjen i programmet for denne konferansen og setter fokus på verdiskaping og på styringsutfordringene.

Hovedstadsmeldingen skal gjennomgå muligheter og utfordringer i hovedstaden og Osloregionen. Vi vil lage en positiv hovedstadsmelding – med vekt på hva vi vil oppnå.

Vi har spennende utfordringer for verdiskapingen i Osloregionen:

  • forutsetningene for innovasjon og verdiskaping er svært gode
  • men resultatene er middels
  • ringvirkningene for andre regioner er ikke gode nok
  • næringslivet utnytter de globale mulighetene for dårlig

Men la oss ta med et viktig utgangspunkt: Oslo er attraktiv

  • som et mangfoldig urbant miljø
  • som et kulturelt tyngdepunkt
  • har storbyfortrinn ut fra mange økonomiske kriterier
  • det store regionale arbeidsmarkedet er en styrke

Å utvikle stedskvalitetene i Oslo og resten av regionen kan styrke attraktiviteten.

Høy livskvalitet for innbyggerne er også viktige forutsetninger for næringslivets konkurranseevne og for hovedstadens rolle som et norsk vindu mot verden. Trygghet er et fundamentalt gode og stat og kommune må bidra i samarbeid om kriminalitetsforebygging. Åpent sosialt klima, toleranse og gode velferdsordninger er fortrinn for en nordisk storby som Oslo.

Jeg vil gjerne ha synspunkter på hva som er de viktigste bidragene staten og regjeringen kan gi for å styrke hovedstadens og Osloregionens attraktivitet. Jeg ser for meg at staten og Oslo og Osloregionen har sterke felles interesser knyttet til internasjonal profilering, utvikling av hovedstadens stedskvaliteter og markering av Oslo som en tydelig kulturby – både fordi vi har tradisjoner, fordi vi har bred kulturell aktivitet og fordi staten setter inn store kulturmidler her. Dette er derfor tre ting jeg kan tenke meg vi kan ta opp i hovedstadsmeldingen.

Oslo har et økonomisk potensial som må utnyttes bedre

Oslo har store muligheter i den nye kunnskapsøkonomien med gode universitets- og høgskolemiljøer, en stor andel av landets forskningsressurser, avanserte teknologiske miljøer, stort innslag av kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting og et rikt kulturliv. At regionen er sterkt integrert gir den et stort arbeidsmarked – og det er en av dens største fortrinn. Ansvaret for å utnytte dette potensialet ligger hos Oslo selv, hos næringslivet, hos universitetet og i samarbeidet mellom aktørene i Osloregionen. Selvsagt har også regjeringen og staten et ansvar.

Menneskenes kreative evner er vår viktigste kapital for videre økonomisk utvikling, og det reiser utfordringer som gjelder både internasjonal konkurranse om spisskompetanse og hvordan alle grupper i Oslos mangfoldige befolkning utnytter sine evner i verdiskapingen. Å kvalifisere befolkningen – alle som kan og vil – til produktivt arbeid er en viktig forutsetning for framtidig verdiskaping, offentlig oppgaveløsing, livskvalitet for alle som gjerne vil utnytte sine evner og et bærekraftig velferdssamfunn.

Hvorfor blir ikke det økonomiske potensialet utløst så godt som vi kunne tro når vi ser på Oslos og regionens fortrinn?

I SWOT- analysen som departementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i samarbeid har fått gjennomført er det pekt på svakheter for denne regionen:

  • lokalisering i den internasjonale periferien
  • sterk hjemmemarkedsorientering
  • høyt pris- og kostnadsnivå
  • lite FOU i næringslivet
  • mangel på innovasjonskapital
  • ingen nasjonal territoriell strategi

Vi kan ikke slå oss til ro med slike svakheter – selv om vi for eksempel bare får være glade for hvor i verden vi er lokalisert, og ta vårt utgangspunkt der. Det er selvsagt også viktig at vi i regjeringen holder orden i den økonomiske politikken og gir næringslivet gode konkurransevilkår i sin alminnelighet.

Fra mitt ståsted er det er viktig at vi alle arbeider systematisk for å hente ut de praktiske resultatene av Osloregionens potensialer. Det hevdes at Norge er et prototype -land (gode ideer kommer ikke lenger enn til et stadium der en lager en prototype eller modell av det som kan gjøres). Til og med kan vi regne med at prototypene blir til produksjon, sysselsetting og fortjeneste andre steder. Det ligger utfordringer på mange plan her, men generelt må vi i Norge bli dyktigere på å gå hele veien fra ide til produkt til marked. Vi må forstå marked og markedsføring bedre, vi må ha gode opplegg for finansiering og risikodekning. Dette landet har godt med kapital, og vi må få en bedre organisering slik at den kan utnyttes. Vi må skape bedre kontakter mellom forskere, miljøene med nye og gode ideer og de som er kjent med produksjon og markedsføring. Endelig ser vi behovet for å stimulere forskning og utvikling i regi av det private næringslivet. Her arbeider regjeringen med en plan for å stimulere FOU-innsatsen i næringslivet. Her har det svenske næringslivet en helt annen innstilling, og Stockholm er derfor en ledende region i denne sammenheng.

Uansett er det nå en oppgave å arbeide systematisk med å utnytte potensialet for nyskaping – og i denne delen av landet vil et stort ansvar falle på Oslo og Osloregionen selv. Jeg har sett at det er gjort et godt arbeid i Hovedstadsprosjektet for å legge nytt grunnlag for samarbeid om innovasjon og verdiskaping i Osloregionen.

Jeg ser dette både som et godt initiativ, jeg har forstått at det er lagt stort engasjement ned i arbeidet, det er et eksemplarisk samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forsknings- og universitetsmiljøene. Det er et arbeid vi kan vente gode ringvirkninger av i regionen og hos bedriftenes samarbeidspartnere i andre regioner.

Jeg har merket meg at Hovedstadsprosjektet peker ut sterke klynger som en vil satse på å videreutvikle og styrke.

Fem slike klynger er: Maritim – Energi og miljø – IKT – Life Science (biologi og medisin) – og Design/Kultur/Samfunn.

Den tenkingen som dere har utviklet i Hovedstadsprosjektet om å bygge på egne forutsetninger og skape sterkere klynger er god.

Regjeringen vil også bidra til å styrke verdiskapingen i Osloregionen og til å gjøre den til en internasjonalt mer konkurransedyktig region. Jeg tenker meg at vi fra statens side kan støtte opp om dette arbeidet fra ulike vinkler, og nevner her:

  • Støtte videreføring av Hovedstadprosjektet for å styrke næringsklyngene og samarbeidet mellom myndigheter, forskning og næringsliv i Osloregionen.
  • Støtte regionalt utviklingsarbeid og samarbeid i regi av fylkeskommunene og Oslo kommune – og hvis rammene for regionalpolitikken blir økt, også øke bevilgningene.
  • Satse på forskning og nyskaping og bedre tilgang på risikokapital, og mer forpliktende samarbeid.
  • Sikre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft - bl.a. rekruttering av eksperter fra utlandet og å ta i bruk ressursene til mennesker med innvandrerbakgrunn.

Vi kan også se regjeringens mål for integrerings- og inkluderingspolitikken i sammenheng med verdiskapingen i Osloregionen. Vi vil sikre at innvandrere raskest mulig bidrar med sine ressurser i samfunnet, at det ikke utvikler seg et klassedelt samfunn på etnisk grunnlag, og at innvandrere og etterkommere får like muligheter som andre i samfunnet. På den måten kan vi sikre at vi kan ta i bruk alle kvalifikasjoner – og det trenger denne regionen.

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen skal legges frem til høsten. Fokusområdene i handlingsplanen er arbeid, oppvekst, språk og utdanning, likestilling, og deltakelse. Regjeringen vil også legge fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering til høsten.

Å løse styringsutfordringene i Osloregionen

Regjeringens forvaltningsreform skal legge til rette for et levende folkestyre og robuste kommuner og regioner som utnytter lokale og regionale fortrinn til beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet. Dette vil gi et nytt utgangspunkt for drøftingen av styringsutfordringene vi har i Osloregionen.

Styringsutfordringene i Osloregionen må løses slik at vi kan oppnå en bærekraftig byutvikling (miljømessig, økonomisk og sosialt). Vi trenger godt samarbeid mellom myndigheter sentralt, regionalt, lokalt og private aktører.

Beslutninger som fattes ett sted har store konsekvenser andre steder i regionen. Både sett fra et demokratisk og et effektivitetsmessig synspunkt er det derfor viktig at beslutninger blir reelt samordnet eller avgjøres av organer som har helhetsvirkningene for øye. Gjennomgang av oppgavefordeling og forslag til ny planlov skal gi grunnlag for en bredere og bedre regional samordning for hele storbyregionen.

OECDs studie av Stockholm-regionens muligheter er blitt presentert her i dag. Den gir oss en god påminnelse om viktige forhold vi står midt oppe i når vi skal utarbeide hovedstadsmeldingen. OECDs rapport om framtidsutsiktene til Stockholm, har konklusjoner som gjerne kunne blitt uttalt om situasjonen for vår hovedstad. Med et fritt sammendrag lyder de:

  • For å opprettholde eller styrke sin internasjonale posisjon må regionen mobilisere ressursene i samfunnet rundt felles mål (både offentlige og private ressurser).
  • Regionen har et klart behov for reform av styring og samarbeidsmønstre – slik at en slik felles mobilisering av ressurser er mulig.
  • Politisk lederskap er nødvendig for å gjennomføre slik reform.
  • Næringslivet må ha et aktivt engasjement og involvere seg.
  • Stockholm kan ikke ta reformene alene, de må være ledd i en nasjonal strategi.

På tross av at institusjonelle forhold ikke er like i Sverige og Norge, står altså hovedstedene oppe i ganske like situasjoner – og vi deler vel utfordringene med storbyregioner i hele Europa. Derfor skal vi erkjenne at dette er komplisert og ta oss noe tid. Det er viktig at aktørene i regionen fortsetter en god dialog – med oss i regjering og departement og ikke minst med hverandre.

Slik jeg ser det ivaretar ikke dagens organisering og ansvarsfordeling behovet for en god demokratisk styring og kontroll av offentlige oppgaver. Styringsutfordringene gjør seg sterkest gjeldende innen regionale areal- og transportoppgaver i regionen og er sterkt knyttet til de lovpålagte oppgavene som i dag skal løses av kommuner og fylkeskommuner.

Viktige oppgaver gjelder også tilrettelegging for verdiskaping.

Et hovedproblem er manglende samarbeid på tvers av geografiske grenser og nivåer – for eksempel når det gjelder regionale areal- og transportoppgaver. Et viktig spørsmål er hvordan samordning kan skje i forhold til en del oppgaver staten har, for eksempel knyttet til transportsektoren. Styringsutfordringene dreier seg i noe mindre grad om tjenesteproduksjon i velferdssektorene.

I Osloregionen legger også kommuner og fylkeskommuner vekt på et tettere samarbeid om verdiskaping og en internasjonalt konkurransedyktig region. Styringsutfordringene i regionen må løses slik at dette samarbeidet får tyngde.

Sentrale hensyn for regjeringen ved løsningen av styringsutfordringene er at:

  • en framtidige regional organisering skal bidra til bedret regional oppgaveløsning og styrke grunnlaget for verdiskaping i Osloregionen (KRD)
  • regjeringen vil videreføre dialog med Osloregionen, og konkret forslag til forvaltningsløsning i Osloregionen bør vente til våren 2008 sammen med den øvrige regioninndeling (KRD)

Hovedstadsmeldingen

  • skal ikke løse Oslos eller Osloregionens problemer

Det skal dere gjøre. Men staten har et ansvar – og også ansvar på spesielle sektorer
Staten skal gi rammebetingelser som passer til lokale og regionale utfordringer
Jeg vil se politikken i et romlig perspektiv - sammen med dere.

Dere som er samlet her i dag har som felles oppgave å styrke og utnytte denne regionens sterke sider og fortrinn.

Regjeringen vil støtte opp om, videreutvikle og hjelpe med å løfte fram initiativ til verdiskaping i Osloregionen. Selv om regionen generelt sett har nok kapital og ressurser, vil regjeringen og statlige organer kunne spille en viktig rolle for å utløse nye framtidsrettede tiltak. Det blir viktig å skape et mer systematisk samarbeid over lengre tid. Regjeringen vil ta sin del av denne rollen.