Lenger i eget liv
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Artikkel | Sist oppdatert: 12.05.2015
Prosjektet ”Lenger i eget liv” handler om å ta i bruk velferdsteknologi for å tilrettelegge for at innbyggere kan bo hjemme og leve slik de ønsker lengst mulig.
Listerregionen består av de seks Vest-Agder-kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal.Kommunene samarbeider om innovasjon i helse og omsorgssektoren.
- En viktig forutsetning for å få implementert velferdsteknologi på en god måte er kompetanse- og holdningsarbeid. Dette er det vi jobber mest med nå, sier prosjektleder Cecilie Karlsen, som holdt innlegg under prosjektledersamlingen til Sammen om en bedre kommune i Bergen i april.
Regionen har gått sammen om å møte Samhandlingsreformen og de utfordringene kommunesektoren vil møte i årene som kommer. De har dannet fagnettverket Helsenettverk Lister, som består av kommunalsjefer, enhetsledere, en leder fra Sørlandets Sykehus, tillitsvalgte og representanter fra bruker- og pårørendeutvalg.
- Da vi startet prosjektet i 2012 fikk vi en politisk og administrativ forankring av prosjektet Velferdsteknologi og Telemedisin i Helsenettverk Lister sin strategiske plan. Velferdsteknologi og telemedisin ble vedtatt å være fyrtårnsatsninger i Lister. Derfor heter vi Fyrtårn velferdsteknologi og telemedisin Lister, forteller prosjektlederen.
Organisering
Lenger i eget liv er organisert på en måte som gjør at kommunene kan dele erfaringer på tvers, og har vært en døråpner for samarbeidsprosjekter i regionen.
- Nå samarbeider vi blant annet om United4health, Connect og Trygghetspakken i hjemmet. Dette har vært givende, og vi opplever økt etterspørsel etter teknologien på grunn av at brukerne deler av sine erfaringer.
Kommunene i nettverket spleiser på en prosjektkoordinatorstilling. Et fagutvalg på tvers av kommunene med en representant fra hver kommune utgjør prosjektgruppa. I tillegg har hver av de seks kommunene sin arbeidsgruppe.
- Denne organiseringen har gitt kommunene den grunnmuren de trenger for å fortsette arbeidet med velferdsteknologi når prosjektfasen er over, forklarer Karlsen.
Regnestykket som ikke går opp
Kommunene vil ikke ha nok ressurser til å løse velferdsutfordringene i fremtiden. For å dekke behovet må hver tredje ungdom utdanne seg til å jobbe innen helse og omsorg.
- Vi har et regnestykke som ikke går opp, derfor vil velferdsteknologi bli en sentral del av tjenestetilbudet i årene fremover. Dette krever en ny type kompetanse hos de ansatte og mer samarbeid mellom enheter internt i kommunene, sier Karlsen.
Mye av arbeidet med velferdsteknologi handler om å organisere tjenestene i kommunene. Når de ansatte er ute hos brukerne skal velferdsteknologi vurderes på linje med andre type tjenester.
Planlegge for egen alderdom
Prosjektleder Cecilie Karlsen anslår at Lister-kommunene bruker 10-20 prosent av tiden på teknologi, og 80 – 90 prosent på holdningsarbeid, organisering, informasjon og kompetansebygging.
- Vi møter mer skepsis hos de i alderen 30 til 70. Det er ikke de eldste som er mest negative til teknologien, for de fleste eldre ønsker å bo hjemme. Likevel er det få som har begynt å planlegge for egen alderdom. Det sier noe om de holdningen vi har til kommunehelsetjenesten. Vi har det godt i Norge, og hvis helsa svikter, får vi god hjelp. Men dersom vi ønsker å ha det slik i fremtiden, må vi planlegge for egen alderdom, forklarer Karlsen.
- Siden kommunen ikke kan yte de samme tjenestene i fremtiden, må hver enkelt planlegge egen alderdom i større grad enn de gjør i dag. Ved økt kompetanse og forståelse kan holdninger endres, og dermed måten vi jobber på. Vi må ut med informasjon til ansatte, innbyggere og politikere. Her har Listerregionen satt i gang mange tiltak, blant annet Lister.no, visningshus med velferdsteknologi, brosjyrer, nettkurs og film.
Lysbilder fra innlegget: Lenger i eget liv - velferdsteknologi i Listerregionen (PDF)