Bruker storytelling for å lære av hverandre

 

Stavanger kommune ønsker å styrke nærværet på den enkelte arbeidsplass. Målet er et sykefravær på 6 prosent eller under.

Kommunen deltar i Saman om ein betre kommune med nærværsprosjektet «God praksis». Prosjektet er et 4-dagers seminar rettet mot ledere, verneombud og tillitsvalgte. Det skal bidra til å understøtte kommunenes overordnede HMS mål, sikre god tjenesteleveranse og en handlekraftig organisasjon.

Mange av lederne i Stavanger har et stabilt høyt nærvær. For å bistå virksomhetene i sitt nærværsarbeid ønsket kommunen å legge til rette for refleksjon og læring på tvers av faggrupper.

- Vi fant ut at det var viktig for ledere og ansattes representanter å få anledning til å snakke og reflektere sammen, forteller Anne Grethe Næss, HMS-rådgiver i Stavanger kommune.

Prosjektgruppen ønsket å få svar på to spørsmål: 

• «Hva gjør de gode lederne i Stavanger kommune i sitt nærværsarbeid?
• Hva kjennetegner løsningen disse lederne velger og hvordan skaper de kraft og energi inn i det partssammensatte arbeidet?

På seminaret hentes de gode historiene fram i inspirasjonsforedrag og gruppearbeid.

- Målet er å få deltagerne til å reflektere over historier som peker på hvilken atferd, aktiviteter, holdninger og rutiner som skaper de beste resultatene innen sykefravær og nærværsarbeid. Historiene fra seminarene gjøres i etterkant tilgjengelige på kommunens intranett og andre aktuelle kanaler, sier Næss.

 

 

Kommunen har tatt utgangspunkt i et notat fra Arbeidsforskningsinstituttet. Her pekes det på at eksempler på enkelttiltak er enkle å lære av, mens kollektive lærings- og utviklingstiltak er vanskeligere å lære av kun ved å lese om dem.

- Ord og begrep som brukes om sykefraværsarbeidet bestemmer måten man snakker sammen på. Dette får betydning for prioriteringen av det praktiske sykefraværsarbeidet. Når ledere får drøfte egne erfaringer med andre ledere, løftes den tause kunnskapen frem. Dette gir en annen effekt enn hva man hadde fått dersom man leste eller hørte om dem i en undervisningssituasjon. Den tause kunnskapen, ”merverdien”, representert i de gode historiene, bidrar til å gi ledere et større handlingsrom. Dette øker nærværet i egen virksomhet, avslutter HMS-rådgiver Anne Grethe Næss.

 

Fakta: storytelling Stavanger kommune har brukt teorikere som Boje (2008), Gabriel (2000), Eide (2007) og Grennes og Czarniawska (1998). Disse definerer storytelling på ulikt vis. Alt fra fragmenterte historier til en fortelling med en begynnelse, en midte og en slutt. Fortellingene brukes til meningsdannelse og har stor påvirkningskraft ved formidling av et komplekst budskap på en enkel måte. Eide (2007) fremhever at det et stort potensiale for læring på arbeidsplassen, som ikke trenger være kostbart å utnytte. Kan vi dele kunnskap med hverandre, skape ny kunnskap og frigjøre den tause kunnskapen lettere ved hjelp av historiefortelling i det daglige arbeidet?   Carl Erik Grennes mener det er viktig for organisasjoner å legge tilrette for at taus kunnskap blir gjort tilgjengelig for refleksjon og blir brukt der den er relevant. Grennes sammenligner taus kunnskap med et isfjell. Den tause kunnskapen er det som er under vann, mens den eksplisitte kunnskapen flyter på det som er usynlig.  Taus kunnskap lar seg ikke så lett beskrive ut i fra objektive målinger. Det er en kompetanse som ofte viser seg i praksis og i konkrete situasjoner man reflekterer rundt.