Humøret på vei opp

Situasjonen hadde utviklet seg i en litt uheldig retning for Sykehjem i Rana kommune. Lokalavisen hadde en gang tatt et bilde av sykehjemmet i forbindelse med en eller annen sak. Bildet var for så vidt fint, det var ikke det, og ingen husket hvilken sak det opprinnelig tilhørte.

Men dessverre for Selfors Sykehjem, de som jobber der og de som bor der, synes redaksjonen at dette bildet egnet seg godt som illustrasjon. Hver gang avisen skrev negativt om situasjonen i helsevesenet -  i  hele kommunen, ble bildet av Selfors brukt.
– Det var veldig uheldig. Hver gang det sto noe negativt om helsetjenesten i Rana, var det bilde av oss. Det er viktig at vi begynner å få ut bra ting nå, sier Bjørn Tobiassen, hjelpepleier og verneombud.

Slik tenkte distriktsleder for område sentrum Randi Ødegaard også, høsten 2007.
– Jeg var lei av at vi skulle jobbe i motbakke, sier hun med overbevisning. Metoden for å forvandle motbakke til medvind? Omdømmebygging.
– De ansatte måtte bli gode ambassadører for oss. Jeg ville at de skulle gå stolte ut, tenke på, og snakke om, at de hadde en fin arbeidsplass. Gjennom dette ville vi oppnå bedre kvalitet på tjenestene våre.

Inne i det nye bibliotekrommet sitter rundt ti beboere og humrer, mens Fleksnes og Modern forsøker å holde styr på en baby på lerretet. Modern vil stappe i babyen kjøttmat. Marve mener han skal ha melk på flaske, kanskje vil han ha kjøttet selv. Valborg ”Tutti” Martiniussen og Nelly Johansen er blant dem som følger nøye med. Kanskje kjenner de ikke så godt til planen om å bedre kvaliteten gjennom et omdømmeprosjekt. Men de ser ut til å merke resultatet. 
– Han er artig han Fleksnes, vi har jo sett ham i mang år. Også så tjokk! Den største grisen! Han er den største grisen, ler Tutti etterpå. Du store min, dette var artig, sier hun.
– Ja, dette var veldig artig, er Nelly enig i. De er ikke alltid enige, de to. For eksempel når det gjelder baking – en annen post på aktivitetskalenderen.
– De kommer en gang i måneden og baker sammen med oss. Jeg synes det er skikkelig stas, mener Tutti, med mel i stemmen og boller i blikket.
– Hva med deg, Nelly – liker du også baking?
– Nei! Jeg har da bakt nok i mitt liv, argumenterer Nelly kontant. Og forklarer.
– Jeg er lat. Jeg liker best å ligge i senga. Se Dagsrevyen, kanskje.
Og sånn holder de på.
Tutti: – Jeg synes det er mange fine aktiviteter her.
Nelly: – Nei. Det foregår svært lite. Det blir lange, kjedelige dager.
Tutti: – Men vi har jo babysang for eksempel. Åh, de er så søte. Det er en veldig fin aktivitet.
Nelly: – Nåja. Det er nå begge deler, slår Nelly fast med tydelig skepsis.
– Men dere har et akvarium her også, det er kanskje noe?
Tutti: – Ja, du, det sitter jeg og ser på hver dag. Det er på en måte litt interessant, det.
Nelly: – Nei. Jeg har aldri sett på det. Aldri.

Til slutt enes de om at det er mer spennende på Selfors Sykehjem nå enn tidligere.
– Ja, i sommer hadde vi to sekstenåringer her, som gikk oss til hånde, forteller Tutti.
– Da kunne vi komme oss på butikken og gode greier. Et kjempebra tiltak, istemmer Nelly. Litt senere, da Nelly har gått rundt hjørnet vrir Tutti rullestolen sin raskt tilbake.
– Vi har svært mange aktiviteter her. Det vil jeg gjerne ha notert, sier hun bestemt.
– Vi har musikk, og vi har hatt forfattere her til å lese for oss. Vi har det så bra, på alle måter, slår hun fast, mens en pleier har plukket frem en gitar og synger Halvdan Sivertsen for beboerne som samler seg rundt ham. Noen titter bare ut gjennom døren og lytter som best de kan – med et smil om munnen.

Annethvert år foretar omsorgsavdelingen i Rana kommune både brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Høsten 2007 kom det frem at brukerne i Område sentrum savnet innhold i hverdagen. Et utbredt savn blant eldre i Norge, også ved de fleste sykehjem og institusjoner.
– Dermed måtte vi tenke. Hva innebærer det? Aktiviteter, det trenger ikke å bety at man nødvendigvis skal hoppe og sprette. Et akvarium for eksempel, kan være en aktivitet. Ellers har vi en lang liste. Trim, bibliotek, babysang, andakt, høytlesing, baking, lister Randi opp.
– Men ingenting av dette hjelper, hvis ikke vi tar det med å være gode ambassadører alvorlig. Vi skal ha myndiggjorte medarbeidere, med glimt i øyet, fastslår hun.
– Har dere oppnådd særlig med resultater?
– Absolutt. Det mest konkrete er sykefraværet. Monica, har du tallene?
Dermed kommer avdelingssykepleier og vikarierende distriktsleder Monica Karlseng bærende på gode nyheter.
– Jadda. Frem til høsten 2007 lå vi på mellom femten og tjue prosent sykefravær i gjennomsnitt. Nå, for tredje kvartal 2008, er vi nede i 9, 8 prosent, forteller hun. Både Karlseng og Ødegaard er tydelig stolte.
– Vi er ganske kry. Slagordet for Område sentrum har nå blitt hele omsorgsavdelingen sitt. Det er ikke verst!

– Veldig mye har blitt gjort det siste året, for å gjøre det trivelig, forteller Grete Heggem. Hun jobber i hjemmetjenesten i sentrum distrikt, og er verneombud, akkurat som Bjørn Tobiassen.
– Det er gjort mye bra, både for ansatte og beboere, mener begge to.
– Vi har systemer nå, for å stimulere beboerne, noe vi ikke fikk så mye tid til tidligere, mener Tobiassen.
– For ikke lenge siden var det noen her med ei takke, og stekte flatbrød sammen med ivrige beboere.
– Det er klart de gamle gardskjerringene synes det er spennende og morsomt å kunne følge med på det og komme med ekspertkommentarer, sier Heggem med overbevisning. Hun forteller at enhetens strategi er vennlighet, og at slagordet er ”Med hjertet i sentrum”.

Begge er opptatt av at kulturen har endret seg.
– Det tror jeg absolutt. Det er lettere å få både ansatte og beboere med på ting. Spesielt en del av personalet har blitt mye mer positive. Det er jo også med på å rekruttere nye medarbeidere, forklarer Bjørn. Han mener det har blitt en kultur for involvering på arbeidsplassen.
– Vi har fått inn unge, friske ledere som kommer med mye nytt. Man føler seg over hodet ikke overkjørt. Vi blir hørt.
– Og da trives vi og gjøre en bedre jobb, skyter Heggem inn.
– Ja, og da blir vi her – livet ut, ler Tobiassen.
– Har dere noen formening om hvorfor det er artigere på jobb nå?
– Vi ser at ting nytter å ta tak i. At det fungerer. Med økt trivsel på jobb, øker kvaliteten på arbeidet, mener Grete.
– Det merkes på stellet, vet du. Trivselen gjør at vi gjør jobben bedre. Og humøret er høyt her. Det er latter og sang. Hele dagen, bedyrer Tobiassen.

Tutti Martiniussen og Nelly Johansen i livlig passiar ved akvariumet på Selfors Sykehjem.

Tekst og foto: Stein Risstad Larssen, Røe Kommunikasjon.