Frir til kommune-Norge med e-læringsportal

Representanter fra Vesterålen, Kongsbergregionen, Midt-Telemark, Grenland, Vest-Telemark og KMD var samlet til workshop på Uppigard Natadal i begynnelsen av februar (foto: KMD).

Vesterålen Regionråd, Kongsbergregionen og alle regionene i Telemark jobber sammen med KS KommIT med å utvikle en digital læringsarena for norske kommuner. Målet er å dele kunnskap og samle kompetansetiltak som utvikles for kommunesektoren på ett sted, slik at både små og store kommuner kan få glede og nytte av det.

- Da vi holdt på med forprosjektet til felles e-læringsarena for kommunene i Vesterålen, oppdaget vi at Midt-Telemark, Grenland, Vest-Telemark og Kongsbergregionen hadde et lignende arbeid på gang. Vi koblet oss sammen og fikk til et samarbeid med KommIT, forteller prosjektleder for Saman om ein betre kommune i Vesterålen, Hilde Hansen.

I starten av februar var prosjektgruppa i pilotsamarbeidet Ny læringsarena samlet til workshop nummer 2. Denne gang var det Telemarksregionene som var vertskap i naturskjønne omgivelser på kurs- og konferansegarden Uppigard Natadal. 

Møter økt krav til kompetanse
Kommunene får stadig flere oppgaver, og kompetente ansatte er en forutsetning for å levere bedre tjenester både til borgere og næringslivet.

Prosjektleder Hilde Hansen i RKK Vesterålen.

- Det framtidige potensialet for kompetanseutvikling og kompetansestyring i kommunene er stort, og vi ser helt klart at regionalt samarbeid og digital læring gjør at vi kan dekke kompetansebehov på en enda bedre måte enn vi gjør i dag, sier Hansen.

For å kunne ta i mot e-læringstilbud har kommunene i Vesterålen fått på plass utstyr i rådhusene og i flere av sykehjemmene.

- Vi har samlet det meste av pågående kompetansetiltak, aktører, lokaler med mer i en felles åpen portal. Slik gis ansatte full informasjon om aktiviteter, påmeldingsfrister og annet, sier Hansen.

I fellesprosjektet har Vesterålen ansvar for å utvikle introduksjonskurs for nytilsatte, samt et inspirasjons- og oppfølgingskurs innen helsefremmende ledelse.

En annen læringshverdag
Utgangspunktet for pilotprosjektet er en ambisjon om å skape en ny arena for læring der kunnskap kan deles på tvers og ulike kompetansetiltak kan gjennomføres både «analogt» og «digitalt». Initiativet ønsker å skape et bedre fundament for at den enkelte medarbeider også skal kunne hjelpe seg selv når man støter på kompetanseutfordringer. Det vanlige i dag er at ansatte som trenger påfyll, blir sendt på kurs. I fremtiden vil mye av dette kunne dekkes via digitale kanaler.

- Tenk deg at du må løse et problem der du selv mangler kompetanse. Du spør da gjerne en kollega slik at du får løst oppgaven. Slik lærer du sannsynligvis hva du bør gjøre til neste gang. Dette gir ofte en langt bedre læringseffekt enn å ta med seg samme kunnskap fra et kurs. Problemet er imidlertid at tradisjonelle kurs tar tid, og at den gode kollegaen ikke alltid er tilgjengelig. Den store muligheten ligger derfor i en økt digitalisering av sektorens samlede kunnskap, og gode arenaer for at læring kan skje digitalt og på brukernes premisser, sier Lars Sverre Gjølme, leder av arbeidet med å ta tak i kompetanseutfordringen i KommIT.

Like før jul laget prosjektgruppa en enkel og brukervennlig pilot med noen smakebiter på hvordan standardkurs kan kjøres på en digital arena. Målsettingen er at dette skal utvikles til en skalerbar plattform for alle kommuner og fylkeskommuner der kunnskap, kurs og opplæringsmateriellet i størst mulig grad skapes og drives av det arbeidet kommunene gjør selv. KommIT vil påta seg rollen som fasilitator i denne prosessen og vil samtidig sørge for at plattformen fungerer rent teknisk.

Eierskap og rettigheter
En positiv bieffekt av at kommunene selv nå tar initiativ til å dele kunnskap og kompetanse digitalt er at det utfordrer leverandørindustrien til å tilby gode fellesløsninger for kommunene.

- Det å jobbe sammen og dele kunnskapen fritt åpner opp for helt andre muligheter, sier Arne Mathias Lia, prosjektleder i Midt-Telemarkrådet.

Blant leverandørene som har gitt grønt lys til å dele opplæringsmateriell på tvers av kommunene, er Microsoft, som har gitt tillatelse til å legge ut sine kurs på portalen. Flere andre har også vært positive.

Læringsarenaen finansieres ved at hver kommune deler sine initiativer med hverandre uten kostnader, leverandørene inviteres til å gjøre det samme samtidig som KommIT etablerer en skalerbar teknisk løsning basert på allerede etablert samarbeidsavtale med alle KS medlemmer. Den digitale læringsarenaen vil således ikke koste noe utover det man selv utvikler av innhold.

Uppigard er et typisk telemarkstun i Seljord. Konferansesenteret er kanskje mest kjent for at de i sin tid nektet å lage hamburger til en kresen journalist fra New York Times (foto: KMD).

Mye å tjene både på økonomi og kompetanse
I Skien kommune har de innført e-læringskurs på sertifisering av legemiddelhåndtering. Før skjedde sertifiseringen gjennom en firetimers klasseromsundervisning hvor man fikk bestått ved å delta. Nå må de ansatte først gjennomgå et e-læringskurs, og deretter bestå en times passeringstest.

- Tre arbeidstimer for 500 ansatte og redusert behov for vikarbruk for å dekke opp fravær, gjør at kommunen sparer rundt 1,5 årsverk i året. Hadde alle norske kommuner gjort det samme, ville besparelsene utgjort 150 årsverk på landsbasis. En annen gevinst er at de ansatte setter seg ordentlig inn i stoffet for å unngå å stryke på passeringstesten, forteller Lia.

- Lykkes vi i å lage en solid læringsarena og skape en ny digital læringskultur, vil kommunene kunne spare mye penger som kan overføres til økt tjenesteproduksjon. Dette vil gi et mer fornøyd næringsliv og flere fornøyde borgere, legger Gjølme til.

Små steg mot noe stort
- Det er ikke mangel på visjoner i dette pilotsamarbeidet, men vi har valgt å starte i det små og lære underveis. Vi er først og fremst opptatt av å få ting gjort for å kunne høste erfaring, sier Gjølme.

Initiativet vil etter planen lansere en ny utgave av læringsarenaen medio 2014 som i tillegg til ny funksjonalitet og mer innhold i større grad vil være bedre tilpasset den enkelte, basert på hvor og hva man jobber med.

- Erfaringen så langt er at entusiasmen er meget stor, men at vi enda har en vei å gå når det gjelder hvordan løsningen skal rulles ut, bedre brukeropplevelse, felles kjøreregler og et ønske om å kunne samordne noe av innholdsproduksjonen, sier Gjølme.

Prosjektgruppa forsøker etter beste evne å samle inn og tilpasse egnet innhold som kommuner og offentlige instanser allerede sitter på. Ifølge Gjølme dukker det stadig opp interessenter som sier de har noe som kanskje kan brukes. Dersom man har en avklart rettighetssituasjon vil i prinsippet alle kunne bli invitert til å legge det ut.

- Vi opplever at det er stor entusiasme for læringsarenaen i veldig mange fora, og mange som heier på det vi gjør.

Pilotprosjektet Ny læringsarena vil være en del av KommITs satsning i hele programperioden (ut 2015) der også fremtidig drift og forvaltning skal utredes og planlegges.