Nord-Norge trenger fyrtårnsprosjekter av nasjonal betydning

Regjeringen vil ha økt aktivitet på landsiden i Nord-Norge. Landsdelens naturgitte forutsetninger kan gi langsiktige effekter på den regionaløkonomiske utviklingen i hele Nord-Norge.

Kommunal- og regionaldepartementets nordområdestrategi er knyttet til fire grep både innenfor den smale og den brede distrikts- og regionalpolitikken. Grepene er fysisk infrastruktur, kompetansebygging, næringsutvikling og øst-vest samarbeid. 

Regjeringen er opptatt av å tenke helhetlig både gjennom koordinering av sektorer nasjonalt, og kontakt mellom regionalt og nasjonalt nivå. Det er viktig å ha med seg de regionale politiske prioriteringene og synspunktene i de mange prosesser som går sentralt. Det samme gjelder også for næringslivet. For å diskutere strategier og virkemiddelbruk med landsdelen har jeg i vår besøkt LU, Barentssekretariatet, de regionale partnerskapene i Finnmark, Troms og Nordland. Mitt inntrykk er at det er stor optimisme. Næringslivet går svært godt. Utfordringen er at landsdelen mangler en samlende strategi for å utnytte landsdelens kompetanse- og næringsmessige fortrinn.

Nordområdepolitikk handler ikke om politikk som bare er av betydning for landsdelen, men er i aller høyeste grad viktig som nasjonal politikk for Norge. De fire grepene som KRD jobber etter, er alle sentrale i regjeringen. Allikevel er det slik at mange av oppgavene kan og bør løses i landsdelen.

Landsdelen trenger fyrtårnsprosjekter av nasjonal betydning. Hvordan kan vi i politiske og faglige fora forsterke dialogen mellom fylkene og mellom fylkene og nasjonalt nivå? 

Det første og mest åpenbare er en ”felles reiselivssatsing”.  Det pekes på Nord-Norges store naturgitte fortinn fra en rekke hold som et unikt næringsutviklingspotensial innen reiseliv. For å få utløst mulighetene kreves det både destinasjons- og bedrifts/produktutvikling i landsdelen. På den ene siden bygge på det man har, men også utvikle nytt for å skape helårlige produkter. Det jobbes fra regjeringen og Landsdelutvalget med å finne en god modell for en felles reiselivsoverbygning i Nord-Norge.

Den andre fyrtårnssatsingen kan være ”Arktisk teknologi”, knyttet til både kunnskapsproduksjon og næringsutvikling innen klimatilpassede teknologier som beredskap, miljøteknologier, energi, maritim og marine næringer.

Kompetansemessig og næringsmessig utfyller miljøer i landsdelen hverandre. Det ligger et betydelig potensial i å se institusjonsbygging, utdanningstilbud og næringslivets behov i sammenheng. Nord-norge må spille hverandre gode!

Jeg ser fram til en spennende og utfordrende tid i og med landsdelen!