Om hemmelig valg og Internett

Nationen er på lederplass skeptisk til om forsøket med elektronisk stemmegivning som gjennomføres i 10 kommuner, ivaretar kravene til hemmelig stemmegivning. Det vises til professor Frank Aarebrots innvendinger mot forsøket.

Kravet til hemmelig valg og det å forhindre utilbørlig påvirkning er en utfordring ved stemmegivning via Internett. Kravet til hemmelig valg fremgår både av nasjonal og internasjonal rett. Nå er det delte oppfatninger om hvor langt valgmyndighetenes forpliktelser strekker seg. Skal valgmyndighetene garantere hemmelig valg? Noen mener at vi har plikt til å garantere hemmelighold, andre at det er tilstrekkelig at vi påser at velgernes rett til å stemme hemmelig blir ivaretatt. I dagens papirbaserte system er det faktisk ikke mulig for valgmyndighetene å garantere hemmelig stemmegivning for absolutt alle velgere. Velgere kan bevisst eller ubevisst komme til å avsløre hva de stemmer.

For meg er utgangspunktet helt klart: Valglovens krav til hemmelig valg gjelder. Valgloven bygger på internasjonale forpliktelser, og gjelder også ved elektronisk stemmegivning. For å få det til må en del forutsetninger oppfylles:

• Elektronisk stemmegivning skal bare være et supplement til stemmegivning i valglokalet. Velgere som ikke ønsker å stemme elektronisk kan selvsagt stemme på ordinær måte i et valglokale.
• Elektronisk stemmegivning skal bare foregå på forhånd, ikke på valgdagen.
• Velgere som stemmer elektronisk, kan stemme om igjen så mange ganger de ønsker.
• En papirstemme avgitt i et valglokale, vil alltid annullere en elektronisk stemme.
• I tillegg er det etablert en sikker og pålitelig teknisk løsning. Den har en god identifiserings- og autentiseringsløsning (eID), basert på tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Løsningen er utformet slik at den for eksempel ikke gjør det mulig å avsløre hva hver enkelt velger har stemt.

Den som har påvirket noen til å stemme mot vedkommendes vilje, kan ikke være sikker på velgeren har stemt som befalt. Velgeren kan stemme på nytt flere ganger og kan også avgi papirstemme i valglokalet.

Det er flott dersom forsøket fører til økt valgdeltagelse, men dette er ikke bakgrunnen. Bedre tilgjengelighet er den viktigste grunnen. Blant annet kan enkelte funksjonshemmede ha problemer med å komme seg til et valglokale og å stemme uten å be om hjelp. I forsøkskommunene kan alle stemme over Internett, fra hvor man selv ønsker.

Det er over 3,7 millioner velgere som kan stemme her i landet, og det er krevende å sørge for god tilrettelegging og tilgjengelighet for alle. Derfor bør vi gjøre det mulig å stemme på flere måter.

Forsøket blir fulgt nøye av OSSE, som etter invitasjon fra departementet har sendt et ekspertteam. Forsøket skal også evalueres grundig. Evalueringen skal legges fram for Stortinget som grunnlag for å vurdere om det eventuelt bør legges til rette for elektronisk stemmegivning i større skala.

Det er viktig å prøve ut internettstemmegivning i et begrenset omfang og så ta en beslutning basert på reelle erfaringer, og ikke antakelser. En slik vurdering bør være basert både på prinsipielle avveininger og faktiske erfaringer. Det legger vi til rette for gjennom dette forsøket.