Historisk arkiv

Hvem bløffer om kommuneøkonomi?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Innlegget ble sendt til Romsdals Budstikke 06.08.2009.

En gal påstand blir ikke riktigere om den gjentas flere ganger. Det gjelder i høyeste grad for Høyres Jan Petter Hammerø og Torgeir Dahl. De gjentar i Romsdal budstikke torsdag 6. august påstandene om at kommuneøkonomien er historisk dårlig, og at det var bedre under Bondevik 2-regjeringen.

Kommunesektoren er tilført mer penger, flere årsverk og større kapasitet til å løse de sentrale utfordringene under dagens regjering enn under den forrige, da Høyre bestyrte Kommunal- og regionaldepartementet. Dette hersker det ingen tvil om. Det er heller er ingen strid mellom staten og kommunenes interesseorganisasjon KS om dette, slik Hammerø og Dahl antyder i sitt innlegg.

Jeg legger merke til at de to ikke kommenterer det faktum at Molde, i følge Statistisk Sentralbyrå (SSB), har hatt vekst i antall årsverk etter siste valg. Antall årsverk har gått fra 1 636 til 1 740 fra 2005 til 2008. Årsverk innen helse- og sosial er økt fra 705 til 780 i perioden. Barnehagedekningen er i samme tidsrom økt fra om lag 80 prosent til om lag 94 prosent.

Dette utgjør en forskjell for innbyggerne i kommunen.

Så er det riktig, som Høyre-representantene sier og som jeg også påpekte i mitt første innlegg, at 2008 ble et krevende år for mange kommuner. Det skyldes blant annet er dyrt lønnsoppgjør. Men det er vanskelig for regjeringen å ta ansvar for virkningene av et oppgjør som partene i arbeidslivet har ansvar for.

Det vi derimot tar ansvar for er å sørge for at en høy aktivitet kan føres videre. Kommunene fikk 1,2 milliarder kroner ekstra i frie inntekter allerede i forbindelse med tiltakspakken i januar i år. I revidert nasjonalbudsjett for 2009 fikk kommunene nok en milliard. I tillegg er skatteanslaget justert opp med 300 millioner kroner. Til sammen blir dette 2,5 milliarder som videreføres neste år. På toppen kommer en vekst på fire milliarder kroner i frie inntekter fra 2010.

Til sammen gir dette en økning i kommunenes frie inntekter på 6,5 milliarder kroner i 2010 sammenlignet med statsbudsjettet 2009 som ble vedtatt høsten 2008.

At Molde kommune har økonomiske utfordringer, ikke minst fordi inntekter fra moms på investeringer faller bort, er ikke noe statlige myndigheter kan lastes for. Dette er en situasjon som lokalpolitikerne selv må ta ansvar for. Den enkelte kommune må tilpasse driften innenfor de rammer som er gitt.