Misvisende om kommunale inntekter

Aftenpostens oppslag 11. november om inntektssystemet for kommunene gir et misvisende bilde av hvordan ulike kommuner blir tatt vare på.

Det mediene gjerne kaller vinnere og tapere, fins blant kommuner av alle størrelser. Ikke alle små kommuner tjener eller alle store kommuner taper på endringene.

Likeverdige tjenester
Målet for inntektssystemet og endringene er å sikre gode og likeverdige tjenester i hele landet.

Dagens småkommunetilskudd er ikke nytt, men en videreføring av det regionalpolitiske tilskuddet som har vært siden 1997. Fra 2011 er imidlertid satsene redusert med 1 million kroner per kommune.

Nord-Norge- tilskuddet ble fra 2009 utvidet til også å gjelde noen kommuner i Nord-Trøndelag, men også dette tilskuddet blir redusert fra 2011. Dette tjener de største kommunene på, mens de minste taper.

Skatteutjevning
En stor del av kommunenes inntekter kommer fra skatteinntekter. Det er store variasjoner i skattegrunnlag, inntektene varierer mellom 60 og 260 prosent av landsgjennomsnittet.

Dette er den viktigste årsaken til at tjenestetilbudet varierer fra kommune til kommune. For å utjevne forskjellene, har regjeringen redusert skattens andel av kommunenes samlede inntekter til 40 prosent, og økt graden av inntektsutjevning.

Dette vil de fleste kommuner tjene på, uavhengig av kommunestørrelse.

Oppdatert system
Aftenposten unngår å gjøre oppmerksom på at endringene ble gjort fordi kriteriene var gått ut på dato. Bosettingsmønster, utfordringer knyttet til levekår, befolkningssammensetning og tjenestebehovet har endret seg mye siden forrige revisjon midt på 90-tallet.

Det blir også feil å hevde at bosettingskriteriet er gjeninnført. Spredt bosetting var et kriterium også tidligere.

Inntektssystemet består av både faglige og politiske elementer. Den faglige delen er kostnadsnøklene. De sier noe om forskjellene mellom hvor dyre ulike kommuner er å drive. I tillegg er det ulike regionalpolitiske tilskudd og utjevning av skatteinntekter. Dette er element som er politisk begrunnet.

Det er viktig å gjøre leserne oppmerksom på at Oslo er en av de kommunene som kommer svært godt ut av endringene.

De nye kostnadsnøklene tar langt bedre hensyn til de faktiske forskjellene i etterspørsel og kostnader ved å tilby velferdstjenester. Det er mer rettferdig fordi kommuner som er dyrere å drive enn andre blir kompensert for dette.

Det blir også feil når Høyres Michael Tetzschner hevder at kommuner med det han kaller ”interne avstander” belønnes. Mener han at kommuner med spredt bosetting skal tvinge innbyggerne til å flytte til kommunesenteret?