De viktigste endringene

Forenkling og effektivisering, bedre kvalitet i byggesaker, klarere ansvar ved avslutningen av byggesaken, universell utforming og klarere tekniske krav, og mer miljøvennlige bygg er de viktigste elementene i byggesaksdelen av den nye plan- og bygningsloven.

• Sammendrag av departementets forslag til ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen).  

Forenkling og effektivisering
Dagens lov er tung og uoversiktlig. Sammen med forslag til ny plandel bidrar byggesaksdelen til at vi får en mer logisk oppbygget lov som gjør den mer systematisk og brukervennlig for alle brukerne av loven. Det blir klarere forhold mellom planer og byggesaker, blant annet ved at systemet med vedtekter går inn som planbestemmelser.

Kvalitet i byggesaker
Det foreslås krav om obligatorisk uavhengig kontroll, foretatt av profesjonelle kontrollforetak som må ha sentral godkjenning. Kommunenes tilsyn skal styrkes, og kommunenes oppfølging skal skjerpes ved at det kan ilegges et overtredelsesgebyr der det er bygget ulovlig, og strafferammen for ulovligheter økes.

Klarere ansvar ved avslutning av byggesaken
Det foreslås at kommunen skal kunne gi pålegg til ansvarlige foretak om retting og utbedring i fem år etter ferdigattest. Samtidig skal ferdigattest være obligatorisk, og kommunen skal få bedre tid til å vurdere tiltaket før den gir ferdigattest. Dokumentasjonen ved ferdigattest skal bli bedre. Midlertidig brukstillatelse skal nå bare gis unntaksvis. Kommunen skal også kunne føre tilsyn med tiltaket etter at ferdigattest er gitt.

Universell utforming og klarere tekniske krav
Det foreslås blant annet krav om at nye bygg skal tilpasses bruk for alle, og det tas sikte på å innføre enkelte krav i forskrift for eksisterende bygg. Det klargjøres hvordan bygging i fareområder kan skje, og hvordan kravene til arkitektonisk utforming kan gjennomføres.

Meir miljøvennlege bygg
Det skal tas hensyn til klimatilpasning, og krav til miljø og energibruk presiseres og kan skjerpes i forskrift. Det blir innfør krav om avfallsplaner.