Tillit til det lokale selvstyret

Replikk sendt Stavanger Aftenblad 31. januar 2006.

I en lederartikkel i Stavanger Aftenblad lørdag 28. januar oppfordres jeg til å la kommunene selv bestemme hvordan de vil bruke de ekstra 5,7 milliardene som kommunesektoren har fått som frie midler i år. Selvsagt gjør jeg det. Regjeringen har stor tillit til at lokalpolitikerne er i stand til gjøre gode prioriteringer i samsvar med innbyggernes behov og lokale forutsetninger. Derfor har ikke regjeringen bestemt hva kommunene skal bruke de økte inntektene på, men overlatt vurderingene til de lokale folkevalgte.

Samtidig har vi vært klare på at innbyggerne nå både fortjener og forventer en opprustning av velferdstjenestene. Med 5,7 milliarder ekstra er det selvsagt grunn til å forvente at innbyggerne i landets kommuner skal merke at regjeringens kommunesatsing fører til en bedre skole og eldreomsorg. Og dette er allerede i ferd med å skje. KS' årlige budsjettundersøkelse viser at nesten 8 av 10 kommuner vil øke tjenestetilbudet i 2006, og at eldre og skole er budsjettvinnerne. Dette snur en lang negativ trend i Kommune-Norge.

Kommunene kommer til å bruke pengene ulikt, og det skal de gjøre. Ulike lokalsamfunn har forskjellige utfordringer og behov, og de vil derfor prioritere ulikt mellom skole, helse og eldreomsorg. I noen kommuner vil de økte inntektene forhindre kutt i tjenestene som ville vært konsekvensen av Bondevik II-regjeringens budsjettforslag, mens som KS-undersøkelsen viser, vil de fleste kommuner få et bedre tjenestetilbud. Andre vil bruke pengene til å forbedre sin økonomiske stilling, f.eks. ved å dekke inn opparbeidet underskudd. Her er det ikke nødvendigvis snakk om enten det ene eller det andre – kommunene må selv avgjøre hva som er en fornuftig bruk av pengene.

Jeg er altså ikke i tvil: Jeg har grunnleggende tillit til det lokale selvstyret og til at kommunepolitikerne foretar prioriteringer til beste for innbyggerne.