Blankpusser oppveksten i «Våjen»

Elevrådet og resten av elevene får bestemme hva som skal skje videre med LE--skuret på Lyngstad barnehage og skole. Fra venstre Kristian Fossum, Sivert Breivikås, Maren Grønnslett, far, prosjektleder og oppmuntringstilsyn Terje Ingvoldstad og rektor Kåre Mandal.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

Det blåser en kald vind tidlig på morgenen utenfor Lyngstad skole. Kulde er imidlertid ikke det som kjennetegner kretsen. Humor, varme og samarbeid er i ferd med å bli et kvalitetsmerke for den lille kystbygda, som ligger langs turistveien Den gyldne omvei i Nord--Trøndelag. På skoleplassen er de tre laveste trinnene og de eldste barnehagebarna klare til avmarsj. Denne dagen står besøk på en husmannsplass står på programmet.

Prosjektet «Gyllen oppvekst på Våjen» i Kjerknesvågen har oppstått som en del av Kvalitetskommuneprogrammet i Inderøy kommune. På den ene siden arbeider enheten Lyngstad skole og barnehage med å samordne seg. De vil utnytte felles ressurser, få en felles forståelse av visjon og mål, samarbeide om matematikk og daglig fysisk aktivitet. På den andre siden ønsker barnehagen og skolen å samarbeide enda tettere med nærmiljøet. For å få til det, ble det nedsatt en prosjektgruppe høsten 2008. Den består av foreldre, ansatte og ledelse.

Utefredag

Hver fredag har de minste skoledagen utendørs, og turen kalles «Utomhus». Den er et ledd i det pedagogiske samarbeidet mellom barnehage og skole, forteller rektor Kåre Mandal.
− Barna skal oppleve en progresjon fra barnehage til skole. Ansatte i barnehagen har lang erfaring med å jobbe utendørs med barn og er flinke til å gripe fatt i øyeblikket. Lærerne er mer opptatt av kunnskap og måloppnåelse. Vi har sammenliknet rammeplanen for barnehager og læreplanen for skolen og mye overlapper. Vi har mye felles og samtidig mye å lære av hverandre, sier han. Ansatte fra både skolen og barnehagen er med på tur.
− Det er bra at barnehagebarna får være med de større barna og leke sammen med dem siden de skal begynne på skolen neste år. Vi samarbeider blant annet om matematikkopplæringen gjennom «Antall, rom og form», et eget fagområde i barnehagen, sier førskolelærer Kari Næss.

For å involvere alle som bor i nærmiljøet ble samtlige kalt inn til oppstartsmøte en lørdag i januar 2009.
− For oss i barnehagen og på skolen er det viktig å skape identitet til bygda. Vi spør ikke bare hva bygda kan gjøre for oss. Vi spør også hva vi kan gjøre for bygda, sier Mandal. Far Terje Ingvoldstad er leder for prosjektgruppa. I skjæringspunktet mellom de to enhetene har det sprunget ut mange ideer.
− «Gyllen oppvekst på Våjen» handler ikke bare om enheten skole og barnehage. Den handler om oppveksten i bygda og hvordan den kan bli best mulig. Vi ble enige om «gyllen oppvekst» fordi det er et entydig positivt ladet uttrykk. Det skal bli et kvalitetsmerke, sier han.

Næroset-inspirert

Inspirasjon er hentet fra Lucky Næroset, «fristaten» i Ringsaker, som ble etablert i 1999 med verdiene Humor, Fantasi, Galskap og Mot i høysetet. Oppmuntringsminister i Lucky Næroset, Tom Åge Myhren, sparket i gang prosjektet. Nærmere 100 mennesker møtte opp. Gjennom gruppearbeid kom det fram mange kreative forslag. Blant annet aktivitetspark, festivaler og LE-skur på skolen, tiltak som skal skape et attraktivt lokalsamfunn. Et av målene er å bygge et godt omdømme.

For hvert av prosjektene som settes i gang lages en såkalt oppmuntringsplan. Den skal si noe om status for prosjektet:

Nå (hva kan gjøres med en gang)
Snart (hva kan gjøres snart)
Seinere (hva kan gjøres seinere)
Under hvert av disse punktene setter gruppen opp hva den vil oppmuntre til, hvordan de skal gjøre det og setter en tallvurdering av ”livsfaktoren” for hvert av målene. Hvor stor lyst, tro og vilje har de til å gjennomføre prosjektet?

Avslutningsvis må gruppen fylle inn disse punktene:
Første fest holdes når vi har: (her settes et mål)
Moro underveis: (hvordan kan det sikres?)
Humøravvik: (hva gjør vi hvis vi møter motgang)

− Planen er forpliktende, enkel og lett forståelig, mener Ingvoldstad. En slik plan er laget for LE--skuret, som er i ferd med å reise seg på skolen. Til byggestarten tidligere i år samlet elevene foreldre og lærere til en markering. Lærer Stein måtte finne seg i å bli kjørt i trillebår og lempet ned i jorda som- ja, grunnstein selvfølgelig.

Elevene bestemmer

Elevene har bestemt hvor skuret skal stå. Seinere skal de avgjøre hvordan det skal utformes videre og hva det skal brukes til.
− Vi vil fjerne et blomsterbed som er plassert der vi vil at inngangen skal være. Inni har vi lyst til å ha benker og bord, sier Sivert Breivikås (13).
− Da kan vi spille kort og henge der når det er dårlig vær, legger Maren Grønnslett (11) til. Begge er medlemmer av elevrådet.

Foreløpig har skuret fått reisverk og tak. Hvis elevene mener det er nødvendig, skal det også få vegger. En tømrerlærling fra en av bygdas bedrifter har satt det opp som en del av fagprøven. 6. og 7. klasse har brukt mattetimene til å regne seg fram til at det går nøyaktig 523 (!) elever inn i skuret hvis hele volumet utnyttes og gjennomsnittshøyden til elevene er på 1,40 meter. Elevene er involvert i hele prosessen. Slik får en bedre forståelse av hvordan et slikt prosjekt kan iverksettes og gjennomføres.

Ikke bare foreldre, elever og ansatte ved skolen har vært involvert. Hele bygda har omfavnet påfunnene. Det nyeste, symbolske påfunnet er en «bålkjele» som skal på vandring.
− Alle i bygda trenger en svartkjele innimellom. Derfor plasserer vi den et sentralt sted i bygda hvor alle kan hente den og ta den i bruk. Vandrekjelen skal være et symbol på godt samarbeid og den gode samtalen som ofte kommer i stand rundt bålet, sier han og viser fram en blank og foreløpig ubrukt kaffelars.

Engasjerte foreldre

Kjelen kan for eksempel bli med på «Utomhus»-turer. Et av målene er at barna skal kjenne bygda de vokser opp i og dens historie. For noen av elevene på tur blir veien til husmannsplassen lang. Flere blir slitne og lurer på når de er framme, veien tar jo aldri slutt! Da elevene endelig skimter en plass med to røde hus i skogbrynet har de har gått hele 4,5 kilometer.

«Utomhus» kombinerer mange fag. Her er historie, samfunnsfag, fysisk aktivitet, naturfag og kunnskap om nærmiljøet i skjønn forening. Samarbeid med grunneiere er viktig. På husmannsplassen forteller eier Eiliv Lyngstad om stedets historie og de som bodde der før. Så er det tid for matpakke og bokstavlek før barna vender nesa hjemover.

Trivsel og bolyst i bygda betyr mye for samarbeidet mellom barnehagen, skolen og foreldrene, mener Ingvoldstad.
− Mange foreldre er blitt engasjert underveis. Ved å bruke humor skaper vi kreative unger. Med 600-700 innbyggere har vi ikke råd til ikke å samarbeide. Det gjelder å se utover de firkantede planene, mener han. Han får støtte av rektor.
− Alt vi gjør i dette prosjektet handler om å skape større helhet og bedre kvalitet i det som skjer i barnehagen og skolen. Forankring og identitetsskaping er svært viktig. Det som skjer i barnehagen og skolen må oppleves meningsfullt for det enkelte barn. Så ofte som mulig må opplevelsene kunne knyttes til ting som er en del av hverdagen. I tillegg er en trygg forankring en forutsetning for å kunne å løfte blikket ut i den store verden, sier Mandal.

Etter noen timer i skogen er barna tilbake ved utgangspunktet. De minste synes ikke det er det minste skummelt å være med de store skolebarna på tur.
− De er snille mot oss, forsikrer Anders Olav Bye Lønvik. 

Barnehagebarna rusler opp skråningen igjen. Og apropos skråningen. Det som før var et villniss, er nå ryddet og klar for beplantning. Takket være et av forslagene som kom opp i gruppearbeidene.