Det regionale handlingsrommet

• Lysark til foredraget Det regionale handlingsrommet (pdf)

(Lysbilde 1)

God morgen! Takk for invitasjonen – det er godt å komme ”hjem” etter en hektisk, men spennende uke i Oslo!

(Lysbilde 2)

Kommunal- og regionaldepartementet ser på denne konferansen som en viktig arena av flere grunner:

For det første: Forskning er viktig for regional verdiskaping. Norsk forskning skal regionaliseres.  Vi ønsker mer dynamikk. Det må bli kortere vei mellom nærings- og kunnskapsmiljøene.

Samhandlingen mellom næringsliv og  FOU miljøene har et stort forbedringspotensial, ikke minst i Nord-Norge. Forskningsrådets virkemiddel for regional forskning og innovasjon -VRI, og de regionale forskningsfondene kan bli en katalysator

For det andre: Denne konferansen en fin start for meg som fersk statssekretær til å lære og til å bidra til å skape dialog mellom nasjonalt og regionalt nivå om hvordan vi i fellesskap kan styrke verdiskapingen i Nord.

Årets nordområdekonferanse har fokusert på  mulighetene for å skape et framtidsrettet og innovativt næringsliv i Nord-Norge, gjennom økt samspill med regionale, nasjonale og internasjonale FoU-miljø. Særlig gjelder dette olje og gass, reiseliv og fiske/havbruk. Dette er et mulighetsbilde Kommunal- og regionaldepartementet er særdeles opptatt av at blir utnyttet.

(Lysbilde 3)

Hvorfor er Forskningsrådets nordområde satsing interessant for KRD?

Den økonomiske utviklingen og dynamikken i Nord-Norge, eller la meg si Nordområdene, skaper store muligheter, men krever nytenkning og løsninger på bred basis.

Vi i Kommunal- og regionaldepartementet jobber for å få Nordområdepolitikken inn på land. Distriktspolitikken er en del av nordområdepolitikken

Valgfriheten til å bosette seg der du vil, er rasjonale for å drive distrikts- og regionalpolitikk. Distriktspolitikk er ikke næringspolitikk eller forskningspolitikk. Dette er sektorer som legger viktig rammebetingelser for Distriktspolitikken. Og de henger nøye sammen.

Fokus på næringsutvikling og regional innovasjon er sentralt i for å skape gode og spennende arbeidsplasser der folk bor. Forskningsrådets virkemidler for regional innovasjon -VRI-programmet og de kommende forskningsfonden er viktig er veldig riktig tenkning!

Nordlendingen må rette ryggen og være stolt av Nord-Norge, av det kulturelle mangfoldet også urfolkstradisjoner.

(Lysbilde 4)
Tre næringer og 3 grep for økt regional verdiskaping i Nord

Tre viktige næringer som har ekstra fokus ut fra Nord-Norges komparative fortrinn. Disse er Olje og gass, reiseliv og fiske/havbruk.

For å styrke næringslivet og øke innovasjon og verdiskapingen i Nord, konsentrere Kommunal- og regionaldepartementet sin innsats om tre grep.

De 3 grepene for økt regional innovasjon er.:
o Bedre systemer og infrastruktur
o Bedre utnyttelse av kunnskap
o Bedre og nye arbeidsformer for innovasjon og verdiskaping

Som en grunnforutsetning ligger en nedenfra og opp tenkning og økt betydning av å differensiere politikk og virkemiddelsammensetning ut fra ulike regionale forhold.

Og la meg også slå fast at penger er viktig, men det er  ikke penger alene som kan løse de utfordringene og ta tak i de mulighetene som ligger der.

I 2006 gikk 1,1 milliard kr av de distriktspolitiske midlene til Nord-Norge. Midlene til distrikts- og regionalpolitikken har økt med hele 21% med denne regjeringen, og vi jobber for mer….

OK, da har jeg presentert KRDs ”ramme” eller ”handlingsrom”. Jeg vil nå utdype dette nærmere

(Lysbilde 5)

Som jeg nevnte tidligere, fokuserer Kommunal- og regionaldepartementet på 3 grep for å bringe Nordområdepolitikken inn på land.

Grep nr 1: Plansystem og infrastruktur for regional innovasjon og verdiskaping: Her tenker jeg på både planlegging og både myk(som utdanningsinstitusjoner) og fysisk infrastruktur.

Et eksempel på dette fra olje og gass næringa: Aksen nord-vest Russland – Nord-Norge og alt som skjer rundt Sjtokman krever betydelig fokus på utvikling av infrastruktur og samfunnsoppgaver i Nordområdene.

Når det gjelder olje og gassutbygging på norsk side gjennomgår OED og KRD regelveket og plansystemet for konsekvensutredninger av oljeutbygginger. Disse legger tunge premisser for arbeidet både i oljeselskapene og for myndighetene. Siktemålet er å tydeliggjøre krav og forventninger til oljeselskapene for å skape økte ringvirkninger på land. En revidert veileder vil være klar ved årsskiftet 2007/2008. Finnmark har dessuten tatt opp spørsmålet om statens medvirkning i brei forstand. Her trengs det mer dialog, ikke minst i samband med nasjonal transportplan. Jeg regner med at spørsmålet også kommer opp fra Troms og Nordland

Økte ringvirkninger fra Olje og gass virksomheten er en større utfordring i dag enn det var for 25-30 år siden. Ikke bare er rammene endret.  Goodwill-avtaler og politisk styring av anbud og leveranser er ikke lengre mulig.  Konkurransereglene i EØS-avtalen setter en effektiv stopper for det. Men forutsetningene er også endret på en annen måte. Ikke minst leverandørindustrien er i dag en velutviklet bransje. Særlig på Vestlandet har de vært dyktige til å utnytte oljevirksomheten som marked.

KRD er derfor er opptatt av at Nord-Norsk næringsliv konkurrerer seg inn på oljemarkedet i nord. Vi tror at det er dette som gir de mest varige ringvirkningene. Filialstyring fra hovedkontorer i sør er ikke en optimal utviklingsstrategi

KRD er i nært samarbeid de øvrige departementene om system og infrastruktur spørsmålene. Ikke minst er Regjeringsutvalget for distrikts og regionalpolitikken som Kommunal- og regionalministeren leder, en viktig arena. I forumet tas distrikts- og regionalpolitiske problemstillinger opp på tvers av sektorområder. Nord-Norge og nordområdene har vært tatt opp der, og vil ganske sikkert komme på dagsorden i utvalget igjen. 

(Lysbilde 6)

Det andre grepet til KRD er knyttet til å regionaliserer forskningen slik at  kompetanse og teknologiutfordringer regionalt møtes med relevant kunnskap.

Vi ønsker at forskning i større grad enn i dag skal være med på å utløse ideer og skape nye bedrifter i distriktene.

Nord-Norge har helt spesiell kompetansefortrinn innen ”arktisk teknologi”, enten vi snakker om olje og gass i arktiske områder, miljøovervåkning og kystberedskap, fiske og havbruk eller bioprospektering.

Tilstedeværelsen av konkurransedyktige og relevante kunnskapsinstitusjoner i nord er helt sentralt. KRD er opptatt av en desentralisert forsknings- og innovasjonsstruktur. Langsiktig ringvirkninger fra reiseliv, olje og gasss og nye næringer må bygge på tung FOU basis.

Jeg vil understreke at landsdelen selv også må ta ansvar for å bygge opp FOU og utdanningsinstitusjoner for å utnytte regionens fortrinn. Her passer det å illustrere poenget med at kunnskap spiller en stor rolle for regional utvikling, samtidig som en rekke andre forutsetninger, entusiastiske personer og litt flaks må være tilstede.
Eksempel: Historien om REC og Scancell. REC har utspring i det teknisk industrielle miljøet i Norge med Elkem i spissen. Her ble den grunnleggende kompetansen utviklet sammen med de teknisk industrielle forskningsmiljøene i Norge og Norges forskningsråd. Da denne ideen var moden for kommersialisering for ca 10 år siden, var Hydro i Glomfjord inne i en stor omstilling og rasjonalisering med et stort antall overflødige industriarbeidere som resultat. Et eksempel på fruktbart omstillingsarbeid mellom en omstillingskommune, storbedrift og kompetansetunge gründere:

I dag er wafer produksjonen i Glomfjord bygd opp til ca 300 arbeidsplasser og det er investert mer enn 2 milliarder kroner. Rundt denne basisproduksjonen av wafere er det også i utvikling et antall bedrifter som produserer ulike i innsatsfaktorer. Man kan i dag si at det er utviklet en klynge der fellesnevnereren er kompetanse på ren kvarts.
 
Neste ledd i verdikjeden fram til produserende solceller finner vi i Scancell i Narvik.

Et interessant trekk i Narvik er at her er utviklet et tett faglig samarbeid mellom Scancell, Norut teknologi og Høgskolen i Narvik. Samarbeidet omfatter forskning, produktutvikling og utdanning av relevant arbeidskraft.

REC sine investeringer i Nordland de siste ti årene representerer den største industrielle satsingen i fylket på mange tiår. Utbyggingen er et lykkelig samarbeid mellom kreative gründere, hele virkemiddelapparatet som Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA og ikke minst kommunene.
 
Nå vet vi alle at det ikke er bare å kopiere andre suksesshistorier. For å ta et annet aktuelt eksempel fra Fiske/havbruks siden:

KRD har i 2007 bidratt med finansiering av opprettelsen av Norwegian Centres of Expertice (NCE) havbruk i Nordland. Jeg har nettopp som fylkesråd i Nordland vært på besøk der.

Klyngen har sitt utgangspunkt i aktiviteter innenfor tradisjonelt oppdrett, men har et økende fokus på kommersielt oppdrett av nye marine arter, med særlig satsing på  torskeoppdrett som viktigste aktivitet.

Det hadde ikke blitt et NCE i Nord Norge his ikke regionen hadde kompetansemiljøer, næringsliv og ildsjeler som i fellesskap har jobbet fram eller kanskje det er riktigere å si: tydeliggjort og systematisert havbruksklyngen i Nordland

Nord Norge aktive også i andre programmer som Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Arena og VRI. En erfaring vi imidlertid ser allerede nå, er at det mangler penger til å finansiere de mange gode enkeltprosjekter som kommer ut av disse aktivitetene. Regjeringen er oppmerksom på denne problemstillingen og vil komme tilbake til dette i forbindelse med den gjennomgangen av virkemidlene som nå pågår.

Om regionale forskingsfond:
Forvaltningsreformen skal gi regionene større ansvar for innovasjon, kunnskaps og næringsutvikling i sin region. Med de regionale forskningsfondene vil regionene få et virkemiddel som gir en større plass og rolle i den regionale utviklingen i framtiden.

Forskningsfonden skal være på plass fra 1.1.2010. Forskningsrådet skal levere en utredning om forskningsfondene i desember. Forslaget sendes så ut på høring til regionene

Dere er sikkert spent på finansieringen av Forskningsfondene. Til det kan jeg si at vi ikke kan forskutere budsjettprosessen, men Stortinget har sagt at forskningsfonden skal supplere de nasjonale FOU-virkemidlene, og ikke komme som en delvis erstatning for disse.

Med de regionale forskningsfondene kommer forskningen til å bli lettere tilgjengelig for bedriftene. En gevinst både for bedrifter, men også for regionen og nasjonen som helhet. Å skape en kortere vei mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer er viktig for å få bedrifter som tradisjonelt ikke har samarbeidet med FOU-miljøene på banen.

KRD er opptatt av å drøfte disse spørsmålene med Forskningsrådet. Spørsmålet må også ses i sammenheng med Forskningsrådets Nordområdestrategi, herunder Forskningsrådets rapport om økt samarbeid næringsliv - FOU i Nord Norge

(Lysbilde 7)

Prosessen med Innovasjonsløft Nord og Virkemiddelgjennomgangen i Nord-Norge peker på bedre og nye arbeidsmåter for å spisse og effektivisere en regionalt forankret innovasjonspolitikk.

PROBIO er et eksempel på hvordan forskning har gitt bedriftsetableringer i distriktene: PROBIO er et resultat av forskning gjort ved Universitetet i Tromsø og Norges fiskerihøgskole. Her var det basis kompetanse i biologi og bioprospektering som var gründernes utgangspunkt. Produktene i dag er ”funksjonal food” basert å fiskeoljer og marint protein. Denne bedriften har gått veien fra forskningsresultat, via Forskningsparken i Tromsø/Norinova sin inkubator og til realisering av produksjonskapasistet. I løpet av ca 5 år er det nå bygd opp produksjonsanlegg i Båtsfjord og på Andenes og planlegger ytterligere ekspensjon.  Her ser vi at innovasjoner fra Universitetet som leder til bedriftsetableringer i distriktene. Også her har Innovasjon Norge vært aktivt med og satt inn betydelige virkemidler.

Departementet har i 2007 samarbeidet med de tre nordligste fylkeskom¬munene, næringsliv, virkemiddelapparatet og FoU-aktører i landsdelen samarbeider om en gjennomgang av den innovasjonsrettede innsatsen under programkategori 13.50 i Nord-Norge. Vi har lyst til å utfordre dere: Vil dere ha et regionalt innovasjonsforum eller vil dere bruke andre fora som dere har i landsdelen?

Anbefalingen som ble gitt er: 

• regionale innovasjonsstrategier må danne grunnlag for regionalt differensierte virkemidler for ulike næringer og ulike målgrupper
• klargjøring av roller mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå
• økt fokus på arbeidsformer og arbeidsmåter, som samarbeid, nettverksbygging og læring mellom bedrifter, FoU-aktører, offentlige myndigheter og virkemiddelaktører
• økt fokus på bruker- og markedsdrevne innovasjoner

En av de klareste anbefalingene fra arbeidsgruppa for ”Virkemiddelgjennomgangen” er forslaget om etableringen av et felles ”Regionalt Innovasjons Forum” mellom de tre fylkene og virkemiddelaktørene i Nord Norge.

Jeg tror vi trenger fyrtårnsprosjekter som tydeliggjør at regionalt samarbeid og utnyttelse av skalafortrinn kan bidra til økt verdiskaping i regionen.

Behovet for å ta et grep om bedre arbeidsmåter for økt innovasjon som for eksempel gjennom et eventuelt ”Regionalt Innovasjons Forum” vil være uavhengig av konklusjonene knyttet til forvaltningsreformen.

Her er det på sin plass å bekrefte at Statsråd Kleppa og jeg vil videreføre denne linjen. Bla planlegger Statsråden å besøke hver enkelt av de nordligste fylkeskommunene og de regionale partnerskapene i januar/februar. Tema vil være regional næringspolitikk, herunder reiseliv.

Hvis vi ser på Reiseliv som et eksempel: Regjeringen jobber med en ny reiselivsstategi. Det er behov for å løfte små lokale reiselivsbedrifter kompetansemessig og det er behov for internasjonal spisskompetanse på reiselivsfeltet.  Prosjektet ”ReiselivsArena Finnmark” i regi av Innovasjon Norge har arbeidet systematisk med å styrke samarbeidet mellom reiselivsnæringen, FOU miljø og andre støttespillere. Resultatene til nå har vært svært positive.  

Kan ideen om et regionalt innovasjonsforum i Nord-Norge kan være et egnet sted for å drøfte erfaringer fra ulike regioner og mulige effektivitetsgevinster av fellesløsninger innen reiseliv?

(Lysbilde 8)

Nord-Norge har mulighetene, og betydelige ressurser. Det er stor dynamikk og framtidstro i flere næringer. Det er lenge siden Hamsund, der Nord-Norge beskrivels som en stakkarslig landsdel.

Styrkede regionale FOU-miljøer og midler vil fungere som katalysatorer for et nytt næringsliv. Spennende nye jobber skapes og samfunn utvikles

For KRD er det ekstremt viktig at regionen selv i godt samspill med nasjonalt nivå tar grep og handler nå.

Det regionale handlingsrommet er stort. Slik Kommunal- og regionaldepartementet ser det, handler det om tilrettelegging for store samfunnsoppgaver som infrastruktur og regelverk.

Det handler om å øke og utnytte kunnskapsressursene bedre og sist men ikke minst handler det om å tenke nytt og å finne nye metoder og samarbeidsformer som kan utløse og forsterke verdiskapingen i landet.

KRD har et grep og vi har gode verktøy gjennom bred og smal politikk:

Setter fokus på to hovedområder: RDR og Regionale Forskningsfond

KRDs virkemidler som i hovedsak er desentralisert til fylkene. Vi har oppegående bedrifter og FOU aktører, fylkeskommuner og regionale partnerskap. Vi har VRI og vi får regionale forskningsfond.

 
Hvis landsdelen vil, får vi et regionalt innovasjonsforum der samarbeidsgevinster i sentrale næringer kan tas ut. Vi har Regjeringsutvalget for distrikts- og regionalpolitikken som et meget nyttig og effektivt redskap for økt sektorsamarbeid og økt fokus på distriktspolitisk problemstillinger inn i sektorpolitikken fra nasjonalt nivå.

Jeg frem til økt reell dialog og strategisk samarbeid mellom aktørene i landsdelen og mot oss på nasjonalt plan.

(Lysbilde 9)

Vi må ha blikket vendt mot Nord! Jeg frem til økt reell dialog og strategisk samarbeid mellom aktørene i landsdelen og mot oss på nasjonalt plan.

Takk for oppmerksomheten.