Statens bad

Morten Myksvoll fra Fremskrittspartiets ungdom gjør i Bergens Tidende 26. mars nye krav om tilgjengelige og likestilte boliger til et spørsmål om statlig overstyring.

Det er feil og det er en underkjennelse av at samfunnet – altså oss alle – har et ansvar for å inkludere mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Det er også misforstått å hevde at gode planløsninger på et bad er prisdrivende og rammer ungdom. La meg minne om hva de nye byggeforskriftene krever. De stiller krav om at det skal være mulig å manøvrere en rullestol på et bad i en nybygd leilighet. Badet må være minimum fire kvadratmeter. Dette gjør at boligen vil være god å bruke for ulike mennesker i ulike faser av livet.

De fleste nye leiligheter bygges med store nok bad med toalett. I den grad de må gjøres større, vil det koste mellom 1500 og 5000 kroner pr kvadratmeter.

At badet skal være stort nok for rullestol, er ikke det samme som at det skal være innredet med armlener, klappsete og bøyler. Ingen skal måtte innrede et fullt utbygd ”handicap-bad”, før de eventuelt trenger det.

Det oppstusset vi har sett i kjølvannet av de nye byggeforskriftene sier dessverre noe om samfunnets holdning til likestilling og diskriminering.

Staten skal ikke overstyre borgernes liv. Det har Myksvoll rett i. Men samfunnet har en plikt til å legge til rette for at boliger og bygninger er tilgjengelige for alle.