Rød-grønn kommunebløff?

Vesterålen Online siterer et innlegg av stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen 24.07. Amundsen kommer med en beskrivelse av Kommune-Norge som jeg ikke kjenner meg igjen i, og som viser manglende kunnskap om kommuneøkonomien.

I perioden 2005-2009 har de samlede inntektene til kommunene vokst med om lag av 32 milliarder kroner, og de frie inntektene har vokst med 15,2 milliarder kroner.  Dette er reel vekst, dvs tallene er korrigert for faktisk kostnadsvekst og for endringer i oppgaver, og ikke noe tjuvtriks slik Amundsen hevder.

Denne inntektsveksten har kommunene utnyttet på en meget god måte. Det har blitt mellom 30 000 og 35 000 nye årsverk i kommunene i perioden. Vi er nær målet om full barnehagedekning. Hver dag siden denne regjeringen tiltrådte, har 35 flere barn fått plass i en barnehage. Målsetningen i SoriaMoria-erklæringen om 10 000 nye årsverk innen pleie- og omsorgssektoren er oppfylt med god margin, med en økning på 12 500 nye årsverk i perioden 2005-2008.

Imidlertid er det ingen tvil om at 2008 var et spesielt år for kommunene. De viktigste årsakene til det svake økonomiske resultatet var høy aktivitetsvekst, høyere kostnader enn først antatt (i hovedsak et dyrere lønnsoppgjør) og kurstap på finansielle investeringer. Regjeringen er svært ydmyk i forhold til den situasjonen mange kommuner har kommet opp i. Derfor har regjeringen i løpet av 2009 økt veksten i de frie inntektene til kommunene med 2,5 milliarder kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Dette vil bidra til å bedre den økonomiske situasjonen i kommunene allerede i inneværende år, samt at det vil gi rom for ytterligere økt aktivitet i mange kommuner.

Et meget godt kommuneopplegg for 2010 vil ytterligere bidra til balanse i kommuneøkonomien og bedre tjenester til innbyggerne.

Hvorfor prioriterer vi rammefinansiering av kommunene og ikke statlig stykkprisfinansiering?

Først og fremst fordi det gir det lokale selvstyret reelt innhold og fordi det er den mest effektive modellen for finansiering og styring av kommunale tjenester. Det er kommunene som er innbyggerne nærmest, og det er lokalpolitikerne som best kjenner innbyggernes behov i den enkelte kommune.

Statlig stykkpris vil ikke innebære at en slipper å prioritere, slik enkelte fremstiller det. Prioriteringsdiskusjonen vil derimot bli flyttet fra lokalpolitikerne til statlige byråkrater.