Ta hele landet i bruk!

Kommunene har ansvaret for oppgaver med stor betydning for hverdagen til folk flest. Ressursene brukes på helsesektoren og eldreomsorg, til barnehager, grunnskole og videregående skole. Kommunene har vært gjennom en periode med stram økonomi med smertefulle kutt. Viktige sektorer som skole, pleie og omsorg har vært rammet av sparekniven mange steder, selv om det selvsagt er variasjoner mellom kommunene.

 

Regjeringen ønsker å snu trenden med stramme økonomiske rammer for kommunene. Det viktigste regjeringen kan gjøre for å sette kommunene i stand til å levere flere og bedre kommunale tjenester, er å øke de frie inntektene. I 2006 og 2007 har regjeringen økt de frie inntektene med til sammen om lag 7 til 8 milliarder kroner. Vår målsetting er fortsatt inntektsvekst for kommunesektoren i resten av denne stortingsperioden. Det blir regjeringens viktigste bidrag for å sikre bedre kommunale tjenester.

 

Jeg har fått mange spørsmål om økte inntekter er veien å gå for å oppnå bedre kommunale tjenester. Vil ikke pengene gå til dyrere administrasjon og råflotte rådhus? Min grunnholdning er tillit til at kommunene foretar fornuftige prioriteringer av tilgjengelige ressurser, og sørger for at pengene går til bedre tjenester.

Nå gleder jeg meg over tall som viser at økte inntekter faktisk innebærer mer penger til barnehager, skole og pleie og omsorg i kommunene. Statistikk viser at det brukes 7,9 prosent mer på barnehager, skole, helse og omsorg i første kvartal 2006 sammenlignet med første kvartal i 2005.

 

Mye av den sterke veksten skyldes kommunenes satsing i barnehagesektoren. Ser en bort fra dette har utgiftene i grunnskolen økt med 6,5 prosent og i pleie- og omsorg med 6,3 prosent. Dette viser at økt satsing på kommunene gir resultater i form av styrket tjenestetilbud.

 

Stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken fra juni i år varsler en ny kurs og innebærer et distriktspolitisk krafttak for flere arbeidsplasser, et bedre tjenestetilbud og mer attraktive steder i hele landet.

 

Distriktsløftet er en felles ambisjon for hele regjeringen. Det handler om å gi alle valgfrihet til å bosette seg der de ønsker. En sterk kommuneøkonomi, gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift og økt innsats på samferdsel og digital infrastruktur samt landbruk, fiskeri og havbruk er viktige bidrag. Regjeringen har allerede gjort en betydelig innsats på flere av disse områdene. Vi har startet arbeidet med å styrke kommuneøkonomien, gjeninnfører den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 2007 i store deler av landet, inkludert 24 nye kommuner i området der det kan gis distriktsrettet investeringsstøtte og fått til et bra landbruks­oppgjør. Vi har imidlertid ikke planer om slakke ned på tempoet.

 

Stortingsmeldingen er en handlingsplan for hele stortingsperioden.

I distrikts- og regionalpolitikken har vi viktige tiltak å følge opp. De bedriftsrettede virkemidlene skal styrkes på bred front gjennom Innovasjon Norge, SIVA og fylkeskommunene. Vi vil også ha et sterkt fokus på entreprenørskap, særlig overfor unge og kvinner, og i 2008 etablerer vi det nye kompetansesenteret for distriktsutvikling.

 

I tillegg vil vi jeg peke på behovet for tiltak som kan være med å påvirke virkelighetsforståelsen til folk. Jeg tror det er en svært viktig del av jobben med å snu flyttestrømmen. Den nye småsamfunnssatsingen og innsatsen for å styrke kulturbasert næringsutvikling er viktig. Satsingene utgjør ikke så mye økonomisk, men de kan bidra til at kreative prosjekter blir synlige utenfor lokalmiljøet de utvikles.

 

Det nye Bolystrådet med unge fra Distrikts-Norge skal også bidra. Vi må endre oppfatningen om at spennende steder og utfordrende jobber er noe som bare finnes fiks ferdig i storbyen. Jeg innser at småbyer og bygder ikke kan tilby det samme brede arbeidsmarkedet som større byområder. Likevel er det sånn at mange av de mest spennende jobbene skapes av folk selv.

 

Dersom vi kan få flere unge til å se at småbyer og bygdebyer kan være gode steder for å satse på noe nytt, kan vi også legge grunnlaget for en ny utviklingstrend i bosettingsmønsteret. Vi må vi bidra til å sprenge noen mentale grenser og gjøre det normalt å bruke både storbyen og småsteder til ulike prosjekter i livet.