Feil om regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond var tema i forrige nummer av Forskningspolitikk. Analysene er interessante, men i konklusjonene konstrueres motsetninger som verken forvaltningsmeldingen eller Forskningsrådets utredning om fondene gir grunnlag for. Her følger noen klargjøringer.

For det første: Regionale forskningsfond gjør ikke nasjonal FoU-politikk mindre viktig. Fondene skal supplere, ikke erstatte nasjonal politikk. Forvaltning av fondene må skje i forståelse mellom regionene og Norges forskningsråd slik at kobling og samvirke mellom nasjonale og regionale virkemidler sikres. Fondene skal stimulere kompetanseutvikling og verdiskaping som tar utgangspunkt i regionale behov. Det er bra for regionene, og det er selvsagt viktig nasjonalt.

For det andre: Kvalitetsaspektet og forskningens internasjonale vesen er viktige hensyn og vil ikke forringes med regionale forskningsfond. Internasjonaliseringen gjør tvert om regional nærhet og forankring mer aktuelt enn tidligere. Når kunnskap og marked veves tettere sammen globalt, blir regional forankring av kunnskapsmiljøer viktigere. I den enkelte region blir kombinasjoner av kompetanse, tradisjoner for samarbeid og holdninger til nyskaping sentrale kvaliteter. Derfor må samspillet mellom næringsliv og FoU ta utgangspunkt i lokale fortrinn.

Fylkeskommunens sentrale rolle
Regionale forskningsfond er et grunnleggende nytt virkemiddel som fylkeskommunene må gripe tak i, sammen med forskningsinstitusjoner og andre aktører som er opptatt av kunnskapsutvikling.. Fra Nordland har jeg sett verdien av at fylkeskommunen engasjerer seg i kompetanse- og kunnskapsutviklingen i fylket. Her satses det på kunnskapsbasert fornying og utvikling. Og for å trekke fram naboen i sør: I utviklingen av det sukessrike IT-miljøet i Trondheim og Trøndelag har fylkeskommunene og Trøndelagsrådet gitt viktig drahjelp.

Større nærhet mellom bevilgende organer og brukere er et klart gode med fondene. Fylkeskommunen blir en viktigere aktør i dette regionale partnerskapet, i et samarbeid hvor forskningsinstitusjonene, næringslivsaktørene og kommunene blir sentrale. Det tilsier at fylkeskommunene må videreutvikle sine strategier, basert på utfordringer og mål i regionen.

Regionale forskningsfond gir mer kraftfulle virkemidler for å nå regionale og lokale mål.. Samtidig må vi selvsagt ha forvaltningsmessige rammer som skiller "bukken fra havresekken" i det daglige, operative arbeid.

Regjeringen ikke konkludert
Forskningsrådets utredning om fondene har nå vært på høring og det er gjennomført en høringskonferanse. Uttalelsene er offentliggjort på KRDs nettside, men er ikke oppsummert ennå. Jeg er spent på tilbakemeldingene på hvordan slike fond kan stimulere utviklingen i den enkelte region. Når vi skal utvikle et nytt virkemiddel som involverer ulike sektorer, blir høringsuttalelsene viktige.

Forskningsrådet har gjort en god jobb med utredningen. Konklusjonene er klare og gir et godt grunnlag for diskusjon og høring før regjeringen tar stilling. Forskningsrådet foreslår blant annet 5-7 fond, regjeringen har ikke fastsatt antall. Rapporten er viktig, og omfatter sentrale spørsmål som må avklares før forvaltningsreformen iverksettes 1.1.2010.