Viktig å prøve evalg for å høste erfaringer

I sitt innlegg 25. august presenterer professor Kai A. Olsen en rekke påstander om forsøket med evalg. Debatten om både prinsipper og forsøk er viktig, men påstandene som fremmes må ikke være feilaktige.

Innledningsvis hevdes det at Oslo kommune trakk seg fra forsøket fordi ”de ikke stoler på et elektronisk system”. Dette er ikke riktig. Oslos begrunnelse for å trekke seg var knyttet til redselen for utilbørlig påvirkning.

Hemmelig valg
Kravet til hemmelig valg og det å forhindre utilbørlig påvirkning er unektelig en utfordring ved stemmegivning via Internett. At noe er utfordrende betyr ikke at en ikke skal forsøke. Kravet til hemmelig valg fremgår både av nasjonal og internasjonal rett. Det er delte oppfatninger om hvor langt valgmyndighetenes forpliktelser strekker seg.

Skal valgmyndighetene garantere hemmelig valg? Noen mener at vi har plikt til å garantere hemmelighold, andre at det er tilstrekkelig at vi påser at velgernes rett til å stemme hemmelig blir ivaretatt.

I dagens papirbaserte system er det faktisk ikke mulig for valgmyndighetene å garantere hemmelig stemmegivning for absolutt alle velgere. Velgere kan bevisst eller ubevisst komme til å avsløre hva de stemmer.

For meg er utgangspunktet helt klart: Valglovens krav til hemmelig valg gjelder.

Viktige krav
Valgloven bygger på internasjonale forpliktelser, og gjelder også ved elektronisk stemmegivning. For å få det til må en del forutsetninger oppfylles:

• Elektronisk stemmegivning skal bare være et supplement til stemmegivning i valglokalet. Velgere som ikke ønsker å stemme elektronisk kan selvsagt stemme på ordinær måte i et valglokale.
• Elektronisk stemmegivning skal bare foregå på forhånd, ikke på valgdagen.
• Velgere som stemmer elektronisk, kan stemme om igjen så mange ganger de ønsker.
• En papirstemme avgitt i et valglokale, vil alltid annullere en elektronisk stemme.
• I tillegg er det etablert en sikker og pålitelig teknisk løsning. Den har en god identifiserings- og autentiseringsløsning (eID), basert på tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Løsningen er utformet slik at den for eksempel ikke gjør det mulig å avsløre hva hver enkelt velger har stemt.

Kan stemme på nytt
Den som har påvirket noen til å stemme mot vedkommendes vilje, kan ikke være sikker på at velgeren har stemt som befalt. Velgeren kan stemme på nytt flere ganger og kan også avgi papirstemme i valglokalet. Dette gjelder i hele forhåndsstemmeperioden. Olsen velger i sitt innlegg å se bort i fra at ”patriarken” må kontrollere sine familiemedlemmer i hele forhåndsstemmeperioden, ikke bare på valgdagen.

Det er heller ikke slik at OSSE er en steil motstander av Internettstemmegivning. I nyeste utgave av deres håndbok omtales observasjon av Internettstemmegivning, og OSSE følger det norske forsøket med flere ekspertbesøk gjennom sommeren og høsten.

Forsøket skal også evalueres grundig. Evalueringen skal legges fram for Stortinget som grunnlag for å vurdere om det eventuelt bør legges til rette for elektronisk stemmegivning i større skala.

Det er viktig å prøve ut internettstemmegivning i et begrenset omfang og så ta en beslutning basert på reelle erfaringer, ikke antakelser. En slik vurdering bør være basert både på prinsipielle avveininger og faktiske erfaringer. Det legger vi til rette for gjennom dette forsøket.