Staten betaler for mer til idrett og kultur

Det kan virke som om enkelte mangler kunnskap om hvordan kulturbudsjettet og tippenøkkelen fungerer. Det blir påstått  at endringen i tippenøkkelen gir mer til idrett og mindre til kultur. Det er feil. Vi endret tippenøkkelen på samme måte i 2005. Denne endringen har siden den gang gitt mer til både idrett og kultur. Nå går vi videre i samme retning.

Hvordan er det mulig å endre fordelingen av spillemidler og samtidig øke midlene både til idrett og kultur? Det skyldes av kulturdelen på spillemidlene er delt inn i to. I dag går 12 prosent rett til kulturtiltak som for eksempel Den kulturelle skolesekken, Norsk teaterråd og barne- og ungdomsorganisasjoner. Den andre delen på 25 prosent går rett inn som inntekt til statskassa. Nå fjerner vi disse statsinntektene fra spillemidlene helt, og gir dette overskuddet direkte til idrett og barne- og ungdomskultur. Det er nemlig ingen sammenheng mellom de inntektene staten får fra tippemidlene og utgiftene til kultur. For syv år siden var statens inntekter fra tippenøkkelen hele 33 prosent. Etter at vi reduserte disse inntektene til 25 prosent, har altså staten fått mindre inntekter fra tippemidlene, samtidig som utgiftene til kulturformål har økt mer enn noen gang i historien. Det er den samme omleggingen vi går videre med nå.

Endringer i tippenøkkelen er viktig for å sikre en bedre finansiering av både norsk idrett og barne- og ungdomskultur. Spillemidlene har de siste årene stått stille. Idretten får 1,5 milliarder kroner fra Norsk Tipping, mens kulturbudsjettet nå er oppe i 9 milliarder kroner. Derfor har ikke de delene av kulturlivet som får penger fra tippenøkkelen fått ta del i veksten i kulturbudsjettet de siste årene. Et eksempel på dette er Den kulturelle skolesekken. Den trenger mer penger for å sikre en god kvalitet. Når vi endrer tippenøkkelen øker de delene av norsk kulturliv som står på tippenøkkelen fra 12 til 18 prosent. Dermed får også den frivillige barne- og ungdomskulturen mer penger over tippemidlene.

Mediene er opptatt av maktspredning i offentlige tildelingen til kulturliv og idrett. Spillemidlene er en slik finansiering. Ideelle organisasjoner, idretten og barne- og ungdomskultur får disse pengene, og disponerer dem relativt fritt til egne prioriterte formål. Hele 75 prosent av spillemidlene fordeles derfor ikke i statsbudsjettet, men som en egen tildeling underlagt liten politisk styring. Jeg mener at det er prinsipielt betenkelig at staten tar inn 25 prosent av spillemidlene som i dag. Rent teoretisk kan vi altså tenke oss at 10  prosent av inntektene til Oslofilharmonien, Riksarkivet og Folkemuseet indirekte er kommet fra spillemidlene via Finansdepartementet. Men deres budsjett blir fastsatt helt uavhengig av inntektene fra Norsk Tipping, og jeg har til gode å møte en eneste teatersjef eller institusjonsdirektør som har bekymret seg om overskuddet til Norsk Tipping.

Det er altså ikke kulturen som betaler for omleggingen av tippenøkkelen. Staten taper derimot omlag 800 millioner kroner i inntekter fra Norsk Tipping. Dermed kan idretten tilføres 600 millioner kroner ekstra, og den delen av norsk kultur som står på tippenøkkelen får 200 millioner mer. At spilloverskuddet nå skal fordeles direkte til kulturtiltak, frivillighet og idrett er nok mer i tråd med hva som er folks oppfatning av hva tippemidlene går til.

Frykten for endringer i tippenøkkelen skyldes nok at Frp er nærmere regjeringsposisjon enn noen gang, på grunn av vedtak i både Høyre og Venstre om vilje til samarbeid. Men FrP er ikke bare en trussel mot kulturbudsjettet. De vil også endre norsk spillpolitikk og slippe til multinasjonale gamblingselskaper på det norske spillmarkedet. Det er en bombe under inntektsgrunnlaget for alle som i dag står på tippenøkkelen. Derfor er det ikke tryggere å stå på tippenøkkelen enn statsbudsjettet hvis FrP får innflytelse i norsk politikk.

Kulturminister Anniken Huitfeldt