Demokratiske prinsipper

De demokratiske prinsippene er viktige for demokratiet vårt enten vi stemmer med papirstemmeseddel eller elektronisk. Disse prinsippene skal vi ta vare på.

E-valgløsningen, sikkerhetsmekanismene, rutinene og regelverket som vil bli utviklet frem mot valget i 2011, vil ivareta de demokratiske prinsippene. I vurderingen om de demokratiske prinsippene blir ivaretatt godt nok, må man veie ulemper opp mot fordeler som at ulike velgergrupper får bedre tilgjengelighet til å stemme, for eksempel funksjonshemmede og velgere som oppholder seg i utlandet.

Det er over 3,5 millioner stemmeberettigede her i landet, og det er krevende å sørge for at alle kan få utøve sin rett til å stemme. Adgangen til å stemme må derfor tilrettelegges på flere måter, og derfor ønsker Kommunal- og regionaldepartementet å gjennomføre et forsøk. Ti kommuner har sagt ja til å være med på dette forsøket.

Departementet er opptatt av at beslutningen om innføring internettvalg for hele landet på sikt, skal tas på bakgrunn av forskningsresultater og reelle erfaringer, ikke antakelser. Forsøket skal følges tett av forskere. Resultatet fra forskningen skal gi Stortinget et beslutningsgrunnlag for å vurdere om internettvalg skal innføres på landsbasis ved senere valg.

Hvordan ivareta våre demokratiske prinsipper?

Hemmelig valg

Prinsippet om hemmelig valg har flere dimensjoner. En dimensjon er at velgerne skal kunne stemme fritt og uten å være utsatt for utilbørlig påvirkning, det vil si uten å være utsatt for tvang eller press. En annen dimensjon er at stemmegivningen skal være hemmelig overfor myndighetene.

Kravet til hemmelighold blir ivaretatt gjennom:

• En angrerett for velger, slik at den som stemmer elektronisk kan stemme om igjen så mange ganger vedkommende ønsker.
• En stemme avgitt i et valglokale vil alltid overstyre en stemme avgitt hjemmefra. En papirstemme vil alltid overstyre en elektronisk stemme.
• En sikker og pålitelig teknisk løsning, utformet slik at den for eksempel ikke avslører kopling mellom velger og stemme.
• En god identifiserings- og autentiseringsløsning (eID), basert på høyt sikkerhetsnivå.
• Elektronisk stemmegivning skal bare foregå i forhåndsstemmeperioden.
• Elektronisk stemmegivning skal bare være et supplement til stemmegivning i valglokalet.

Disse elementene vil gjøre det tilnærmet umulig å bevise om en velger, som har vært utsatt for utilbørlig påvirkning, har stemt som befalt. Hemmelighold fra myndighetene blir ivaretatt gjennom kryptografiske protokoller.

Kjøp og salg av stemmer

Ordningen med angrerett, det vil si mulighet til å stemme på nytt ved elektronisk stemmegivning, vil også sikre oss mot kjøp og salg av elektroniske stemmer fordi en potensiell kjøper aldri kan være sikker på at en elektronisk stemme faktisk blir tellende. En velger kan stemme elektronisk så mange ganger han/hun vil, og kan også gå til valglokalet for å stemme der. En stemme som er avgitt i et valglokale vil overstyre en stemme som er avgitt utenfor valglokalet, f.eks. hjemmefra. En papirstemme vil overstyre en elektronisk stemme. 

Erfaring fra tidligere valg, der forsøk på organisert kjøp av stemmer antas å ha vært forsøkt, viser at dette er risikabelt for potensielle kjøpere fordi nyhetsverdien av å avsløre juks med stemmer er høy. Kjøp og salg av stemmer er dessuten straffbart. 

Velgernes tillit

Den norske valgordningen er i dag i stor grad basert på tillit fra velgerne. Denne tilliten er viktig å ivareta. Det skal vi gjøre ved blant annet å ha åpenhet rundt prosjektgjennomføringen og til selve e-valgløsningen. På tilsvarende måte som ved ordinært valg med papirstemmeseddel, skal gode rutiner, sammen med gode sikkerhetsmekanismer, bidra til å ivareta tilliten til e-valgløsningen. I tillegg til forskere, vil både nasjonale og internasjonale observatører bli invitert til å følge det norske forsøket. 

Kontroll ved opptelling av stemmer

Lekmannskontrollen ved opptelling av papirstemmer blir i dag som oftest gjort av valgmedarbeidere i kommunene, selv om hvem som helst kan gjøre det. Papirstemmesedler blir kontrollert for om de kan godkjennes etter loven eller ikke, og de blir talt minst tre ganger. I virkeligheten har lekmannskontrollen lenge blitt supplert med at valgmedarbeidere med ekspertise på rutiner og regelverk deltar i kontrollen også ved papirvalg. Disse personene blir også viktig ved kontrollen rundt elektronisk stemmegivning.

E-valgløsningen er basert på åpen kildekode. Det betyr at hvem som helst vil kunne laste ned programkoden til e-valgløsningen og kontrollere at den gjør det den skal. I realiteten vil ikke folk flest være i stand til å gjennomføre en slik kontroll, men personer med programmeringskompetanse vil kunne gjøre dette. Alle som ønsker har mulighet til å kontrollere systemet på forhånd, underveis og i ettertid. 

E-valgløsningen vil også gjøre det mulig for velgeren selv å kontrollere at stemmen har kommet frem. Dette skjer uten at myndighetene får tilgang til denne informasjonen. 

Vi bruker allerede i dag mye datateknologi ved gjennomføring av valg. De fleste av kommunene bruker administrative valgdatasystem. En del av disse kommunene har også skannere som teller stemmesedlene elektronisk. Maskinell telling av stemmesedler har redusert feil i opptellingen de senere årene.

Les blogginnlegg om det å stemme hjemmefra er i strid med prinsippet for hemmelig valg på e-valgbloggen.

Les om sikkerhet i e-valgløsningen og beskrivelse av kryptografisk protokoll.