Historisk arkiv

Forvaltningsreformen og regionale forskningsfond

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Foredrag av statssekretær Janne Sjelmo Nordås på høringskonferanse om regionale forskningsfond. Arrangert av Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 14. januar 2008, med bakgrunn i Forskningsrådets utredning.

Foredrag på høringskonferanse om regionale forskningsfond. Arrangert av Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 14. januar 2008, med bakgrunn i Forskningsrådets utredning.

Forvaltningsreformen og regionale forskningsfond. Hva kan vi oppnå med regionale forskningsfond, sett i regionalpolitisk lys?

Kjære deltakere.

Velkommen til dere, fra KRD også! Jeg er glad for å se interessen hos så mange.

Regionale forskningsfond er et helt grunnleggende nytt virkemiddel som det er viktig at fylkeskommunene griper tak i, sammen med forskningsinstitusjoner og andre som er opptatt av kunnskapsutviklingen i hele landet.

Jeg bare understøtter Lekve i at regjeringen ikke har tatt stilling til Forskningsrådets konklusjoner. Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har imidlertid tatt initiativ til denne høringskonferansen som en mulighet til å gjøre seg kjent med rapporten, og fordi vi ønsker å stimulere til debatt allerede nå, som et godt grunnlag for høringsprosessen.

Utredningen sendes på høring med samme frist som forvaltningsreformens høring. Rapporten og innspill nå i dag vil sammen med høringsuttalelsene inngå som en del av grunnlaget i regjeringens videre arbeid med å fastsette rammene for de regionale forskningsfondene. Jeg vil oppfordre dere til å gi innspill og forslag, og vi er veldig opptatt av å få deres meninger.

Min kollega i Kunnskapsdepartementet understreket kvalitetshensynet og forskningens internasjonale vesen. Etter min mening er dette viktige hensyn. Samtidig gjør dette den regionale nærhet og forankring mer aktuell enn tidligere. Når kunnskap og marked veves tettere sammen globalt, blir regionale miljøer viktigere. I den enkelte region blir kombinasjoner av kompetanse, tradisjoner for samarbeid, holdninger til nyskaping sentrale ikke-mobile kvaliteter. Levedyktige samfunn utvikles gjennom velfungerende innovative miljø mellom gode støttespillere, og med stabile rammer i institusjoner som samarbeider. Dette er lokale ankerfester for internasjonal kunnskapsutvikling og innovasjon.

Fra Nordland vet jeg at det er viktig at fylkeskommunen engasjerer seg for kompetanse- og kunnskapsutvikling i fylket. Det satses på tilgjengelig og fleksibelt utdanningstilbud i fylket, og kunnskapsbasert fornying og utvikling. For å se til naboen i sør: i utvikling av det sukessrike IT-miljøet i Trondheim og Trøndelag har fylkeskommunene og Trøndelagsrådet gitt viktig drahjelp.

Jeg er (derfor) opptatt av at de regionale og lokale problemstillingene løftes fram i dag, og i høringen. Jeg ønsker at dere er veldig tydelige på hvordan slike fond vil bety noe for utviklingen i din region. Når vi skal utvikle et nytt virkemiddel som involverer ulike sektorer, både planlegging og i drift, så kan slike konkrete eksempler bidra vesentlig til at vi har et felles bilde av målet vi skal nå.

Større nærhet mellom bevilgende organer og brukere er et klart gode med fondene. Fylkeskommunen blir en viktigere aktør i det regionale partnerskapet, i et samarbeid hvor forskningsinstitusjonene, næringslivsaktørene og kommunene blir sentrale. Fylkeskommunene må videreutvikle sine strategier, basert på utfordringer og mål i regionen. Regionale forskningsfond gir sterkere virkemidler for å nå mål som settes.

Samtidig må vi selvsagt ha forvaltningsmessige rammer som skiller ”bukken fra havresekken” i det daglige, operative arbeid.

Forskningsrådet (NFR) har lagt fram utredningen om regionale forskningsfond. Årsaken til at Forskningsrådet har hatt dette oppdraget er at de er den sentrale statlige forskningsfaglige aktøren underlagt Kunnskapsdepartementet som ansvarlig departement for forskningspolitikken. Samtidig har departementene vært opptatt av at dette arbeidet ikke kunne skje i ”vakum”, og Kommunal- og regionaldepartementet er fornøyd med at Forskningsrådet har arbeidet så åpent og utadrettet, særlig i dialog med KS og fylkeskommunene.

Forskningsrådet har gjort en god jobb med utredningen, Konklusjonene er klare, og dermed godt egnet for diskusjon og høring før vi skal ta stilling. Rapporten er viktig, det er sentrale spørsmål som må avklares før forvaltningsreformen iverksettes 1.1.2010. St. meld nr 12 (2006-2007) og Stortingets behandling av denne ga viktige føringer, men det gjenstår mer arbeid før ordningen kan iverksettes. Jeg antar at ikke alle vil være enige i alt, men mener det vil stimulere debatten at utredningen er så klar.

På starten av denne høringskonferansen, og av høringsprosessen, vil jeg gjerne løfte noen problemstillinger og spørsmål som jeg ønsker å få tilbakemelding på:

  1. Forskningsmessig kvalitet og regional utvikling: legger konklusjonene grunnlag for regionale forskningsfond som styrker begge hensyn, og ikke lar det ene lide i forhold til det andre?
  2. Menyen av finansieringsordninger og rutiner for forvaltning: treffer denne menyen regioner med ulike utfordringer? Er rammene gode for forvaltning?
  3. Antall fond og geografisk avgrensning: hva mener dere om forslag om at det opprettes i størrelsesorden 5-7 regionale forskningsfond? Og hvordan bør midlene fordeles mellom regionene?

Disse problemstillingene løfter jeg opp som et bidrag til en aktiv og engasjert debatt. Det er helt sikkert andre tema og problemstillinger som også tas opp, og som selvsagt ønskes velkommen!

Jeg ser fram til innledningene og diskusjonene i dag!
Takk for oppmerksomheten.