Arena Nord

Åpningstale 19. september 2007

Arena Nord 2007

Kjære alle sammen,
I dag har jeg pyntet meg for dere og tatt på meg begeistringen som jeg har fått av HC Medlien & Co på Lucky Næroset. Dette er en begeistret gjeng som har snudd pessismisme til optimisme på Nærostet. Lucky Næroset opprettet de som motsatsen til Fucking Åmål. –Snakk om merkevarebygging!

Jeg satt på meg begeistringen i dag fordi jeg er oppriktig begeistret over de mulighetene reiselivet har gitt Norge og spesielt Nord-Norge og i begeistring over at jeg har blitt spurt om å åpne Arena Nord 2007. – Reiselivsdagene. Takk for det.

Reiseliv gir folk opplevelse. Minner for livet. Dette har en verdi i seg sjøl. Men det geniale med reiseliv er at vi kan oppnå mange viktige samfunnsmål samtidig.
Satser vi rett får vi:

- arbeidsplasser i byer, tettsteder og bygder. Det er for tiden mest krevende i distriktene. Her er det snakk om aktiviteter og tilbud som  bidrar til spredt bosetning, og som i tillegg innebærer meningsfulle og spennende arbeidsplasser for mange. Også for kvinner, noe som er særskilt viktig i et distriktspolitisk perspektiv.

- Så må vi ivareta og videreutvikle kulturarven vår. Vi må ha mer selvtillitt på vegne av vår egen kultur. Vi skal være stolte av den uten å mene at den er bedre enn andres.

Hvorfor er dette så viktig: Kommersielle krefter gjør kulturen mer lik globalt sett. Vi ønsker oss ikke en verden der alt er likt. Ikke en kulturell smeltedigel, men snarere en mosaikk. Vi ser ikke etter det samme om vi er i Paris, New Dehli, Jaipur eller Tromsø, vi ønsker å oppleve det unike ved de ulike stedene. Vi skal glede oss over og ta vare på våre ulike kulturelle utrykk. Ingen drar til India for å spise hamburger. Ingen drar til Nord-Norge for å spise pizza. –De vil ha Lofotlam med ekstra saltsmak. De vil ha raspeballer og smalahoved, og dette skal vi gi dem. Selv om det går an å jazze opp oppskriftene litt og bruke mer fløte. Man har hatt stor suksess med dette i det arktiske kjøkken der man bruker tradisjonelle råvarer og kombinerer med moderne smaker.


Statsråd Åslaug Haga påpekte at det er viktig å ha selvtillitt på vegne av vår egen kultur, blant annet innen norske mattradisjoner

Mat og mattradisjon er viktig. Folk spiser ikke lenger bare for å bli mette, men for å ha en opplevelse og får en historie fortalt. Det samme gjelder for andre kulturelle uttrykk som musikk, dans og billedkunst. Skulpturpark Nordland er et glimrende eksempel på hvordan det kan gjøres!

Hvis vi skal bli attraktive må vi dyrke vårt særpreg på det kulturelle området. Dette vil også gi oss sjøl mye i form av identitet og tilhørighet. Noe som er viktig i en flyktig tid.

Gjort rett kan reiseliv bidra til at vi blir ytterligere skjerpet på klok forvaltning av kultur og landskap. Det er ingen tvil om at naturen er vårt beste fortrinn som reisemål. Naturen gir oss et eventyrlig utgangspunkt for opplevelser. Sjø, fjell, vidder, fisk i havet, snø på bakken, midnattssol og polarlys, kontrastene og fargene. Framtidens turist skal ikke bare se, men også oppleve. Norge skal forbindes med ren frisk natur –uberørte områder, men også et levende kulturlandskap. Uten menneskene blir attraktiviteten borte. Vi skal ikke vise fram museum, men levende bygder med moderne mennesker. Folk reiser ikke til Chile for å se på fjorder, de reiser til Vestlandet fordi der bor det folk!

Det er krevende å finne balansepunktet mellom bruk og vern. Vi må kanskje bruke noen flere penger i å grave ned kraftlinjer enkelte steder. Vi må definitivt rydde vekk grønne tunneler. Vi må ikke la landskapet ved siden av veiene gro igjen.

Det jeg sier er lite revolusjonerende. Det er i bunn og grunn dette som alltid har vært fundamentet for reiseliv i Norge. De engelske lakselordene ble et begrep alt for over 100 år siden. Keiser Wilhelm var en flittig gjest i fjordene på Vestlandet, mens filosofen Ludwig Wittgenstein – i si tid arving til en av Europas største formuer – fant arbeidsro og inspirasjon i det svært spartanske Skjolden innerst i Sognefjorden. Dersom vi skal sette denne turismen inn i en formel, ser vi at de som kom hit hadde rikelig med både tid og penger. I tillegg reiste de til Norge for å oppleve noe dramatisk annerledes; natur og folkeliv som for dem var eksotisk med stor e.

Siden den gang har turismen blitt et massefenomen.  Men det er ikke hordene som skal til Norge. Det er folk som akkurat som de engelske og tyske aristokratene i gamle dager; søker også etter det eksotiske og sjølutviklende. Noe som er forskjellig fra både hverdagen og de opplevelsene som masseturisme i godt tempererte strøk kan by på.

Vi må lære oss til hva som er naturlig eksotisk hos oss. Jeg så det sjøl først etter å ha bodd flere år i USA og noen år i Asia. Nord-Norge er spesielt eksotisk. Den geografiske beliggenheten i seg selv er eksotisk. Folk tror ikke det er mulig å bo så nære Nordpolen! For mange på kontinentet er til og med de nordnorske avstandene eksotiske! Bare Finnmark er for eksempel vesentlig større enn Danmark. Israel hadde fått plass i Kautokeino og Karasjok – litt avhengig av hvilke israelske grenser man legger til grunn… I tillegg til avstandene kan Nord-Norge skilte med været sitt. Fra midnattssol via storm og stille til nordlys. Og rett utenfor stuedøra: Et av verdens rikeste matfat. Og så har dere det nord norske folk, det nordnorske lynnet, åpenheten og gjestfriheten, dere har alle forutsetninger!

Det er mange som har sett dette. NHO Reiselivs ferske undersøkelse av kommunenes synspunkter på reiseliv er én pekepinn i så måte. Den viste at 89 prosent av ordførerne og rådmennene i Nord-Norge mener denne næringa har et stort potensial for økt verdiskaping og sysselsetting. Og denne optimismen har neppe endra seg etter lokalvalget… Bare en konklusjon å trekke. Det må satses.

Statsråden fikk også mulighet til å møte og snakke med mange reiselivsaktører

Det var neppe aktiv markedsføring og offensiv politikk fra norske regjeringers side som gjorde at engelske og tyske aristokrater og filosofer oppdaga Vestlandet som eksotiske reisemål. Vi sikter derimot høyere. Vi har tatt mål av oss om å være bedre hjelpere. Det er et mål for regjeringa å legge forholda bedre til rette for at flere skal oppdage og oppleve Nord-Norge. Ett viktig stikkord i så måte er markedsføring. Bevilgninga til det formålet har økt fra 100 til 200 millioner på to år, og Innovasjon Norge bruker stadig mer penger. Regjeringa er også tungt inne og langt framme i arbeidet med en oppdatert, helhetlig reiselivsstrategi. Dette ledes av Nærings- og handelsdepartementet, og skal munne ut i ei stortingsmelding ved over nyttår. Reiselivet står også i stadig fokus under møtene i regjeringas utvalg for distrikts- og regionalpolitikk, der sju statsråder treffes regelmessig.

Reiselivsnæringa er avhengige av at vi som myndigheter tilrettelegger på et bredt felt.

• Det viktigste er styrkinga av kommuneøkonomien. Mer penger til kommunene gjør det lettere for dem å være samfunnsutviklere, også når det gjelder reiseliv. I tillegg er bedre skoler, mer kultur, varmere omsorgstjenester for eldre og sjuke viktig for at folk skal trives og bo der de faktisk vil leve. Satt på spissen er det slik at reiselivet er avhengig av et godt kommunalt tjenestetilbud for å kunne fungere. Så langt har vi styrka kommuneøkonomien med over 20 milliarder kroner. I tillegg, bare i år, kommer 1 milliard kroner til de tre nordligste fylkeskommunene som skal brukes til regional utvikling.
  
• Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift er ikke bare en stor seier for regjeringa, men i realiteten et storslått bidrag til reiselivssatsinga i de delene av Nord-Norge som når får redusert avgift. Denne næringa er arbeidsintensiv, og redusert arbeidsgiveravgift i denne landsdelen gjør det lettere og mer regningssvarende å øke sysselsettinga også i den delen av næringslivet som produserer reiselivstjenester.
  
• Ved sida av dette går vi mer målretta inn med satsing på attraktive småsamfunn, på nyskaping i skjæringsfeltet mellom kultur og næring. Ett nærliggende eksempel på dette er de 2,7 millionene som vi har gitt i år til et samarbeidsprosjekt langs Lyngenfjorden. Deler av denne potten er nettopp tenkt å skulle styrke reiselivssatsinga på tvers av kommuner der.

Alt henger sammen med alt. Men mye mer kan skje! Jeg mener for eksempel at mye ligger til rette for at aktørene i landsdelen bør ha ambisjon om å utvikle et Norwegian Centre of Expertise for turisme her i regionen. Dette kan skje ved også å få med seg de tunge reiselivsaktørene som Hurtigruta og store hotellkjeder. Dette initiativet bør komme nedenifra.

OL i Tromsø. En fascinerende tanke. Tidlig på 90-tallet skreiv Kjartan Fløgstad at OL hadde erstatta LO som samfunnsformende kraft. Det var ikke helt korrekt! Men for meg står det klarere enn noen gang at et slikt arrangement vil bidra til noe mer enn folkefest og idrettskonkurranse i to uker, nemlig varig kjennskap til og kunnskap om Nord-Norge i utlandet. OL kan brukes som et virkemiddel til å sette fokus på de fantastiske mulighetene denne landsdelen har og på forskjellig vis skal utnytte og leve av i framtida. Hvis vi satser nå vil vi ha perspektiv frem til 2030. Jeg er begeistert opptatt av OL i Tromsø, men la meg understreke at reiselivssatsinga i nord står på egne bein uavhengig av OL.

Mer enn både LO og OL er det kvalitet og miljø som virkelig fortjener benevninga samfunnsformende krefter. Vi får ikke turister hit, vi skaper ikke levedyktige arbeidsplasser her uten et vedvarende hardt arbeid som sikrer at reiselivet forbindes med kvalitet og miljøvennlighet. Disse to kommer til å henge sammen som erteris fremover. Ikke kvalitet uten miljøvennlighet. Det er dette som vil være konkurransefortrinnet, midt oppi naturen, kulturen, de lange avstandene, været, maten og folka her. Særegen kvalitet og dyp miljøbevissthet må bli byggesteiner framover.

På Senterpartiets til valgkampåpning her i Tromsø lanserte jeg tanker om Arktisk Norge. I bunn og grunn er dette en ide av typen Harald Hårfagre light: Et felles landsdelsselskap som kan samle Nord-Norge til ett reiselivsrike. De tre fylkeskommunene i samspill med reiselivsnæringa i nord – små og store. Jeg mener at dette er nødvendig for å ha tilstrekkelig slagkraft i markedsføring, kvalitetsutvikling, kompetanseoppbygging og utvikling av flere reiselivsfyrtårn. Vi inviterer til oppfølging av dette så snart de nye fylkestingene er på plass og vi har satt av noen penger på neste års budsjett for å kunne komme i gang.

Men dette er et forslag fra vår side. Det er verken regjeringa eller jeg som kommunalminister som vedtar hvilke samarbeidsorgan som fylka i nord skal ha. Poenget er at staten støtter opp, men det er fylkeskommunene og reiselivsaktørene her som må samarbeide om å få Arktisk Norge opp og stå. Strategiene, ideen, den konkrete jobben må gjøres av dem, av dere. Vårt mål er å underbygge.

Jeg skal straks runde av, men en liten historie fra virkeligheten først: I går kveld da jeg satt og tenkte på denne talen søkte jeg på Internett etter gode forklaringer på fenomenet nordlys; aurora borealis, som det heter på latin. På nettet kom jeg over flere nordlysbilder som var tatt i Alaska. Men visste dere at USA kjøpte Alaska fra Russland i 1867 for 7,2 millioner dollar? Vel, Nord-Norge som sådan er ikke til salgs: Det er offisiell politikk! Men nordnorske opplevelser, arktisk mat, lokal gjestfrihet, ja, minner for livet: Dét skal vi selge av hjertens lyst! Hvordan vi skal gjøre det er den rødeste tråden gjennom dette arrangementet. Det peker framover, og jeg er overbevist om at vi kommer til å lykkes.

Takk for oppmerksomheten og lykke til.


En strålende fornøyd statsråd med tanken på hva reiselivet i nord kan få til