Troen på lokaldemokratiet

Artikkel sendt alle aviser 21. august 2006.

Vi trenger et sterkt lokaldemokrati. Det er grunnsteinen i vårt folkestyre. Gjennom lokaldemokratiet har folk arenaer som sikrer dem innflytelse i nærmiljøet. Lokaldemokratiet gjør også det nasjonale demokratiet mer levende.

Jeg tror vi trygt kan si at lokaldemokratiet står sterkt i Norge. Vi skal likevel ikke ta lokaldemokratiet for gitt. Fallende valgdeltakelse ved lokalvalg kan på sikt svekke kommunenes legitimitet. Færre folkevalgte gir mindre kontaktflater mellom lokalpolitikerne og innbyggerne. En kombinasjon av statlige pålegg og en gjerrig stat har skapt økonomisk ubalanse i kommunesektoren. Hvis kommunene ikke kan gjøre prioriteringer utover hva staten har bestemt, mister vi noe av poenget med lokale folkevalgte organer. Denne regjeringen er i ferd med å skape balanse i kommuneøkonomien. Det er et helt avgjørende bidrag for å vitalisere lokaldemokratiet.

Staten har et klart ansvar for å legge rammebetingelsene for et levende lokaldemokrati. Lokaldemokratikommisjonen har foreslått å åpne for friere beskatningsrett for kommunene. Dersom spørsmålet om lokalt skattenivå kommer opp i den lokale valgkampen kan det åpenbart stimulere det lokalpolitiske liv og tenne velgerne til å delta. Dette er noe regjeringen vurderer.

Det er viktig å skape motivasjon for politisk deltakelse i de styrende organer i brede deler av befolkningen. Det har for eksempel alltid vært slik at kommunestyrene har hatt en overvekt av menn i sin beste alder. Kvinnene har fortsatt et stykke igjen før de sitter med flertallet av kommunestyrerepresentantene og reflekterer kvinneflertallet i befolkningen. Enda verre ser det ut når vi teller at bare 17 prosent av ordførerne er kvinner. Dessuten er gjenvalgprosenten for kvinner mer enn ti prosent lavere enn for menn ved det siste kommunevalget. Det er m.a.o. menn som i størst grad representerer kontinuiteten i kommunal styring. Å være med over lang tid i politikken gir makt. Forholdet mellom menns og kvinners deltakelse i folkevalgte organer er et spørsmål regjeringen er opptatt av. Partiene har ett særlig ansvar for at det skjer en mentalitetsendring. Å oppnå bedre representativitet bidrar til legitimitet for folkevalgte organer. Derfor har jeg selv tatt initiativ overfor partiene for å drøfte hvordan vi før neste lokalvalg kan legge til rette for nominasjonsprosesser som tar vare på kvinnerepresentasjonen.

Lokalpolitikk bør engasjere mer en noe annet politikkområde. Lokalpolitikk handler om hverdagen vår, hvordan lokalsamfunnet og miljøet rundt våre liv utformes. Undersøkelser viser at folk oppfatter lokalpolitikk som viktig. Engasjementet kan ha noe å gjøre med hvilke politiske saker kommunen prioriterer, hvordan sakene presenteres for innbyggerne og hvordan innbyggerne inviteres til å delta. Det er ikke til å komme utenom at det er enkeltsaker som engasjerer. Kommunene bør i større grad være opptatt av lokal samfunnsutvikling. Et godt lokalt kulturtilbud, utforming av omgivelsene, utbyggingsspørsmål og et miljø uten søppel og forurensing er viktige saker. Ikke bare vil slike saker engasjere, men det kan også motivere folk til mer aktivt å delta i den regulære lokalpolitikken.

Det er mange som har et ansvar for å skape og vedlikeholde et levende lokaldemokrati. Staten har et klart ansvar. De økonomiske og juridiske rammebetingelsene skal være godt tilrettelagt. Lokalpolitikerne har et ansvar for å kommunisere og legge til rette for deltakelse og ikke minst ta opp saker som opptar folk. Partienes rolle er sentral. Og vi trenger aktive og motiverte innbyggere. Det er de som til slutt har ansvaret for å velge lokale politiske ledere som greier å fatte beslutninger som gjør lokalsamfunnet til et bedre sted å leve i.