Reell vekst i kommunene

I Østlendingen onsdag 22. juli etterlyser Arne Dagfinn Øynes mer penger til kommunene. Han hevder at kommunene ikke får nok penger i forhold til oppgavene, og at kommunesektoren er underfinansiert.

Dette er påstander som må kommenteres. Krf er ikke historieløse i denne sammenhengen. Sannheten er at den sittende regjeringen har sørget for økte inntekter til kommunesektoren, noe som gjenspeiles i betydelig aktivitetsvekst i sektoren de siste årene.

I perioden 2005-2009 har de samlede inntektene til kommunene vokst med om lag 32 milliarder kroner, og de frie inntektene har vokst med om lag 15,2 milliarder kroner. Dette er reel vekst, det vil si at tallene er korrigert for faktisk kostnadsvekst og for endringer i oppgaver, Med nye oppgaver følger det nye penger. I forrige periode, da Krf satt i regjering, var veksten i samla inntekter i underkant av 20 milliarder kroner, mens veksten i de frie inntektene bare var på snaue 8 milliarder kroner.

Kommunene har vist seg tilliten fra regjeringen verdig ved å utnytte inntektsveksten på en god måte. Det har det blitt mellom 30 000 og 35 000 nye årsverk i kommunene i perioden. I forrige periode ble det bare mellom 5 000 og 10 000 nye årsverk i kommunene. Vi er nær målet om full barnehagedekning. Hver dag siden denne regjeringen tiltrådte, har 35 flere barn fått plass i barnehage. Målsetningen i Soria Moria-erklæringen om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren er oppfylt med god margin, med en økning på 12 500 nye årsverk i perioden 2005-2008. Det har altså vært en betydelig aktivitetsvekst i perioden, noe som har kommet innbyggerne til gode.

Men, 2008 var et spesielt år for mange kommuner. Høy aktivitetsvekst, høyere kostnader enn først antatt (i hovedsak et dyrere lønnsoppgjør) og kurstap på finansielle innvesteringer har gjort at kommunesektoren har svært stram økonomi. I tillegg er det mange kommuner som har nedgang i befolkningen, og som av den grunn har fått en svak, reel vekst.  Regjeringen er svært ydmyk i forhold til den situasjonen mange kommuner har kommet opp i, og vi følger situasjonene nøye.

Regjeringen har derfor i løpet av 2009 økt veksten i de frie inntektene til kommunesektoren med 2,5 milliarder kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2009. Dette vil bidra til å bedre den økonomiske situasjonen i kommunene allerede inneværende år, samt at det vil gi rom for ytterligere økt aktivitet i mange kommuner. Dette utgjør mer enn 100 millioner kroner for kommunene i Hedmark i 2009. Et meget godt kommuneopplegg for 2010 vil også være med på å bidra til balanse i økonomien og bedre tjenester til innbyggerne.

Kommunesektoren disponerer i år om lag 310 milliarder kroner. Det utgjør ikke mindre enn 17 pst av fastlands bruttonasjonalprodukt. Hvordan disse pengene fordeles mellom kommunene er naturligvis av betydning. Skatteinntekter og rammetilskudd er kommunenes viktigste inntektskilder. Rammetilskuddet fordeles etter objektive kriterier, men skatteinntektene kommer svært ulikt til kommunene. Mens den mest skatterike kommunen hadde skatteinntekter på om lag 250 pst av landsgjennomsnittet, hadde for eksempel Tolga kommune skatteinntekter på om lag 57 pst av landsgjennomsnittet i 2006. Disse inntektene har alltid blitt utjevnet til en viss grad, men det har vært alt for store forskjeller i kommunenes skatteinntekter. Det er klart at dette gir kommunene ulike forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud. Samtlige kommuner i Hedmark har skatteinntekter under landsgjennomsnittet, og denne regjeringen har med virkning fra inneværende år endret fordelingen. Den rød-grønne regjeringen har tatt fra de rike kommunene (som Bærum) og gitt til de med lave skatteinntekter. Den kommunale selskapskatten er også blitt avviklet.
Dette er endringer som har kommet kommunene i Hedmark og de om lag 340 andre kommunene med skattinntekter under gjennomsnittet til gode. Omleggingen av de distriktspolitiske tilskuddene med innføringen av småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge har også vært med på å gjøre kommunene i Hedmark til de som har kommet best ut av det nye inntektssystemet.

Men, når det er sagt, Senterpartiet er klar over, og er ydmyke i forhold til de utfordringer kommunene står overfor. En fortsatt rød-grønn regjering hvor Senterpartiet spiller en sentral rolle, vil være den beste garantisten for en fortsatt vekst i kommuneøkonomien. Vi vil ikke tilbake til stoppeklokkementaliteten som kommunene ble tvunget inn i under den forrige regjeringen. Det handler om en verdig omsorg, gode helsetilbud og gode barnehager og skoler der folk bor.