Faktafeil i Harde fakta

Mange av de såkalte harde faktaene i premiereprogrammet til Harde fakta på TV2 onsdag 29. august, var mjuke som myrull. Fakta var det i alle fall ikke. 

Byggeregler var tema i åpningsprogrammet. Jeg hadde den ære å være førstemann på ”grillen” til en hardtslående Jon Hustad. I anledning at seriens andre program går på lufta i kveld, kan det være på sin plass å rydde opp i noen av de feilaktige påstandene som ble presentert i første program.

”Alle nye hus må tilpasses rullestolbruker”

Dette er feil. Tilgjengelighetskravene gjelder ikke alle nye boliger. Bygger du enebolig, vil det for svært få boliger gjelde slike tilgjengelighetskrav. Kravene gjelder kun boliger med hovedfunksjoner på inngangsplanet (stue, kjøkken, soverom, bad og toalett) og da kun for rommene på inngangsplanet, samt for boliger der det er krav om heis, typisk boligblokker.

”Teknisk forskrift krever stort bad i 1. etasje. Rullestolbruker må kunne komme inn på ett plan som har alle funksjoner.”

Dette er feil. Teknisk forskrift krever at boenhet skal ha minst ett bad og toalett som skal være tilgjengelig. For å oppfylle kravet må badet ha en størrelse på ca. 4 kvadratmeter. Gjennomsnittlig størrelse på bad i nye boliger er allerede i dag 4,7 kvadratmeter.

Fra klippet om boligen som ble bygget på 50-tallet, Hustad ”fastslår”: ”Boligen din har ulovlig bad”.

Dette er selvfølgelig feil. Jeg føler med den hyggelige damen i filmsnutten, som får slike påstander presentert. Kravene i forskriften gjelder naturligvis kun nye boliger. 

”Teknisk forskrift krever rampe inn”

Dette er feil. Forskriften stiller ikke krav om rampe.

”Det er krav om trelagsvinduer, 30 cm isolasjon i vegg, 40 cm isolasjon i tak og balansert ventilasjon”.

Dette er feil. Forskriften angir ikke hvor mange lag glass det skal være i vinduene eller hvor mange centimeter isolasjon det skal være i tak og vegg. Den stiller krav til hvor stort varmetap det tillates gjennom de forskjellige bygningsdelene. Kravene kan for eksempel  oppfylles med tolagsvindu.  På samme måte er det ikke noe absolutt krav om balansert ventilasjon.

I utspørringen av meg etter åpningsreportasjen viser Hustad til Enovas barrierestudie, og gjør et stort poeng ut av at han har lest hele den 300 siders lange rapporten. Flere journalister burde lese hele rapporter. All ære til Hustad for å gjøre en grundig jobb. Samtidig er det litt trist at han etter timevis med rapportlesing ikke har forstått hva han har lest.

Hustad framstiller det som om det har vært et mål for regjeringen at hele den norske bygningsmassen skal opp på TEK 10-standard, altså at alle eksisterende bygg (inkludert næringsbygg) skal pusses opp og rehabiliteres i tråd med de nye kravene. Videre peker han på at et slikt prosjekt ikke ville være lønnsomt. Det siste er riktig. Problemet for Hustad er at det første aldri har vært noe politisk mål. Reglene gjelder nye boliger.

Kostnadsanslagene som programlederen viser til på nye krav, stemmer heller ikke. Analyser fra Sintef viser helt andre tall enn det enkelte aktører byggebransjen selv viser til. Andre boligprodusenter enn den ene kilden Harde fakta har brukt, har andre tall. Boligprodusenten Skanska mener for eksempel at ni av ti boliger kan bygges med minimale justeringer for å tilfredsstille kravene.

I Skanska mener de dessuten at debatten rundt krav om tilgjengelighet i nye boliger har vært unyansert. Det er jeg enig i. Det er mulig Jon Hustad mener det bare er funksjonsfriske som skal kunne bevege seg fritt i samfunnet og besøke venner når de ønsker selv, og at mennesker med funksjonsnedsettelse må nøye seg meg å sitte hjemme og se på TV? Dessverre for Hustad ”avdekker” han selv i programmet at denne gruppen ikke er stor nok til å løfte seertallene hans noe av betydning, selv om han skulle lykkes i å isolere dem i eget hjem.

Hvis vi legger sunnmørsflåseriet til side, handler dette for meg om alvorlige ting: Jeg mener vi må tenke framover og bygge boliger og bygninger som alle kan besøke – og et samfunn der alle aktivt kan delta.

Kritisk debatt rundt byggereglene er viktig. Vi er opptatt av å lage regler som sikrer gode, tilgjengelige og energivennlige boliger. Samtidig er det viktig at vi ikke tar for mye Møllers tran: Vi ønsker å holde reguleringene på et minimumsnivå.

Det er en ærlig sak å være uenig i hvor grensen for offentlig innblanding skal gå, og jeg tror det er sunt for samfunnet at det rettes et skarpt kritisk blikk på hva staten driver med. Nettopp derfor er det ekstra leit at et program med en sympatisk grunnidé feiler i gjennomføringen.

Vår jobb er å sørge for et så fornuftig og ubyråkratisk regelverk som mulig. Regelverket må fungere i praksis. Skrivebordsregler trenger vi ikke. Derfor tar vi mer enn gjerne debatter om temaet.

Men i motsetning til Hustad og co. holder vi oss til de harde faktaene.