Ingen vill vekst i kommunebyråkratiet

Østlendingen blander begreper, tar feil og misforstår når avisen i en leder sist onsdag skriver om byråkrati, administrasjon og styring.

Jeg har ikke tatt til orde for mer byråkrati i kommunene. Derimot har jeg pekt på behovet for en tilstrekkelig administrasjon i møte med statlige krav og innbyggernes rettigheter.

Avisen tar feil når den hevder at kommunene har økt administrasjonsutgiftene på bekostning av tjenesteproduksjonen.

Det motsatte er tilfellet. Administrasjonsutgiftenes andel av totalutgiftene har gått ned. Det ble om lag 1300 årsverk eller 2,7 prosent flere tilsatte i administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner i 2005-2009. Til sammenligning var det en økning på 16 400 årsverk eller 15,3 prosent innenfor pleie- og omsorgssektoren. Kommunene prioriterer altså velferd.

Jeg er enig med avisen i at det er urovekkende tegn til byråkratisering innenfor offentlig sektor. I et avansert velferdssamfunn, der innbyggerne oftere framstilles som brukere enn borgere, dominerer rettighetstenkingen. Og med rettigheter følger lover, forskrifter og kontrollregimer.

Sektorinteressene setter dagsorden, mediene jakter på feil og avvik. Helhetstenking og sunt, faglig skjønn kommer fort på defensiven.

Heldigvis er situasjonen ikke så svart som lederskribenten kan se ut til å tro. Tilbakemeldingen fra innbyggerne i en fersk undersøkelse er at de er fornøyd med de kommunale tjenestene.

Nå blir utfordringen å sikre fortsatt gode tjenester til innbyggerne og bekjempe all unødvendig byråkratisering.