Framtidas Nord-Norge formes nå!

Dagens nordområdedebatt har betydning for hva slags samfunn vi får om 10-15 år. Samarbeid og lokalt engasjement er nøkkelen. Derfor må landsdelens aktører gripe muligheten til å forme det Nord-Norge som dagens unge skal befolke i framtiden.

12. mars var en merkedag i regjeringen sitt arbeid med Nordområdene. Da la statsråder fra regjeringspartiene SP, SV og AP med statsminister Jens Stoltenberg i spissen fram neste byggetrinn i Nord. Strategien legger vekt på økt verdiskaping på områder der landsdelen har fortrinn.

Nordland har vært aktive i en rekke prosesser som Innovasjonsløft Nord, Virkemiddelgjennomgangen og Ekspertutvalget for Nordområdene, Nordområdestrategiens vektlegging av næringsutvikling er basert på disse innspillene.

”Nye byggesteiner i nord” vil bidra til å styrke distrikts- og regionalpolitiske mål. Enkeltmenneskets frihet til å bosette seg der hun eller han vil, er begrunnelsen for distrikts- og regionalpolitikken. Næringsutvikling og regional innovasjon er avgjørende for å skape gode og spennende arbeidsplasser der folk bor.
 
Nordland er som den desidert største av økonomiene i Nord-Norge motoren i nordnorsk næringsliv. Basert på de innspillene vi har fått fra  landsdelen, vil jeg peke på noen områder av betydning for økt verdiskaping og frihet til bosetting.

• Regjeringen vil legge til rette for innovasjon for næringslivet.  Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) satsinger i et innovasjonsløft skal fremme næringsutvikling. Innsatsen skal bidra til knoppskyting og kommersialisering, styrke etablert næringsliv, arena og nettverksamarbeid, økt markedsorientering og styrket entreprenørskap med fokus på unges muligheter. Et innovasjonsløft i Nordland må bygge på de gode prosessene som er etablert for å øke samarbeidet mellom kunnskapsmiljøer og næringsliv i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge. SIVAs næringshager og inkubatorløsninger er også viktige bidrag for å skape et helhetlig tilbud. Særlig er jeg opptatt av et enda tettere og bredere samarbeid mellom skole og næringsliv.
• Regjeringen vil legge til rette for en offensiv kompetansebasert næringsutvikling.
  Bare ved å bygge kunnskap, styrke infrastrukturen rundt kunnskap og gjennom samarbeid i landsdelen kan vi utnytte mulighetene og løse utfordringene. KRDs satsing gjennom Forskningsrådets ”Forskningsløft i Nord” er et godt eksempel på dette. Alle FOU-miljøene i Nordland har på en eller annen måte samarbeidet med andre miljøer i landsdelen om prosjektsøknader. Hvem som blir med videre, besluttes i juni. 

Det er kamp om kompetansen, om de beste hodene. Konkurransen blir sterkere i framtida, mellom land, regioner, lokalsamfunn og virksomheter. Kunnskap er viktig. I Nordland trenger vi i flinke folk for å utvikle næringsliv og offentlige tjenester. Det må også settes inn tiltak mot frafall i den videregående skolen, for  frafallet svekker rekruttering til utdanning og arbeidsliv. Tiltross for et sterkt fokus, mister Nordland fortsatt innbyggere i aldersgruppen 20-40 år, mens mangel på arbeidskraft spesielt de med høy kompetanse oppgis av bedrifter i Nordland å være et stort hinder for vekst.  Jeg mener det er svært viktig å få på plass et Universitet for Nordland, og styrke samarbeidet mellom og utvikling av høgskolene i fylket.

KRD vil rett over påske legge fram en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken der disse spørsmålene blir drøftet. En ting er de djerve målsettingene jeg har beskrevet. Minst like viktig er vår evne til å følge opp med konkrete tiltak, kroner og handling.

I statsbudsjettet for 2009 er det allerede satt av betydelig midler over KRDs budsjett, både til Nordland og til landsdelsprosjekter. Ambisjonene er klare, dette skal følges opp i årene som kommer. Da er det viktig at landsdelen samlet griper de utfordringer og muligheter som den positive oppmerksomheten rundt nordområdene gir.