Folkestyre, frihet og ansvar

Tale på Ordførerkonferansen i Oslo 9. mai 2007.

Folkestyre, frihet og ansvar

Mitt mål er at kommune-Norge skal skinne og at folkevalgte og ansatte i kommunene skal rette ryggen. Hvorfor er det viktig?  Jo, fordi norske kommuner er geniale!

Ansatte og folkevalgte i kommunene gir folk de viktigste tjenestene i hverdagen, de er den demokratiske arenaen nærmest folk og de er en motor i samfunnsutviklingen lokalt. Det er helheten i oppgaveporteføljen som gjør kommunene til geniale instrumenter for å dyrke fellesskapet og fellesskapsløsningene.

Dette helhetlige systemet legger til rette for nærhet, åpenhet, kloke prioriteringer og god ressursutnyttelse. Jeg registrerer at noen argumenterer for mer øremerking og stykkprisfinansiering. Vel, da ødelegger man det geniale i systemet.

For at kommunene skal fylle alle sine funksjoner og oppfattes som geniale av innbyggerne, må de ha et solid økonomisk fundament. Styrking av kommuneøkonomien har vært helt sentralt for å realisere regjeringens visjoner om hva kommunene skal være for landets innbyggere. Kommunesektoren har over en 2-årsperiode fra 2005 til 2007 hatt en reell inntektsvekst på 12,9 mrd. kr. I forhold til forutsetningene i RNB 2006 fikk kommunesektoren i tillegg fordelen av en merskattevekst i 2006 på om lag 6 mrd. kr.  Med andre ord totalt om lag 19 ekstra milliarder tilført sektoren. Til sammenlikning var inntektsveksten over 4-årsperioden fra 2001 til 2005 under Bondevik-regjeringen om lag 15 mrd. kr. Jeg er glad for at vi har fått til det store økonomiske løftet. Men la meg ile til med å understreke at vi er ikke i mål. Jeg er klar over at det er stor forskjell mellom kommunene. Dette skal vi forsøke å fange opp bedre i det nye inntektssystemet som presenteres i mai til neste år.

Og milliardsatsningen begynner nå å gi seg utslag i flere hjemmehjelpere, sykepleiere, lærere og mer kultur. Vi har vist kommunene tillit ved å øke de frie midlene betydelig. Dere har vist dere tilliten verdig.

Når vi begynner å få omfanget av tjenester på plass, må det jobbes med kvalitet. Kvalitet skapes i møtet mellom den enkelte borger og de ansatte. Det er ikke stoppeklokke, spareøks og retorikk om udugelighet som skaper kvalitet. Det er derimot myndiggjorte ansatte som blir vist tillit. Vi vil ha omstilling med de ansatte  – ikke mot dem. Det er grunntanken i kvalitetskommuneprosjektet. Gjennom kvalitetskommuneprogrammet skal vi gå sammen om å heve kvaliteten på de kommunale tjenestene innen oppvekst og pleie- og omsorgssektoren og redusere sykefraværet. Vi fokuserer på kvaliteten i møtet med innbyggeren, og retter oss derfor spesielt mot de medarbeiderne som står i dette møtet. Utviklingsarbeidet skal baseres på et likeverdig samarbeid mellom politikerne, lederne og de ansatte/tillitsvalgte. Sentralt har vi inngått en treårig avtale mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, KS, og de fire hovedsammenslutningene Akademikerne, LO Kommune, Unio og YS-Kommune. Lokalt går politikerne, lederne og de tillitsvalgte/ansatte inn i et reelt trepartssamarbeid om kvalitetsarbeidet i kommunen, og deltakerkommunene settes sammen i nettverk for utveksling av erfaringer og kunnskapstilførsel. Programmet har et eget sekretariat som skal ha 7-8 prosjektledere. Det er satt av  20 mill kr. i 2007. Målsettingen er at 200 kommuner skal delta innen 2008. Per i dag er 41 kommuner med, og det vil bli nytt opptak i andre halvår.

Norge går godt. Vi har svært lav arbeidsledighet. Det skal vi glede oss over. Jeg erkjenner at lav ledighet også gir oss noen utfordringer, men glem ikke at det finnes en arbeidskraftreserve og husk at vi ikke kan sløse med arbeidskraft.

Det blir en viktig oppgave for kommunestyrene framover å lage planer for hvordan man skal sikre tilstrekkelig arbeidskraft.

Redusere ufrivillig deltid

Det er et paradoks at vi sliter med å skaffe nok arbeidskraft samtidig som vi vet at mange ønsker å jobbe større stillingsbrøker. Reduksjon i andelen deltidsansatte vil bidra til økning i arbeidsstyrken i kommunen. Å tilby økt stillingsprosent kan også være en nødvendig forutsetning for å framstå som en attraktiv arbeidsgiver i et stramt arbeidsmarked.

Jeg minner også om pålegget i arbeidsmiljøloven om at deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.  Lengre avtalt arbeidstid vil også kunne gi kvalitativt bedre tjenester og en mer rasjonell drift. I 2005 arbeidet bare 35 prosent av personellet i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene over 30 timer i uka, mens 38 prosent arbeider under 19 timer i uka.

Tall fra Sosial- og helsedirektoratet viser at 24 prosent av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne og ca 14 prosent av sykepleierne og vernepleierne ønsker lenger avtalt arbeidstid, dvs. totalt over 17 000 personer. Samlet kan vi anta at deltidssysselsatte i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, ønsker lenger avtalt arbeidstid, i et omfang som kan utgjøre til sammen mellom 4000 og 5000 årsverk. Jeg er klar over at det er mange utfordringer knyttet til reduksjon av uønsket deltid, men mye handler om å ville. Når vi klarer det i mannsyrkene, må vi også kunne klare det i kvinneyrkene!

Karmøy kommune har i lengre tid arbeidet med å redusere ufrivillig deltid. Der har de blant annet vedtatt at de ikke skal ansette i mindre enn 40%-stillinger, de har inngått avtale med Fagforbundet, de har endret turnus bl.a. fra hver 3.helg til 2 av 5, og de har fått til lengre vakter i boliger for psykisk utviklingshemmede.

Seniorpolitikk

Det må jobbes systematisk med seniorpolitikk. I går var jeg i Sørum kommune. Jeg traff bl.a. 7 ansatte over 70 år som fortsatt jobbet på sykehjem og som sjåfør. De to eldste var født i 1929.

Sørum har spart 1,6 mill pr år på AFP siden de startet jobbinga i 2001. Deres virkemidler er blant annet økonomisk godtgjøring, 10 000 mer i året,  90 pst jobb for 100 pst lønn, og aktiv tilrettelegging.

Jeg vil understreke betydningen av motivasjon og trivsel på arbeidsplassen. Investering i trivsel på arbeidsplassen er en investering i folk som står lenger.

Redusert sykefravær

Tall fra fjerde kvartal 2006 viste et gjennomsnittlig sykefravær i alle næringer på 6,8 prosent målt i forhold til antall avtalte dagsverk. Dette er på samme nivå som i fjerde kvartal 2005. Innen sentrale kommunale tjenesteområder, som helse- og sosialtjenesten og undervisning, har sykefraværet imidlertid økt med mellom 2 og 3 prosentpoeng i samme periode. I fjerde kvartal 2006 var sykefraværet innen helse- og sosialsektoren på 9,4 prosent. Årsakene til høyt sykefravær er sammensatt, og har naturlig nok også sammenheng med at vi har et inkluderende arbeidsliv som gir høy yrkesdeltagelse. Samtidig kan det også ha sammenheng med arbeidsmiljø og hvor godt arbeidsplassen er tilrettelagt av arbeidsgiver. Sykefraværet representerer store kostnader for den enkelte arbeidstaker og for arbeidsgiver målt både i kroner og i tapte dagsverk. På bakgrunn av regnskapstall for 2006 kan det grovt anslås at dersom sykefraværet i kommunesektoren reduseres med ett prosentpoeng, vil innsparingen være om lag en milliard kroner.

En aktiv lærlingepolitikk

Å være en attraktiv arbeidsplass for lærlinger er den fremste garantien for kompetent arbeidskraft i framtida. En aktiv lærlingepolitikk kan være et godt virkemiddel for å rekruttere og beholde arbeidskraft til kommunal sektor. Vi vet at det blir behov for en ny type arbeidskraft i årene som kommer, og andelen yrkesfagelever i de videregående skolene øker. De to neste årene er det behov for minst 3 000 nye læreplasser i kommunene. Her har vi en jobb å gjøre i å tilrettelegge gode og attraktive læreplasser som ungdommen har lyst til å søke seg til. Kommunene må gå i dialog med fylkeskommunene, yrkesopplæringsnemndene og partene i arbeidslivet for å sikre en helt nødvendig framtidig kompetanse.

Kragerø kommune er ett eksempel på en kommune som har gjort en innsats på dette området. Kommunen på sørlandet med noe under 11 000 innbyggere har for tiden 16 lærlinger ansatt. Kommunen tar inn ca. 10 nye lærlinger hvert år. For tiden har Kragerø lærlinger innenfor omsorgsarbeiderfaget, kontorfaget, IKT-driftsoperatørfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget.  Jeg sier hurra og måtte flere komme etter! (Lærlingene får lønn etter tariff og kan dessuten søke om lån i Statens Lånekasse.)

Samfunnsutviklerrollen

De siste to årene har regjeringa brukt mye ressurser på å ruste opp kommunene økonomisk. Vi er ikke i mål, men nå er kommunene satt i stand til å ta mer tak i samfunnsutviklerrollen. Det er min store utfordring til dere framover.

Jeg ønsker lokal politikere som viser at de er politikere. Som tør å tenke store tanker for lokalmiljøet. Vi vil ha politikere som er kreative. Som forstår at det er de som skal fatte de store beslutningene. Og som forstår at det går galt hvis rådmannen fatter de store beslutningene og politikerne blander seg inn i de små.

Utfordringen ligger i å legge til rette for at den enkelte innbygger får ta økt ansvar for utviklingen i sitt eget lokalsamfunn – både i planleggings- og gjennomføringsprosesser. Det innebærer å involvere frivillig sektor og næringsliv i kommunens arbeid og det ligger i å få resultater på områder som ikke er lovregulert. Noe av det geniale med kommunene er at deres ansvar er negativt avgrenset – dvs kommunene kan gjøre hva de selv ønsker så lenge det ikke er forbudt ved lov eller ligger til annen myndighet.

Vi er opptatt av at kommunenes rolle som samfunnsutvikler skal styrkes, utover rollen som forvalter og tjenesteprodusent. Å være samfunnsutvikler innebærer et allsidig arbeid for å utvikle næringslivet og skape attraktive samfunn og gode levekår for befolkningen. Å realisere «det gode liv», oppmuntre til aktivitet i frivillig sektor, sikre gode oppvekstvilkår og bygge opp under dugnadsånd og kommunal identitet er en del av det brede perspektivet på samfunnsutvikling. Det handler mye om kommunenes ansvar for å sikre og utvikle gode nærmiljø. Det finnes flere måter kommunene kan utvikle rollen som samfunnsutvikler på.

La meg nevne noen områder jeg mener det er viktig at det jobbes på framover.

Kommunene som førstelinje i næringsutvikling

Aktivt engasjement i kommunene er viktig for å utvikle lokalt næringsliv, både når det gjelder tilbud om gode kommunale tjenester til næringslivet og støtte til nyetablerere. Erfaringer fra omstillingskommuner rundt om i landet viser at kommunene kan spille en avgjørende rolle i å mobilisere lokalt næringsliv og andre aktører og være katalysator i utviklings- og omstillingsprosesser.

Frivillig sektor

Frivillige organisasjoner utgjør en sentral del av det sivile samfunn, og er et viktig bindeledd mellom sivilsamfunnet og det offentlige. Kommunene er viktige for frivillig sektor – blant annet gjennom ulike økonomiske støtteordninger, involvering i arbeidet med kommunale planer, eller gjennom ulike partnerskapsprosjekt. Frivillige organisasjoner kan bidra på viktige områder, som for eksempel i arbeidet med barn og unge, forebygging, integrering og på kulturfeltet. Frivillig arbeid gir innbyggerne mulighet til å bruke sitt engasjement i fellesskap og på den måten delta i sosiale fellesskap.
Et eksempel er Røde Kors som leksehjelp – Sanitetskvinnene som besøkstjeneste.
Politikkens utfordring – ikke å gi oss flere ting, men leve meningsfylte liv

Lokale justispolitikere

I det å være samfunnsutviklende ligger også å ta et større lokalt ansvar på det justispolitiske området. Mange kommuner har allerede i dag et godt samarbeid med politiet, men kvaliteten på samarbeidet varierer. Med unntak for samarbeidet knyttet til SLT-modellen (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), er samarbeidet i liten grad formalisert. Regjeringen vil etablere politiråd i kommunene. Jeg ønsker meg en lokal justispolitikk og et samarbeid som gir politi og kommune bedre innsikt i hverandres oppgaver, utfordringer og prioriteringer. Ordføreren skal være like viktig i "kampen mot kriminalitet" som lensmannen.

Hjemme og mellom husene

Det er et tankekors for meg at vi bruker enormt med tid og penger i og rundt våre egne hus, samtidig som vi lar fellesarealene forfalle. Dette er vårt alles ansvar – ikke bare kommunens – men mange kommuner kan gjøre mer for å utløse et ansvar og engasjement blant innbyggerne for å ta vare på og ruste opp fellesområdene.

Energi og miljøplaner

Jeg opplever at dere er mer enn villig til å bidra mer til å løse klimautfordringene og legge om energibruken i landet. Å kutte energiforbruket er miljømessig fornuftig, men det er også penger å spare for kommunene dersom de blir mer energieffektive. I følge Enova bruker kommunene ca 4 mrd kroner årlig på energibruk i egen bygningsmasse. Det er mulig for kommunene å spare en halv milliard kr årlig på energiøkonomiserende tiltak i kommunale bygg. Dette tilsvarer kutt i energibruken på 1 – 1,5 Twh. Hvis kommunene sparer 500 mill kr årlig på energiøkonomisering, så tilsvarer det over 1200 årsverk i pleie og omsorg. Og det er ikke alltid så mye som skal til: Det er bare å ta av seg hatten når de ansatte ved Nøstehagen bo- og omsorgssenter i Lier Kommune har greid å kutte energibruken med 32 prosent på ett år bare gjennom mer bevisste holdninger. Man trenger ikke være økonom eller rådmann for å forstå at det både er fornuftig og lønnsomt.

Jeg skal til slutt gi dere 3 konkrete store utfordringer og 3 konkrete små utfordringer på klimaområdet som jeg håper dere tar med dere: For det første vil jeg at dere skal få miljø- og energiplaner for kommunene deres. Som gir konkrete svar på hvordan dere kan bidra til å få ned klimautslippene i deres kommune.

For det andre vil jeg at dere skal ta fatt i utfordringen med å kvitte dere med oljefyrene i byggene deres og erstatte disse med bio- eller annen alternativ oppvarming.

For det tredje vil jeg at dere personlig skal sørge for at miljø- og klimahensyn settes øverst på dagsorden når dere behandler reguleringsplaner eller kommuneplan. (delplan/arealdelplan)

De som fryktet at dette var de tre små utfordringene kan dere ta det med ro. Her kommer det som av en partileder i media i går ble omtalt som unødvendig selvplaging. Som andre mener er gode tiltak for å redusere energiforbruket:  

For det første vil jeg at det neste møtet dere skal holde med et departement, stortingsrepresentanter eller andre møter som innebærer lang reise, f.eks med fly, gjennomføres som videokonferanse.

For det andre vil jeg at dere før sommerferien skal iverksette en holdningskampanje for å få redusert forbruket av energi i skoler, institusjoner og hos private i kommunen deres. Skriv brev til oljeselskapene om at dere ønsker Pumpe for biodrivstoff.

Jeg utfordrer dere til små og store tak for klimaet. Utfordre dere til å selv gjøre en innsats, og jeg har derfor med en gave til dere for å hjelpe litt på vei. Og for å synliggjøre at alle tiltak hjelper – Jeg vil at de av dere som fortsatt fyrer 60 watt pluss skal skifte ut lampen på kontoret deres med en sparepære.

 

Til slutt vil jeg minne om at vi har et forestående kommunevalg, og at vi alle har et ansvar for å bidra til en god valgdeltakelse. Dere må tenke nøye gjennom tilretteleggingen slik at flest mulig kan delta. Jeg er nå i ferd med å sende ut nok et brev til alle landets ordførere - med oppfordring om å legge godt til rette for velgerne. Det forrige brevet gikk ut i februar, så dere skjønner at dette er noe som ligger meg tungt på hjertet.

Tilgjengelighet er noe dere i kommunene virkelig kan gjøre noe med. Det å kunne forhåndsstemme der man befinner seg i andre sammenhenger, vil etter min mening være et skritt i riktig retning. Hvorfor ikke legge forhåndsstemmegivningen til kjøpesentre eller andre steder med stor tilstrømning av mennesker, som for eksempel idrettsarrangementer eller festivaler? Dette kan gjøres ved for eksempel å sette opp en brakke utenfor kjøpesenteret eller innrede et stemmelokale i et egnet område inne på kjøpesenteret. Det å avholde forhåndsstemmegivning i militærleire eller på skoler og universiteter kan bidra til at flere unge deltar ved valget.

Etter mitt forrige brev er jeg blitt gjort oppmerksom på et tiltak Bømlo kommune gjennomførte ved valget i 2005. De innredet en minibuss som et stemmelokale og kjørte rundt og tok imot forhåndsstemmer på kunngjorte plasser i kommunen. Jeg synes Bømlo kommune fortjener honnør for dette tiltaket. Jeg håper flere kommuner vil vise en liknende kreativitet ved høstens valg. Husk bare å melde fra til departementet, så skal vi legge ut gode ideer om hvor vi kan stemme på valgsidene til departementet.

Den viktigste forutsetningen for valgdeltakelsen er at innbyggerne oppfatter kommunen og kommunepolitikken som viktig. Til det trenger dere handlingsrom – og det er mitt ansvar. Deres ansvar er å ta det økte handlingsrommet i bruk.