Eksempler på innkomne innspill

Kontrollordninger

• Kravene til forvaltningsrevisjon bør styrkes. Slik det fungerer i dag, er det mange kommuner som ikke gjennomfører forvaltningsrevisjon. Hvem skal påse at slik revisjon gjennomføres?
  
  Fylkesmannen hevder å ikke ha noe med dette å gjøre, og når kommunen ikke bruker ressurser på slik revisjon blir det ikke gjennomført noe. Dette er synd for slik revisjon har veldig mye for seg. Håper og tror at departementet kan innføre regler som "tvinger" kommuner til å gjennomføre slike revisjoner."

Saksbehandlingsregler og regulering

• Eg er ordførar, som sikkert saman med alle har stor interesse av reflektere over kommunelova. KRD inviterer til innspel på lova, og eg reiser eit spørsmål til §34, 2. ledd om forespørsler.
  
  Grunnlaget mitt er som følgjer:
  I kommunen vår har me tre – fire kommunestyremøte pr halvår, der to av desse har spørjetime før møtet startar. Det er bra oppslutning om spørjetimen, men det er nok slik at dei fleste spørsmåla kjem frå kommunestyremedlemmene sjølv. Ordninga med spørjetime er etter mitt syn ei viktig og god ordning, og eg opplever at med vår gode varsling av ordninga, så er det ein god del innbyggjarar som sender inn og/eller kjem på møta og stiller spørsmål. Me har greie reglar for at spørsmål som er varsla i god tid, blir gitt skriftlege fyllestgjerande svar på, medan spontanspørsmål blir gitt svar så langt det er råd, eller svart på i ettertid. I dei fleste møta der me har spørjetime, så vert den avsette klokketimen til dette brukt.
  
  Så er det spørsmålet til § 34, 2. ledd, og Bernt sine kommentarar til lova i ”grønnboka” eg er spørjande til. Han er veldig bestemt på at den enkelte kommunestyremedlem har ”lovfestet rett til å stille uvarslede spørsmål i møtet også etter at møtet er satt”.
  
  Slik eg tolkar dette, så har kommunestyremedlemmane anledning til å stilla spørsmål i alle kommunestyremøte. Eg er forsåvidt einig med dette. Men, kan det vera fare for at ein snikinnfører spørjetime i alle kommunestyremøta, og at me kan få nærast filibustertilstandar med mange uventa spørsmål, og ikkje minst fare for ”valgkampliknande spørsmålstillingar i alle kommunestyremøta (for der er pressa tilstades)?
  
  I inneverande periode har dette auka på hjå oss, og det er blitt ein vane å bruka retten til å stilla spørsmål ved starten av kvart møte. Eg finn dette litt krevjande, og merkar ein viss undring i nokre parti, som meiner at me vatnar ut spørjetimeordninga. Me får lengre kommunestyremøte, og brukar tid på saker som ikkje er sett opp på saklista. I dei møta der det er spørjetime, så veit alle at den første klokketimen er avsett til spørsmål.
  
  Bernt er tydeleg på at ”ordensreglar” ved å korleis handtera spørsmål, ikkje kan avskjera retten til å stilla spørsmål i alle møte, så han meiner tydelegvis at lokale reglement der ein har med ordning om spørjetime, ikkje avskjer retten til å stilla spørsmål også på møta der ein ikkje har spørjetime.
  
  Eg håpar eg har fått fram problemstillinga mi: Eg støttar retten til å stilla spørsmål, men eg ser fare for at denne retten kan utnyttast, særleg når eg meiner at me har rikeleg tid avsett til spørjetime i halvparten av kommunestyremøta. Kan det vera mogleg å endra i kommunelova til at ein kan laga reglement for at ein må ha høve til å stilla spørsmål i halvparten av møta. I dei andre møta følgjer ein fastsett sakliste.
  
  Eg er klar over at spørsmålet eg reiser har krevjande sider. Ein kan argumentera imot at ein svekkar demokratiet. På den andre sida kan ein argumentera for å sikra gode møte, rekruttering til lokalpolitikken, ved at ein kan føla seg trygg på oppsett sakliste, og vita at møtetida held. Lange nattmøte er kjekt for somme, men ikkje alle.
  
  Eg reiser i alle fall spørsmålet, sidan KRD innbyr til innspel til lova.
  
  
• Habilitet:
  "Særlig i mindre kommuner er det ofte slik at politikere som også representerer andre interesser enn kommunens, kommer i dobbeltroller. Habilitetsreglene bør innskjerpes. Min mening er at også spørsmålet om valgbarhet bør vurderes med utgangspunkt i inhabilitetsspørsmål. F.eks.: er sentrale ledende tjenestemenn og kvinner i en kommune valgbare til kommunestyret ? Når blir de inhabile?"

Interkommunalt samarbeid

• "Det er ikke lenger behov for §27-samarbeid."
  
  
• "Sannsynligvis behov for ytterligere avklaringer av ansvarsforhold mellom den enkelte kommune som deltar i interkommunalt samarbeid og samarbeidets egne styrende organer."

Folkevalgte og administrasjon

• "Loven må angi klarere hva rollene, oppgavene og ansvaret til folkevalgte skal være. Det samme med rolle, ansvar og oppgaver til  ordfører og varaordfører. Det er ønskelig med beskrivelse av ordførers aktivitetsnivå, slik at det ikke er ordførerens privatliv som bestemmer aktivitetsnivået. Ordførere får invitasjoner til så mangt og hvis ordfører stiller opp på det meste av invitasjoner, bygges det opp en forventning til hva som er en god ordfører, som ikke stemmer med virkeligheten og som skaper en forventning i befolkningen om at dette er det som kjennetegner en god ordfører. De aller fleste andre som kan være aktuelle som ordfører vil ha store problemer med å innfri en slik forventning. Eksempel: En yngre person med familie vil ha store problemer med å kunne ta på seg et ordførerverv der det forventes at hun/han skal være borte nesten hver helg, og flere kvelder i uka på årsmøter, turer, og tilstelnunger av alle slag.
  Det må være klart og tydelig at det er de som er valgt som skal bestemme - ikke de som er ansatt. 
  
  Min erfaring som folkevalgt er at det av og til er overtramp fra administrasjonens side. Overtrampene skjer når en byråkrat er spesielt interessert i at en sak skal løses på en bestemt måte. Styrkeforholdet oppleves som svært ujevnt når en person som arbeider på heltid med en sak, legger hele sin sjel i å få saken gjennom akkurat slik som han/hun ønsker. Da er ikke meningen til en folkevalgt som driver politikk på fritida mye verdt. Det er ikke lett for folkevalgte å gå imot en overivrig byråkrat, uten at dette slår tilbake på den folkevalgte. Dess mer alene politkeren står i et råd eller utvalg, dess mer sårbar er vedkommende i en slik sak. Jeg har selv opplevd frustrerende ting, hvor debatten kveles av en agressiv byråkrat som ikke legger til rette for en god politisk debatt og som driver saken altfor fort fram til vedtak/konsensus og den nødvendige bevilgningen av penger. Ordbruken hennes og møteklimaet er slik at jeg kvier meg for å ta opp ting og for å si det jeg mener. Samme byråkrat har i et offentlig møte latt en person delta i diskusjonen om en opprettelse av en ny stilling og i møtet gitt tydelig uttrykk for at denne personen skal få jobben."
  
  
• "Parlamentarisme gir en klar og tydelig rolle- ansvarsdeling i forholdet mellom politisk og administrativt ansvar. Rådmannsordningen er vesentlig mindre tydelig og gir større potensial for konflikt mellom administrasjon og politikk." 
  
  
• "Jeg viser til opplysninger som har kommet frem i media de siste dagene.
  Etter mitt syn er det tydelige mangeler i kommuneloven angående mulighet til å beordre vervsfratredelse for ordførere og andre som har begått svært klanderverdige handlinger. Her må det ordnes opp slik at det gis anledning til å beordre dem vekk fra sine verv."
  
  
• "Kortversjon for å gi folkestyret et reelt innhold: Grunnlovfest det lokale sjølvstyret og opprett en forvaltningsdomstol som kan avgjøre uklarheter mellom staten og kommunen på et likeverdig nivå (innenfor lovverket - i dag er ubalansen for stor i favør av staten ( les direktoratene og fylkesmannen)."
  
  
• Tenestebredda til kommunene er stort.
  Tenestene er ikkje gjensidig avhengige av kvarandre.
  Tenestene kommunen produserar er basale for samfunnet.
  
  
• Vi er styrt av eit styre som er satt saman fordi dei er grunnleggande ueinige.
  Vårt styre er kompetente uavhengig av kompetanse.
  Styret kan vedta kva dei vil så lenge vedtaket er lovleg fatta i forhold til kommunelova og tiltaket ikkje er i strid med anna lovverk.
  
  
• Kommunane slit med sin eigen kultur av mange årsaker. To av dei viktigaste årsakene er nok at tenesteområda ikkje er gjensidig avhengige av kvarandre og at vi har eit styre som ofte er grunnleggjande ueinige og profilerer dette meir enn gjerne i media.
  
  
• Tenesteomfanget er uhandterleg for ein leiar på toppen. Om ein samanliknar med staten har leiaren her departement med stor fagkompetanse som gir råd til politisk leiing, i tillegg har fleire departement direktorat som bidreg til styring vidare ut i kongeriket. Ei lita/ mellomstor kommune har avgrensa ressursar og kan ikkje ha fagfolk på alle områder. Dette er nok også ei utfordring for dei store kommunane.
  
  
• I det private set eigarar saman eit styre som skal komplementere kvarandre og styre organisasjonen. I staten har ein departement og direktorat fulle med kompetanse som bidreg til å gje det politiske nivået gode faglege råd. I KommuneNoreg har vi ein rådmann ofte med avgrensa ressursar som skal gje kommunestyret faglege råd i forhold til vedtak. Kommunestyret er i utgangspunktet sett saman fordi dei har ulike prioriteringar og desse skal gjere vedtak som direkte påverkar basale samfunnsfunksjonar som ein stor del av borgarane er avhengige av kvar dag heile året. Ei av utfordringane her er at kommunestyret kan vedta det dei måtte ønskje så lenge prosessen for vedtaket er innanfor rammene sett i kommunelova og tiltaket ikkje strir mot norsk lov. Dette medfører som kjent at kommunar kan bygge ulike anlegg som bind økonomien for mange år framover samtidig som dei må strupe samfunnsfunksjonane. Riset bak spegelen er sjølvsagt statleg inngripen, men spørsmåla blir likevel om denne kjem tidsnok, eller om fridomen til kommunestyret er for stor.
  
  
• Dei fleste organisasjonane i Noreg har tenester/ produksjon der delane til ein viss grad er avhengige av kvarandre og det er rimelig klart at ein må ha ein viss grad av samarbeid for å kunne lukkast. I ei kommune er dette ikkje tilfelle. Det er ikkje lett å sjå at skule må samarbeide med teknisk eller pleie og omsorg i og med at dei ikkje er gjensidig avhengig av kvarandre. Dette medfører at kampen internt blir større mellom dei ulike tenesteområda. I tillegg har vi eit styre som ikkje er konsistent og har ulik prioritering. Dette styret har i stor grad direkte innverknad på fordelinga mellom dei ulike tenesteområda.
   
  Kva har dette med revisjon av kommunelova å gjere?
  Eg trur at vi må sjå på heile styringa/organiseringa av den kommunale sektoren av fleire årsaker:
  - Vi må sjå på kva den kommunale sektoren skal ha som mandat
  - Den kommunale sektoren må ut frå dette få rammer som gjer det mogleg å gjennomføre mandatet.
  - Kommunelova er det viktigaste verktøyet for å få dette til.

Innbyggerdeltakelse

• "Til §39a Innbyggerinitiativ I mange hyttekommuner utgjør eiere av fritidsboliger like mange mennesker som de øvrige innbyggere i kommunen og deltagelse i lokale rådgivende folkeavstemninger bør også omfatte hytteeierne.
  
  Til § 39b Lokale folkeavstemninger
  I tillegg til at kommunestyret selv kan bestemme at det skal avholdes rådgivende folkeavstemninger bør det legges sentrale føringer på at nærmere definerte forhold skal/bør legges ut til slik avstemning, hvor også eiere av fritidseiendommer kan stemme. Dette er viktig for å få gode, demokratiske beslutninger, siden hytteeierne ikke har ordinær stemmerett. Avstemninger kan for eks. være aktuelt ved regulering av områder med overvekt av fritidsboliger eller områder grensende mot slik bebyggelse, lokale trafikkforhold, innføring av skatter, avgifter og pålegg som klart rammer eiere av fritidsboliger."

Saksbehandlingsregler og regulering

• "Overføring av offentlig myndighet fra en kommune til en annen. F eks. kommune A er inhabil til å fatte enkeltvedtak i en konsesjonssak, og ber kommune B ta avgjørelsen. Er dette kurant? Må det ikke være noen formaliteter rundt dette? Jfr. overføring av barnevernsmyndighet der fylkesmannen må inn i saken og fastsette at myndighetsoverføring kan skje."
  
  
• "Lik representasjon i demokratiske organer er et viktig suksesskriterium for ethvert samfunn. Å tilrettelegge for høyere deltagelse av kvinner er en prioritert oppgave. Det er svært variert hvor godt dette følges opp av den enkelte kommune. Jeg mener derfor vi må ha en innskjerping, gjennom en bedre kontroll og en styrking av kommuneloven på dette området. Slik det er i dag kan det kreves forholdsvalg og trenger ikke ta alle kvinnene i kommunestyret i bruk når formannskapet velges. I min kommune var vi ved konstitueringen 3 kvinner i kommunestyret, men når formannskapet skulle velges ble det krevd forholdsvalg og ett av partiene valgte å ikke ta i bruk sin kvinne. Så i formannskapet er vi per idag to kvinner og sju menn! Kommuneloven paragraf 36.2 lyder: "Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med Minst 40%." Men dette stemmer ikke, etter valget i 2011 tok vi kontakt med fylkesmannen i Rogaland og BLD, men vi kom ingen vei. For ved forholdsvalg er det et smutthull i loven for å unngå 40/60 regelen, dessverre."

Økonomiforvaltning

• "Jeg synes det ikke er samsvar mellom kravene til økonomiplanen (ingen obligatoriske skjemaer) og ROBEK-bestemmelsene. Kommunene framstiller økonomiplanen på høyst ulike vis hvor det ofte framkommer en ufordelt innsparing for å få planen i balanse. Dette skal etter kl.§ 60 kvalifisere til innmelding i ROBEK. Dette kan ikke være hensiktsmessig hvis kommunen forøvrig har bra økonomi. Det bør ses på formuleringene i § 44 og § 60, slik at dette er mer i harmoni. Kanskje ta ut § 60 1. b ? Mange kommuner mener det er uhensiktsmessig å fordele innsparingsbehov på budsjettområder når inntektsutviklingen er usikker. Det gis jo ikke inntektsanslag for mer en ett og ett år fra statens side."
  
  
• "Skjerpes fokus på risiko, er det ikke behov for endring i låneregler/finansiering."
  
  
• Garanti:
  "Bør sees i forhold til fokus på risiko. Kommunen bør ikke være garantist for andre. Det er bankenes jobb."
  
  
• I forhold til økonomi er det usikkert om Noreg på sikt har rygg sterk nok til å bere den retninga det ser ut til å gå i.

Andre temaer

• "I mange hyttekommuner bidrar eiere av fritidsboliger til en vesentlig del av kommunens inntekter og sysselsetting. Kommuneloven bør legge til rette for at eiere av fritidsboliger, gjennom sine valgte representanter, får møterett, talerett og forslagsrett i kommuestyret i saker som har betydning for hytteeierne. Det kan være reguleringsaker, nye avgifter, bruk av friområder og andre saker av klar betydning for hytteeierne."

 

• Innspill fra KS (pdf)
• Innspill fra KomRev NORD (pdf)