Raskere frisk – en solskinnshistorie fra det glade Sørland

Fra venstre: fysioterapeut Joakim Lund, Inger Mari Sørvig enhetsleder for organisasjon og personal i Arendal kommune, Ella Pedersen spesialkonsulent i avdeling Organisasjon og personal i Arendal kommune og prosjektleder for Nærværsprogrammet Ola Sigmundstad (foto: Ingebjørg Sørenes).

Sykefraværsprosjektet ”Raskere frisk” i Arendal kommune kan vise til oppsiktsvekkende gode resultater. 76 prosent av de ansatte som har deltatt i prosjektet er i dag friske eller avklart til annet arbeid. Oppskriften? Fysisk aktivitet, samtaler og opprydning i den enkeltes liv.

Fokus på nærvær
Arendal er en av 110 kommuner i Saman om ein betre kommune. Kommunen har i flere år arbeidet målrettet for å få ned sykefraværet blant de ansatte.

- Vi startet opp ”Raskere frisk” fordi vi ønsket å målrette nærværsarbeidet innen helse og omsorg. Dette er en sektor hvor sykefraværet er høyt, derfor ønsker vi å gå inn på et tidlig tidspunkt i sykdomsforløpet, forteller Inger Mari Sørvig, enhetsleder for organisasjon og personal i Arendal kommune.

Nøster opp i trådene
I august i fjor engasjerte kommunen konsulentselskapet Quick Care for å gi et tilbud til ansatte som er sykemeldte eller står i fare for å bli det. Her arbeider fysioterapeuter som har spesialisert seg på den vanskelige, den motiverende og den avklarende samtalen.

- Mange av dem som sliter med plager over lang tid trenger å få nøstet opp i livene sine. Noen trenger en objektiv tredjepart å snakke med, for eksempel for å få klarhet i om de for egen helses skyld burde omskolere seg eller bytte jobb dersom de må sykemeldes gjentatte ganger for samme problematikk, og intern tilrettelegging er utprøvd. Vår rolle er å være den ansattes trådholder overfor Nav, lege, psykolog, arbeidsgiver og andre som den sykemeldte må forholde seg til, forklarer Joakim Lund, fysioterapeut i Quick Care.

Raskt i gang
Grunnen til at kommunen valgte Quick Care er at opplegget er effektivt, gir god lederstøtte og sikrer at den ansatte kommer raskt i gang uten å måtte stå på venteliste.  Det eneste leder trenger å gjøre er å ta en telefon.

Ifølge prosjektleder for Nærværsprogrammet, Ola Sigmundstad, har nesten alle som har blitt tilbudt å være med takket ja.

- Ikke trening
På bakgrunn av en kartleggingssamtale blir en aktivitetspakke satt opp. De neste 9 ukene får den ansatte tilrettelagt fysisk aktivitet og arbeidsmarkedsrettet veiledning en til tre ganger i uka.

- Målet er å gjøre den enkelte trygg på hva som er hensiktsmessig og mindre hensiktsmessig å gjøre av aktivitet. Deltagerne lærer seg både fysiske øvelser og mental trening som hjelper dem med å leve med plagene og holde fokus på muligheter frem for begrensninger. Vi bruker også mye tid på å skape forståelse for at alle har ansvar for egen helse, forklarer Lund.

Godt forankret
I forkant av prosjektstart deltok de ansvarlige for prosjektet på personalmøter i alle enheter for å sikre at alle visste hva ”Raskere frisk” var.

- Det ble stilt klare forventninger til lederne om at de skulle benytte seg av tilbudet. Tilbakemeldingen var ”hvorfor har vi ikke gjort dette før”, forteller prosjektleder Sigmundstad.

Avdelingsleder Janice Marcussen ved Myratunet Bo- og Omsorgssenter (foto: Ingebjørg Sørenes).

Tilrettelegging på jobb
Avdelingsdirektør Avdelingsleder Janice Marcussen ved Myratunet Bo- og Omsorgssenter er en av lederne som snakker varmt om tilbudet.

- Dette er et gjennomført prosjekt som jeg håper kan videreføres. Det er veldig enkelt for meg å ta en telefon, og innen 5 dager er den ansatte i et forløp. I tillegg har prosjektet gjort de ansatte mer løsningsorienterte, forklarer Marcussen.

Hun skulle ønske legene hadde vært flinkere til å ta en telefon til arbeidsgiver for å se på muligheter for tilrettelegging før de skrev ut sykemelding.

- Ingen har lyst til å bli et hinder på arbeidsplassen, men dersom man er flink til å informere de ansatte om hvorfor ikke alle kan utføre de tyngste arbeidsoppgavene, vil kollegaene som regel ha stor aksept for dette, mener Markussen.

Tok grep om eget liv
En av de som har gjennomført ”Raskere frisk” er Mari Anne Sørensen. Sørensen arbeidet innenfor psykiatrien da hun begynte med Quick Care, men har nå begynt som miljøarbeider på en videregående skole.

- Det var et vanskelig valg å ta, men til slutt sto jobbskifte igjen som den beste løsningen. Det hjalp at det kom noen andre inn og tok grep. Selv om jeg nå er ferdig med Quick Care, fortsetter jeg med den gode treningen. Jeg har kommet i form og blitt tro mot meg selv, forteller hun.

Hjelpepleier Merete Kristiansen og miljøarbeider Mari Anne Sørensen (foto: Ingebjørg Sørenes).

Vegret seg for trening
Hjelpepleier Merete Kristiansen har også vært med på ”Raskere frisk”. Hun sliter med bekhterev og ryggprolaps. Etter en tid med målrettet og individuell oppfølgning begynte kollegaer å snakke om Merete i korridorene på jobb.

- Ho er sikkert forelska, sa de. Men jeg hadde bare vært på trening, og følte meg sett og ivaretatt. Før var jeg stiv som en robot fram til like før arbeidsdagen var over. Nå føler jeg meg som en katt. Engasjementet mitt har ført til at mange av de andre på jobb også har begynt å trene og tenke mer på sin egen helse sier Kristiansen.

Merete understreker at trening er ferskvare. Så lenge hun fortsetter jevnlig aktivitet, er ryggen hennes veldig bra.

Stor gevinst
Tiltaket har selvfølgelig også en kostnadsside, og det er et økonomisk spørsmål om prosjektet kan fortsette.

- NAV har vært spenstige og gått inn med 500 000 kr første året. Utfordringen nå er at NAV ikke kan gi mer støtte, og at vi ikke kan søke tilretteleggingstilskudd. De gode resultatene har gjort dette til en vinn-vinn situasjon for alle parter, derfor mener vi det burde vært fornuftig å fortsette, mener enhetsleder Inger Mari Sørvig.

Ved siden av den økonomiske gevinsten prosjektet gir, minner prosjektleder Ola Sigmundstad om at tiltaket har svært stor gevinst for enkeltindividet.

- Arendal har scoret dårlig på levekårsundersøkelsene de siste årene, og det er vanskelig å rekruttere ansatte til helse og omsorgssektoren. Derfor er det viktig at vi som kommune har noe positivt å tilby, avslutter prosjektlederen.