Særskilt prosjekt forsøk elektronisk valg

Særskilt prosjekt forsøk elektronisk valg

Bakgrunn

Departementet startet i 2008 e-valg 2011-prosjektet som skal etablere en sikker elektronisk valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som gir bedre tilgang for å stemme for alle velgergrupper. Løsningen skal sikre en rask valggjennomføring med effektiv ressursbruk i kommunene, samt legge til rette for utøvelse av direktedemokrati. Dagens høye troverdighet til valggjennomføring, basert på prinsipp om hemmelig valg, skal opprettholdes.

Stortinget stilte seg ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008 «[…] positiv til at det igangsettes prosjekt der det arbeides for å tilrettelegge for elektronisk stemmegivning med sikte på å gjennomføre forsøk ved ordinære valg i 2011», jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.

Gjennom forsøket i 2011 skal det gis Stortinget et beslutningsgrunnlag til Stortinget for å vurdere om løsningen for elektronisk stemmegivning og et valgadministrativt datasystem skal innføres på landsbasis og eventuelt tidsperspektiv for dette.

Prosjektet skal anskaffe og prøve ut en løsning for elektronisk stemmegivning i enkelte forsøkskommuner ved lokalvalget i 2011. Prosjektet tar samtidig sikte på å anskaffe og prøve ut et fullstendig valgadministrativt datasystem i de samme forsøkskommunene. Prosjektet skal også planlegge for en eventuell full innføring av løsningen i Norge på lengre sikt.

Prosjektet ble nærmere beskrevet i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010. Informasjon om prosjektet er gjort tilgengelig på www.e-valg.dep.no.

Omfang

Det ble i utgangspunktet lagt til grunn at det gjennom prosjektet skulle utvikles en løsning for elektronisk stemmegivning.

En slik løsning vil imidlertid ha mye overlappende funksjonalitet og mange skjæringsflater mot ulike valgadministrative systemer som de fleste kommunene i dag benytter i valgavviklingen, i tillegg til en elektronisk manntallsløsning.

I dag er det kommunene som hver for seg må anskaffe et valgadministrativt system hver gang det er valg. Det er i dag én aktør som har tilnærmet monopol på det norske markedet som leverandør av et slikt system, da kun én kommune benytter en annen leverandør. Dette gjør valgavviklingen sårbar for endringer i leverandørsituasjonen. Videre har kommunene varierende kompetanse på området. Økt kompleksitet, kombinert med dårlig tid, har derfor gjort sitt til at kommunene i stadig større grad synes å ha gitt fra seg kontroll til dataleverandør. Et statlig eid, forvaltet og kontrollert valgdatasystem vil derfor ha mange fordeler. Det er også uttrykt et ønske fra mange kommuner om at staten tar på seg å eie og drive et slikt system. Bakgrunnen for at valgbudsjettet i 2009 ble styrket var blant annet for å kunne starte opp et utredningsarbeid rundt et statlig valgdatasystem, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Våren 2009 fant departementet det formålstjenlig å se utviklingen av et system for elektronisk stemmegivning i sammenheng med behovet for å utvikle og prøve ut et sentralt valgdatasystem. Totalkostnadene vil være høyere dersom systemene skal utvikles hver for seg. Gjennomføringsrisikoen blir også mindre dersom systemene utvikles i sammenheng. Selv om dette er to systemer som i prinsippet kan bli utviklet og testet ut hver for seg, har det stor nytte å se dem i sammenheng. Prosjektet har derfor nå også som mål å utvikle et eget valgadministrativt system, der målsetningen er at systemet skal prøves ut i de forsøkskommunenne som også skal prøve ut elektronisk stemmegivning. Gjennomføringen blir organisert med mål om å utvikle en valgadministrativ løsning som også vil kunne fungere om man etter forsøket i 2011 ikke velger å gå videre med elektronisk stemmegivning.

Systemløsningen tar sikte på å benytte felles nasjonal eID for autentisering av velgere, og vil vurdere bruk av Altinn-infrastruktur for kommunikasjon med de politiske partiene. Løsningen vil bli utformet i samsvar med prinsippene i den nye tilgjengelegheitslova, felles offentlige IKT-arkitekturprinsipp, samt offentlige IKT-standarder, så fremt dette er i tråd med valgloven og tilfredsstiller sikkerhetskravene til løsningen.

Det tas sikte på å prøve ut løsningen ved kommunestyre og fylkestingsvalget i 2011 i noen utvalgte kommuner. Basert på erfaringer ved forsøkene i 2011 skal det utarbeides et beslutningsgunnlag til Stortinget for eventuell beslutning om full innføring. Løsningen som anskaffes vil være en fullverdig løsning, dimensjonert med tanke på en fremtidig full innføring i alle landets kommuner.

Prosjektbudsjett

Forslaget til prosjektbudsjett for 2010 dekker alle statens kostnader knyttet til system, drift, innføring, opplæring, konsulenttjenester og departementets egne lønnskostnader. Det dekker også pilotkommunenes ekstrakostnader, inkludert noe av kommunenes personellkostnader.

Kostnadene dekkes på kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64, lønnsmidler til prosjektmedarbeiderne i departementet på kap. 502, post 1 Valgutgifter.

Prosjektets totalkostnad for perioden frem til juni 2012 er foreløpig beheftet med stor usikkerhet. Den største usikkerheten i anslaget er avhengig av hvilken løsning/leverandør som velges og spesielt hvor stor del av våre krav som dekkes av leverandørene eksisterende «standardsystem». I løpet av 2009 gjennomføres det en omfattende prosess for å redusere usikkerheten i anslaget. Sentralt står anskaffelsesprosessen for e-valgsløsningen. Prosjektet benytter prosedyren konkurransepreget dialog. Gjennom denne er et overslag over kostnaden for e-valgssystem kartlagt. Et første overslag ble innhentet fra leverandørene til utarbeidelsen av St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010. Et nytt, oppjustert overslag er innhentet til statsbudsjettet for 2010. Det er fortsatt knyttet mye usikkerhet til dette. En endelig systemkostnad og dermed redusert usikkerhet i overslaget vil være klar ved kontraktsinngåelse, som det tas sikte på å gjennomføre ved årsskiftet 2009/2010.

Overslaget fra kommuneproposisjonen kan sammenliknes med P50-anslagene. Økningen i overslaget fra kommuneproposisjonen til forslaget som nå presenteres (P50) kan knyttes til noe utvidete krav fra prosjektet, omfangsendring som følge av økt detaljering i prosjektet, og mer omfattende intern og ekstern kvalitetssikring. I P85-overslagene er det i tillegg lagt inn en rekke ulike risikofaktorer og avsetninger til usikkerhet. Økningen fra 72 mill. kr til 110 mill. kr skyldes først og fremst endring i metoden for kalkulering av avsetninger til usikkerhet.

Økningen i totaloverslaget for budsjettet fra 123 mill. kr +/- 30 pst. til 220 mill. kr er i tillegg til de ovennevnte forholdene påvirket av følgende:

• vedtak om at løsningen skal erstatte dagens valgadministrative løsning og dermed oppdaterte estimater fra leverandørene
• økte avsetninger til forventet tillegg og fastprisrisiko for systemleveransen

• andre usikkerhetsavsetninger basert på risikoanalysen gjennomført juni 2009

Av tabellen fremgår det at det foreslås en budsjettramme for 2010 inkludert usikkerhetsavsetninger på totalt 110 mill. kr. Dette inkluderer usikkerhetsavsetninger, slik at prosjektet med 85 pst. sannsynlighet ikke vil overskride dette beløpet (P85). Styringsrammen for prosjektet i 2010 er 86 mill. kr, noe som tilsvarer P50-anslaget for prosjektet. Styringsrammen for prosjektet samlet anslås til 169 mill. kr.

Prosjektets kostnadsoverslag er basert på en usikkerhetsanalyse utført i samsvar med den metodikken som Finansdepartementet har utviklet for kvalitetssikring av større statlige investeringsprosjekter. Usikkerhetsanalysen er gjennomført av Det Norske Veritas, som Kommunal- og regionaldepartementet har engasjert som ekstern kvalitetssikrer av prosjektet.

Se Prop. 1 S (2009-2010)