Regjeringens bygningspolitikk

Kommunal- og regionaldepartementet har hovedansvaret for kommunalpolitikk, distrikts- og regionalpolitikk og bolig- og bygningspolitikk. Regjeringen, og ikke minst Kommunaldepartementet, arbeider nå på spreng med en lang rekke viktige saker av stor betydning for kommuner og lokalsamfunn.

Jeg skal ta for meg noen hovedlinjer i Regjeringens politikk som jeg mener dere kan være interessert i å høre, og saker vi har på gang. Vi arbeider som kjent med en ny plan- og bygningslov som jeg vil si noe om. Jeg vil også nevne litt om arbeidet med forskrifter og nye energikrav til bygninger. Arbeidet med ByggSøk og inntrykk fra BEs brukerundersøkelse kommer jeg innpå. Regjeringen er opptatt av byggeskikk og stedsutvikling, som jeg også vil si noen ord om.

To av våre viktigste verktøy i gjennomføring av bolig- og bygningspolitikken er Husbanken og Statens bygningstekniske etat. Av disse er det bare BE som har fått egne dager oppkalt etter seg. BE-dagene er blitt en institusjon, og det er mange som holder av disse dagene i kalenderen. Her har BE lykkes i å skape en god og stor markedsplass mellom sentrale og lokale myndigheter på byggesak. En arena hvor dere kan lytte til og lære av hverandre.

Ny regjering, ny politikk: hva skjer?

Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor, som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Brukerne skal få likeverdige tjenester av god kvalitet, tilpasset sine individuelle behov. Næringslivet skal oppleve forvaltningen som ryddig og ubyråkratisk.

Av større saker på gang kan jeg nevne:

• kommuneproposisjonen, med retningslinjer og budsjett for 2007 (kommer 12.mai)
• stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken, etter planen ferdig juni i år
• Fylkeskommunen, regionalisering, stortingsmelding om nytt forvaltningsnivå til høsten
• melding om hovedstadsområdet, ”arvet” fra forrige regjering, planlagt lagt frem for Stortinget til høsten.

Kommunenes økonomi

Regjeringen styrket kommunenes økonomi i statsbudsjett for 2006. Dette var et klart signal om den nye regjeringens økonomiske prioriteringer.

Vi vil styrke lokal velferd og bidra til optimisme i Kommune-Norge. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud over hele landet. Skal kommunene klare å gjøre den viktige jobben vi ønsker, må de naturligvis ha gode økonomiske rammebetingelser. Dette er derfor et av de områdene vi har satset mest på. Vi foreslo og fikk vedtatt en økning i kommunenes frie inntekter på 5,7 milliarder kroner. Det er opp til kommunene hvordan de vil disponere disse midlene. Vi mener det er en styrke at prioriteringer og beslutninger om bruk av midlene tar hensyn til lokalbefolkningens ønsker.

Dette økonomiske løftet i kommunene vil styrke skoler og barnehager, helse- og velferdstilbud, lokal kultur og fritidsaktiviteter. Alt dette er elementer som gjør hverdagen bedre for vanlige folk, og som kan bidra til å gjøre både små og store lokalsamfunn attraktive.

Ny Bygningslov

Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å sikre kvalitet i bygninger og det bygde miljø. Vi er nå i en situasjon hvor vi har gode muligheter til å utvikle et nytt og godt lovgrunnlag på dette området.

Miljøverndepartementet kommer med forslag til ny plandel til loven nå til høsten. Et av elementene Miljøverndepartement ser nærmere på er planverktøy for å sikre at kommunen tar et helhetlig grep - ikke bare i kommuneplanen, men også på områdenivå. De gjør også en særskilt vurdering av kommunenes dispensasjonsmyndighet i strandsonen. På dette tema er det mulig det kommer en lovproposisjon allerede nå denne våren.

Kommunal- og regionaldepartementet kommer etter planen med forslag til ny bygningsdel til loven høsten 2007.

Dette betyr to løp i lovarbeidet. Men det er ikke riktig å si at disse løpene går adskilt. Jeg vil understreke at departementene gjennom flere år, ikke minst i utredningsfasen av dette omfattende lovarbeidet, har hatt et meget godt samarbeid. Lovarbeidene skjer i en tett og god dialog mellom de to departementer. Og vi benytter nå anledning til å se plan- og byggesak samlet.

Dere vil få en egen og mer detaljert presentasjon av Bygningslovutvalgets forslag og hva høringsinstansene har ment senere i dag. Jeg har festet meg ved noen utvalgte tema som jeg vil presentere i kortversjon.

Bygningslovutvalget har blant annet foreslått:

1. En opprydning av bestemmelsene

Det er ikke lett å lese dagens lov. Lovteksten i plan- og bygningsloven har vært kritisert av mange, blant annet fordi paragrafene ligger litt ”hulter til bulter” og fordi språkbruken i enkelte bestemmelser oppfattes som vanskelig. Noen bestemmelser er utdaterte og unøyaktige. Og sentrale bestemmelser er plassert i forskrift de senere år. Dette gir dårlig oversikt.

På bakgrunn av dette har utvalget foreslått flere språklige forenklinger og opprydding i bestemmelsene. De legger opp til en kronologisk og mer logisk oppbygging av paragrafene, ved å la bestemmelsene følge en normal saksflyt for en byggesak. Viktige forskriftsbestemmelser foreslås tatt inn i lovtekst. Alt dette skal bedre lesbarheten og brukervennligheten.

I høringsuttalelsene er dette grep som er lite omstridt.

2. Klargjøring av ansvarsforhold mellom offentlige og private aktører

Utvalget foreslår bestemmelser som skal gi en klarere rollefordeling i byggesaker. Det gjelder forholdet til andre myndigheter, til ansvarlige aktører og til privatrettslige forhold. De sentrale spørsmålene som ønskes tydeliggjort er:

• Hva skal bygningsmyndighetene befatte seg med?
• Hvor går grensen mot privatrettslige forhold?
• Og hvor går grensen mellom bygningsmyndigheten og myndigheter etter annet lovverk?

Når det gjelder avgrensingen mot privatrettslige forhold har utvalget foreslått en egen bestemmelse om dette. Dette er likevel kun en klargjøring. Det vil si at gjeldende praksis lovfestes.

Et annet privatrettslig forhold er konfliktløsing mellom parter i en byggesak. Dette er i prinsippet ikke kommunenes anliggende. Men alle som har jobbet med byggesaker vet at tidlig konfliktløsing kan forebygge klager, og at klager gir merarbeid og utsatt bygging. Her foreslår utvalget en mulighet for at kommunen kan iverksette mekling i byggesaker, dersom kommunen ønsker det.

Utvalget foreslår også at krav om avfallsplan i byggesaker flyttes fra forurensningsloven til plan- og bygningsloven.

Høringsinstansene er overveiende positive til klargjøring av roller og ansvar, mens noen kommuner ønsker seg tydeligere avgrensninger enn det utvalget har foreslått i sin lovtekst.

3. Forenklinger av søknadssystemet og saksbehandling

Jeg mener det er en utfordring å lage et godt søknadssystem. Et system som er mer logisk enn dagens, og kanskje med færre spor. Og samtidig tilrettelegge for parallell behandling av plan- og byggesak.

Utvalget foreslår to spor. Enten er et tiltak søknadspliktig, eller så er det unntatt. Meldingsordningene foreslår de å fjerne. Til erstatning innfører de en gruppe søknadspliktige tiltak hvor tiltakshaver selv kan påta seg alle oppgaver.

De foreslår også en egen paragraf om tidsfrister. Sakskategorier som har tidsfrister i dag, slik som meldinger og enkle tiltak, blir på denne måten opprettholdt gjennom reglene om tidsfrister.

I tillegg foreslår de mulighet for en del felles prosesser i plan- og byggesak, slik som nabovarsling, saksbehandling og behandling av klage.

4. Effektivisering av ansvars- og kontrollsystemet

Utvalget foreslår blant annet økt bruk av uavhengig kontroll av prosjektering, og lovbestemt plikt til uavhengig kontroll av både prosjektering og utførelse på kritiske områder.

Teknisk Ukeblad og Aftenposten har lagt følgende påstand i statsrådens munn: ”Kommunene kan få tilbake deler av ansvaret for bygningskontroll”. La meg gjøre det klart: dette har ikke Åslaug sagt. Det hun har uttalt er at departementet ønsker å opprettholde dagens system, men at det arbeides med justeringer.

Reglene om kontroll og tilsyn vil bli nøye gjennomgått i det videre lovarbeidet. Ved reformen i 1997 ble som kjent ”Bygningskontrollen” overført fra kommunene til foretakene. En rekke av høringsinstansene har etterlyst bedre kontroll og et mer aktivt kommunalt tilsyn. Slik jeg ser det er et fungerende kontrollsystem en bærebjelke i arbeidet med å sikre at det blir oppført gode bygg med langlivet kvalitet. Ansvarssystemet i plan- og bygningsloven bygger på tillit. Aktørene i en byggeprosess forutsettes å utføre sine oppgaver i tråd med loven innenfor det ansvarsområde de har påtatt seg. Men slik er det ikke alltid. Utfordringen her er å lage gode systemer som sikrer en tydelig ansvarsplassering, effektiv kontroll, og som bidrar til å redusere antall byggfeil.

Utvalget ønsker som sagt å opprettholde hovedlinjene i dagens systemet. Justeringene som departementet arbeider med går blant annet ut på at ansvaret og oppgaver med kontroll skal tydeliggjøres. Regler om kommunalt tilsyn skal gjennomgås. I tillegg vurderes det mer effektive reaksjonsmåter mot ansvarlige foretak som ikke kan eller vil oppfylle det ansvar de har påtatt seg.

5. Større vektlegging av kommunalt tilsyn

Utvalget foreslår også egne paragrafer for kommunalt tilsyn, der både plikten til å føre tilsyn og tilsynets innhold blir klargjort, samt plikt for kommunen til å rapportere til sentrale myndigheter. De foreslår at tilsynet skal bestå i å påse at de ansvarlige utfører sine oppgaver slik de skal. For øvrig legger de opp til stor frihet for kommunen i hvordan tilsynet organiseres og gjennomføres.

Det er også verdt å nevne at utvalget ønsker en økt fokusering på universell utforming. På denne måten skal hensynet til brukbarhet av bygninger og utearealer for alle realiseres i større grad i bygningsmassen.

Det er kommet inn ca. 160 høringsuttalelser. Og nyttige bidrag fra mange kommuner. Departementet jobber nå med å sammenfatte disse.

Inntrykket hittil av høringsuttalelsene er at de aller fleste er fornøyd med hovedgrepet som ligger til grunn for utvalgets forslag. En logisk oppbygging av bygningsdelen og en sortering av formelle og materielle krav i loven, vil føre til at loven blir enklere å lese og forstå. Vi takker for alle gode høringsinnspill, og lover jeg å komme tilbake med forslag til en ny og bedre lov senhøsten neste år.

BEs brukerundersøkelse

Tross høy og økende byggeaktivitet om dagen ser det ut til at dere holder godt unna når det gjelder behandling av byggesaker. BEs brukerundersøkelse for 2005 bekrefter langt på vei dette bildet. BE vil selv presentere detaljer fra undersøkelsen, men jeg har merket meg noen positive trekk og noen utfordringer:

• Kommunene overholder tidsfristene

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid ligger godt under fastsatte tidsfrister for søknader. Det er få kommuner som har måttet tilbakebetale gebyr for oversittelse av fristene.

• flere kommuner driver tilsyn
• og kommuner som driver tilsyn gjør det i ca. 9 prosent av sakene

Kommunens tilsyn er viktig for å ivareta kvalitetskravene i loven. Det kan spores en liten økning i tilsynsaktiviteten. Store kommuner er de flinkeste, mens mellomstore kommuner kommer etter. Tallene tyder på at de små kommunene sliter noe med å komme i gang. Jeg registrerer også at kommunene etterspør bedre informasjon om tilsyn. BE har påbegynt arbeid med en ny veileder om temaet. Men det er ingen grunn til å vente på denne. Kommunene skal føre tilsyn. Så dere som ikke allerede fører tilsyn: begynn nå!

• Byggsøk har fornøyde brukere

Regjeringen støtter mange prosjekter for å forenkle og tilgjengeliggjøre informasjon på best mulig måte for brukerne. ByggSøk startet opp i 2000, og har vært med på å dra denne utviklingen i riktig retning. Systemet er et viktig bidrag for å effektivisere prosessene og informasjonsflyten i byggesaker, og på mange måter et fyrtårn i myndighetenes arbeid for å skape en enklere hverdag for brukerne av offentlige tjenester.

Jeg går ut fra at alle dere nå vet hva ByggSøk er, og hvilke muligheter systemet tilbyr. Jeg skal ikke gå i detaljer. Det overlater jeg til BE.

Men for å snakke i store overskrifter: ByggSøk er et produkt som bidrar til å nå målene om en tilgjengelig, moderne og effektiv offentlig sektor. Noen stikkord i denne sammenheng er:

Standardisering av informasjon, veiledning ved utfylling av søknad og standardisering av søknadsmateriellet. Dette bidrar til å forenkle utfyllingen og sikre kvalitet på søknadene. Riktig utfylt søknad gjør den etterfølgende behandlingen lettere.

Døgnåpen forvaltning. Innhenting av informasjon og utfylling/innsending av søknad kan utføres når som helst, uavhengig av kommunens åpningstider. Dagens brukere forventer å finne nødvendig informasjonen på internett. God og lett tilgjengelig informasjon over internett vil også avlaste kommunenes arbeid med å veilede brukerne ”ansikt til ansikt”.

Bruken av ByggSøk er sterkt økende. De siste tallene fra BE viser at 42 kommuner nå tar imot elektroniske byggesøknader. Siden dette overveiende er store kommuner så dekker de ca. 38 prosent av landets befolkning. Ytterligere 40 kommuner er i startgropa, og jeg håper å ha disse på plass så snart som mulig. Målet for 2006 er at 80 kommuner skal tilby full elektronisk byggesaksbehandling. Vi trenger aktive brukere som både kan markedsføre systemet og bidra til å foredle det.

Utfordringen i tiden fremover blir altså å øke bruken av ByggSøk. Jeg vet at det jobbes mye mot byggebransjen med opplæring i bruk av ByggSøk bygning. Dere i kommunene oppfordres til å arrangere kurs for næringen og andre brukere. BE stiller med foredragsholdere som hjelper dere i gang.

BEs brukerundersøkelse bekrefter at brukerne er relativt godt fornøyd med ByggSøk. Den bekrefter også et betydelig forbedringspotensial hos byggenæringen. 30-40 prosent av søknader og meldinger er så mangelfulle at kommunen ikke kan behandle dem. Her er det opplagt at det kan effektiviseres. Byggenæringen har hovedutfordringen, men dere kan også bidra gjennom god veiledning og informasjonsarbeid, og ved å stimulere til mer bruk av ByggSøk.

Jeg ønsker meg en raskere utvikling, spesielt for små og mellomstore kommuner, både når det gjelder tilsyn og bruk av ByggSøk. Og det er viktig å understreke i denne sammenheng at en raskere utvikling er avhengig av en fortsatt aktiv og engasjert innsats fra dere.

Byggesaksbehandleren

Vanskelige regler og lang saksbehandlingstid har nok satt sitt preg på folks oppfatning av byggesak og kommunens saksbehandler. Dere som arbeider med byggesak til daglig vet at bildet er mer nyansert.

Kommunenes rolle som bygningsmyndighet er sentral i lovverket. Kommunen kan ses på som en slags garantist for at reglene etterleves. Tross utvikling av moderne hjelpemidler og elektronisk saksbehandling så er det ennå høyst nødvendig med innsats fra saksbehandlere. Saksbehandleren skal ikke bare ha god kunnskap om reglene, men også formidle og bruke kunnskapen på en god måte overfor brukerne. Det gjelder reglene for å sikre kvalitet i bygg, inkludert reglene for å sikre kompetanse hos aktørene i byggenæringen, og reglene for å sikre gode prosesser. Men saksbehandleren skal også kunne de lokale regler for arealbruk og bebyggelse gitt i kommunens egne planer. Og når det gjelder regler gitt i kommunens arealplaner har kommunen et spesielt veilederansvar. Kommunene må kunne formidle og tolke sine egne regler på en entydig og forståelig måte.

Byggesaksbehandleren utfører en viktig jobb i gjennomføringen av regjeringens bygningspolitikk, og i gjennomføringen av kommunens areal- og utbyggingspolitikk. Det er en krevende jobb, hvor man skal ha kunnskap på mange nivå. Og det er en jobb hvor man ofte kan føle seg klemt mellom lokalpolitikernes ønsker, statlig regelverk og brukernes krav. Jeg synes det er viktig og riktig at dere får annerkjennelse for den jobben dere gjør.

At kommunens byggesaksbehandler også kan være en spennende person bekreftes ved at Norsk filmfond har gitt 3,5 millioner kroner i tilskudd til en ny serie som produseres for NRK1, et såkalt ”liksom-dokudrama”. Handlingen utspilles i kommunens plan- og bygningsetat. Departementet har allerede forsynt produksjonsselskapet med materiale i form av gamle ”gulnede” forskrifter og rundskriv. Så vi kan garantere at serien har autentiske rekvisita. Men vi har selvsagt ingen kontroll på handlingen.

Serien skal få navnet ”etaten”. Hovedpersonen er en byggesaksbehandler som motvillig er blitt avdelingsleder. Den store oppgaven er effektivisering og økt servicenivå i etaten. – Er det noen som kjenner seg igjen? – Jeg kjenner ikke handlingen for øvrig. Men vi får en viss anelse om hva dette kan være når hovedrollen spilles av komikeren Atle Antonsen.

Høy byggeaktivitet – økte kostnader - Byggekostnadsprogrammet

2005 var et svært godt år for byggenæringen og det var et rekordår for boligbyggingen. Det ble satt i gang bygging av nær 32 000 boliger, det høyeste igangsettingstallet siden 1983. En høy og stabil boligbygging er bra for byggenæringen, og for tilknyttet virksomhet. Det er også bra for virksomhet og utvikling i kommunene, selv om det kan bety et større arbeidspress på kommunenes byggesaksbehandlere. Det er i utgangspunktet aktiviteten i byggsektoren som gir dere arbeid. Høy boligproduksjon er også bra for boligkjøperne, ved at det skaper bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Utfordringer for kommunene i den forbindelse er å holde tritt med tempoet som ønskes i byggemarkedet, å ta unna sakene. Behandlingen skal være rask og effektiv, men også grundig. Dette vil bidra til god kvalitet og rask klargjøring av byggeprosjekter, og en effektiv produksjon i byggsektoren.

Mange er opptatt av utviklingen i boligprisene, byggekostnadene og tomteprisene. En viktig satsing for å dempe kostnadsveksten er det såkalte Byggekostnads­programmet. Dette er et program vi har arvet av den forrige regjeringen, men som vi klart støtter. Vi har tro på den praktiske innsatsen i programmet, som vi følger med spesiell interesse.

Programmet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og bransjen i fellesskap, og skal vare i 5 år, frem til 2009. Til nå har programmet gitt støtte til over 30 prosjekter, hvor mer enn 80 ulike aktører fra byggenæringen er involvert.

Byggfeil påfører utbyggere og kjøpere store kostnader hvert år. I følge bransjens egne tall – ca. 10 milliarder kroner i året. Den høye byggeaktiviteten for tiden gir spesielle utfordringer for programmet, både i forhold til byggfeil og kostnader. Programmets mål er blant annet 50 prosent reduksjon i antall byggefeil og 10 prosent økt produktivitet i næringen. Næringens egen satsing på redusert antall byggfeil ser jeg som en bekreftelse på at de vil bli bedre, og at de vil etterleve reglene i plan- og bygningsloven.

Nye energikrav til bygninger

Bygg med lavere energibehov tvinger seg frem. Energibruk i den norske bygningsmassen utgjør ca. 40 prosent av landets totale energibruk og bidrar til ca. 15 prosent av samlet klimagassutslipp. Redusert energibruk i byggsektoren vil derfor ha store miljømessige og økonomiske effekter.

Boligkjøpere etterspør energieffektive løsninger i stadig større grad enn tidligere. Bedre isolering og høy varmegjenvinning gir lavere strømutgifter, noe som fører til betalingsvillighet for slike løsninger. Flere boligprodusenter og utbyggere tilbyr nå såkalte lavenergiboliger, og ser god økonomi i å tilby slike produkt. Det er gledelig å se at bransjen frivillig bygger med høyere kvalitet enn kravene i forskriften, at de gjør butikk av det, at de reduserer huseiernes energiutgifter og attpåtil sparer miljøet.

Husbanken spiller også en viktig rolle her, og bidrar sammen med andre sentrale aktører til at nærmere 3000 lavenergiboliger og passivhus er under bygging eller prosjektering i Norge. Lavenergiboligen er huset for lommeboka og miljøet.

Et godt eksempel som jeg selv har vært og sett på er lavenergiboligene på Husby Amfi i Stjørdal:

Fakta om lavenergiboligene på Husby Amfi i Stjørdal:

- Passiv energidesign* og varmepumpe på gråvann

Hvor: Husby Amfi i Stjørdal, 56 leilighet i to blokker.

Målsetning: Lav energibruk, lite miljøbelastning, utnyttelse av solrik beliggenhet og godt inneklima. SINTEF Bygg og miljø sammen med Husbanken, Enova, entrepenør og arkitekt har laget et forslag til energimålsetning og energikonsept for prosjektet.

Energibruk: Total energibruk skal ikke overskride 75 kWh/m²år. (Dagens forskriftskrav innebærer 173 kwh/m²år). Varmegjenvinning og varepumpe på gråvannet (alt avløpsvann bortsett fra toalett) skal brukes til å varme varmt tappevann.
Oppvarmingssystem: Elektriske varmekabler i badegulv. Det lille oppvarmingsbehovet i andre rom dekkes av små panelovner. Balansert ventilasjon i hver leilighet. Varmegjenvinning på gråvann sentralt i teknisk rom. Integrerte persienner i koblede vinduer på solutsatte åpningsvinduer.
Bygningstiltak: Meget godt isolert bygningskropp, detaljløsninger for å minimere kuldebroer, lufttett klimaskjerm, solrik orientering av vinduer, balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinner. Passive tiltak for å unngå overoppvarming om sommeren er også foreslått.
Kostnader: Estimert til 4-6 prosent økning av byggekostnadene, som er tilbakebetalt i løpet av 5-10 år.

Departementet har i lang tid forberedt nye forskrifter om energikrav til bygninger. Forslagene vil etter planen sendes på høring nå snart. Jeg skal ikke røpe her hva forslagene konkret innebærer, annet enn at det legges opp til en skjerping av kravene til isolering av bygg.

Universell Utforming -Tilgjengelighet

I dagens boligmasse er bare 7 prosent av alle boliger både tilgjengelige og egnet som boliger for rullestolbrukere. Universell utforming, dvs. at boliger, bygninger, uteområder og produkter skal kunne brukes av alle uten spesiell tilrettelegging, er nå et sentralt prinsipp i bolig- og bygningspolitikken. Her gjør Husbanken en viktig jobb, bl.a. med ansvar for deler av Handlingsplan for universell utforming. Universell utforming er lagt inn som kriterium i Husbankens grunnlån, og Husbanken samarbeider med Statens bygningstekniske etat om et informasjonsprogram rettet mot byggesektoren og kommunene.

Vi vurderer å innføre ”universell utforming” som begrep i forskriftene til plan- og bygningsloven. Dette vil i så fall komme inn i den samme høringsrunden som nye regler om energibruk i teknisk forskrift.

Byggeskikk og stedsutvikling

Regjeringen vil stimulere til god byggeskikk og god kvalitet på uterom og møteplasser i tettsteder. Møteplasser er viktig for å samle folk, og kan gi alle mulighet til likeverdig samfunnsdeltakelse. Vi kan også gjøre mye for å få til en bedre stedsutvikling. Positive kvaliteter og særtrekk på det enkelte sted skal gi føringer for utformingen av bygninger og fellesarealer. Dette kan bidra til å skape gode og levedyktige lokalsamfunn.

Jeg vet at mange av dere er opptatt av å sikre slike kvaliteter ved behandling av plan- og byggesaker. I plansaker har saksbehandleren en viktig rolle i tilrettelegging for gode høringsprosesser og gode saksfremlegg for politisk behandling. Dette igjen gir grunnlag for gode lokalpolitiske diskusjoner og beslutninger. Men da må spørsmål om byggeskikk og god stedsutvikling, i den grad de er relevante, settes på sakskartet og bringes opp på en god måte til beslutningstakere og andre deltakere i diskusjonen.

Avslutning

Jeg håper at dere får et hyggelig opphold her på Storefjell, både faglig og sosialt.

Ta med dere ny kunnskap og inspirasjon hjem igjen, slik at dere fortsatt kan bidra til å skape mer effektive kommuner, og en mer effektiv hverdag for alle som kommer i befatning med plan- og byggesak.

Takk for oppmerksomheten!