Storsatsing på ”God praksis” i Stavanger

 

Stavanger kommune med sine 10 000 ansatte har drevet målrettet nærværsarbeid i mange år. Gjennom prosjektet ”God praksis” skal verneombud, tillitsvalgte, ledere og mellomledere i alle ti bydeler gjennom 4 dagers samlinger med fokus på historiefortelling som metode for å øke nærværet.

Tau Scene i Stavanger er et nedlagt bryggeri som nå er omgjort til en vital kulturbastion. Her er ansatte i Stavanger kommune samlet i et industripreget kjellerlokale, med scene, bar og stearinlys.  I salen sitter verneombud, tillitsvalgte, ledere og mellomledere for en av de ti bydelene i byen. De kommer fra skoler, barnehager, hjemmebaserte tjenester, hjemmehjelpen, sykehjem - alle tjenester der bydelen er representert. Tanken er at de ni gjenstående bydelene også skal få opplæring i historiefortelling som metode.

Forsamlingen gleder seg til dagens begivenhet. I dag skal de være med på fjerde og siste samling i prosjektet ”God praksis”, et prosjekt som har formidlet historier om hvordan man jobber seg mot en nærværskultur.

Ut på scenen kommer Marie Louise Tank. De neste fire timene går forsamlingen inn i en interaktiv seanse hvor de må ta stilling til etiske dilemmaer og vanskelige situasjoner som kan oppstå på en arbeidsplass. Historiefortelling er verktøyet, og målet er høyt nærvær.

Kommunikasjon
- Historiefortelling kommer fra behovet for tydelig kommunikasjon. Historiefortelling er uten sammenlikning den beste måten å formidle et budskap på, forklarer Marie Lousie Tank.

Tank har en lang og sammensatt bakgrunn. Hun er utdannet skuespiller, og har nylig skrevet en utredning for Difi: ” Budskap og byråkrati – lærebok i praktisk retorikk”. Nå jobber hun som konsulent opp mot virksomheter med verktøyet Strategisk historiefortelling.

- Det er eksemplene og metaforene man husker, det konkrete språket. Man får bilder i hodet, og det gjør det lettere å huske. God formidling gjør oss lykkelige fordi det gir oss mening. Powerpoint-presentasjoner er bare forvirrende. Vi prøver å vise alt vi kan ved å legge inn fagspråk og gjøre det komplisert. Vi bygger lag på lag av uforståelighet, og det gjør oss ulykkelige, fortsetter Tank.

Strategisk historiefortelling som verktøy
Strategisk historiefortelling er et verktøy som handler om å fortelle historien om hvor vi kommer fra, hvem vi er og hvor vi vil.  Alle virksomheter, private eller offentlige helt ned på avdelingsnivå har sin kultur, sin historie. Det er ofte sammensatt hva som fører til et høyt sykefravær. Med Strategisk historiefortelling lager man en historie som samler alle rundt samme virkelighetsoppfattning. Med det utgangspunktet prøver man å få til endringer som alle sammen har blitt enige om.

I praksis fungerer det slik at Tank (konsulenten) blir bedt om å hjelpe en virksomhet. Hun går inn og samler fortellingene til medarbeiderne gjennom workshops og samtaler. Når alle fortellingene er samlet inn, skriver hun virksomhetens historie sammen med en redaksjonsgruppe, men omskriver den så navn ikke gjenskjennes. Når sted og personer har nye navn, kan virksomheten få sin historie lest opp av lederen. Deretter går man sammen i grupper og bearbeider, diskuterer og kommer med forslag til endringer. Målet er å finne ut hvor man vil, og identifisere problemene på en ufarlig måte. Alle ansatte samles dermed rundt samme virkelighetsforståelse og forsøker å få til endring sammen.

- Fortellingen må ha en lykkelig slutt, og den må være nær virkeligheten for at den skal treffe. Samtidig må den være litt på siden for at man skal komme seg videre og ha en fremtid sammen. Mye av det som kommer frem er taus kunnskap, slikt som ikke kommer frem i medarbeiderundersøkelser. De fleste virksomheter bør jobbe systematisk med internkulturen sin. Å ha metodikk på dette skader ikke, sier Tank.

Deltakerne på Tau scene får prøve ut verktøyet med det samme. Tank leser opp en historie fra et arbeidsmiljø ved et fakultet ved universitetet. Det er en historie de fleste kan kjenne seg igjen i. Etterpå leder hun gruppen inn i problemstillinger og etiske dilemmaer.

God praksis
Alle historier identifisere helter og identifiserer motstandere. I forhold til nærværsarbeid så tenker jeg at det er viktig at en får i gang refleksjoner rundt hvordan vi har det her hos oss. De lederne som klarer å knytte dilemmaer opp mot historien tror jeg lykkes med å skape en god organisasjonskultur for nærvær, sier prosjektleder Anne Grethe Næss i Stavanger kommune.

Prosjektet har tidligere invitert inn tre ledere fra ulike steder som har fortalt sine historier om virksomheter hvor de som ledere har snudd et høyt fravær til et høyt nærvær. En fra skole, en fra barnehage og en fra hjemmebaserte tjenester. Så har deltakerne i grupper reflektert over hva de har hørt og om er det noe de selv kan bruke i fremtiden. Mellom samlingene er det inngått noen forpliktelser der deltakerne har fått i oppgave å prøve ut noe av disse grepene i egen virksomhet.

- Hovedessensen er at leder og virksomhet har et felles ansvar fordi vi har samme mål, det å lage gode tjenester i kommunen. Det å spre den gode historien om hva vi får til og skape positive spiraler har vi alle ansvar for, avslutter Næss.

Som en oppfølging av prosjektet vil de gode historiene bli gjort tilgjengelig for kommunens ansatte på nett.

Les også:

• Bruker storytelling for å lære av hverandre
• Feilberg, Julie: Fortellinger om HMS - Bruk av "Strategisk historiefortelling" som et verktøy i organisatorisk endring

Se bilder fra Tau Scene på Facebook