”Vi har alle løsningen inni oss selv” - Jondal kommune tar grep om sykefraværet

Tidlig mandag morgen var fem kommuner samlet til sin første nettverkssamling i programmet ”Sammen om en bedre kommune” på Værnes i Trøndelag. I programmet er det foreløpig 53 kommuner som er tatt opp. Kommunene er inndelt i ulike nettverk, og det er etablert 3 nettverk som jobber med ulike prosjekter knyttet til sykefravær. Politikere, administrative ledere, tillitsvalgte og ansatte fra Jondal, Vefsn, Sund, Steinkjer og Bømlo kommune er med i nettverk nord-vest. Fire av fem er tidligere kvalitetskommuner, og alle er nå i gang med nye prosjekter innenfor sykefraværsreduksjon.

Jondal er en kommune med 1041 innbyggere og ønsker seg flere innbyggere, økt kompetanse, mer trivsel og god kommunikasjon i organisasjonen. Coaching som metode og teamarbeid har vært brukt tidligere i utviklingsprosjekter, og dette kan ha overføringsverdi som arbeidsmetode internt i organisasjonen.  I Jondal kommune er trepartssamarbeidet godt representert på samlingen med både rådmann, ordfører, tillitsvalgte og to prosjektledere. 

- Vi er den eneste gruppen som har to prosjektledere. Vi bruker coaching som et aktivt virkemiddel i arbeidet. Fordelen med å være to er at coaching handler om teambygging, å spille på lag med hverandre og gjøre hverandre gode. Anne og jeg gjør hverandre gode som prosjektledere, og det tror jeg kommer prosjektet til gode, sier Ann Kristin Eide som sammen med Anne Røymstad er prosjektleder i Jondal kommune.

Målene for prosjektene i Jondal kommune handler om å skape trygge medarbeidere som kjenner seg selv. Medarbeidere som er rause med seg selv og andre. De handler om større takhøyde, samhold og omdømme. Teamene skal få individuell veiledning og opplæring i metoden. –Vi ønsker at prosjektet på sikt skaper gode ambassadører ute i organisasjonen, sier Eide.

Gjennom lederutvikling er målet at medarbeiderne i Jondal skal bli stolte og trygge tjenesteytere som leverer gode tjenester og som snakker positivt om sin arbeidsplass og arbeidsgiver. Målene går rett inn i temaene for prosjektet som fokuserer på kommunikasjon, relasjoner og egenutvikling.

- I prosjektet skal vi bruke coacher i teambygging. Vi setter sammen team som skal hjelpe hverandre til å se egne løsninger på egne utfordringer. Vi har et nettverk med folk som jobber som coach og som bruker coaching i ulike prosjekter som for eksempel lederutvikling og organisasjonsutvikling. Vi tenker at vi skal kjøpe inn eksterne tjenester som kan være med å gjøre en prosess på teamene og på hele prosjektet.  Teamene skal jobbe med forskjellige temaer på tvers av enhetene, forteller prosjektlederne.
Hva er egentlig coaching?
- Coaching er i utgangspunktet å føre folk fra der de er til der de faktisk ønsker å være, sier Anne Røymstad. Coachens oppgave er å få fram de løsningene du har inni deg gjennom å stille de gode åpne spørsmålene. Det gir mulighet til refleksjon. Coachen lytter, summerer opp og gir tilbakemelding. Forutsetningen for endring skjer gjennom kunnskap, holdningsarbeid og refleksjon rundt egen adferd, sier Røymstad.

- Jeg har brukt coachende verktøy i jobben med fokus på å jobbe i team, men ikke i forbindelse med sykefraværsreduksjon. Dette er nytt og veldig spennende, sier Røymstad.
- I coaching er både prosessen og mål viktig, men dette handler om å bli ansvarliggjort selv, uten at noen trekker løsningene over hode på folk. Du må selv finne løsningene. Det engasjerer folk, og dette er veldig viktig i forhold til for eksempel sykemelding. Jeg har ikke vært hos doktoren enda, så jeg vet ikke hvordan det går, da er det doktoren som bestemmer om jeg er frisk eller ikke. På tema sykefravær tror jeg dette er en god metode, sier Røymstad.

Prosjektlederne satser stort og inviterer alle de ansatte i kommunen til en kick-off for prosjektet. Der kan de få informasjon og vil kunne melde seg på. På kick-off samlingen skal det motiveres til deltagelse i teamene.

- Teamene skal få mesteparten av fokuset i prosjektet, men vi ønsker at det også fører til trivselsskapende tiltak og nærværsprosjekter som skal gå ut til alle, avslutter Eide.