AMT-direktivet gjennomføres i norsk rett

- En gjennomføring av direktivet i norsk rett å bidra til å styrke norske kringkastere og tv-produsenters konkurransevilkår. Forslaget vil dessuten bidra til at barn får et økt vern mot reklameinnhold i nye internettbaserte tv-tjenester, sier kulturminister Hadia Tajik.

I proposisjonen foreslås det flere viktige endringer i kringkastingsloven, blant annet:

• Kringkastingslovens virkeområde utvides til å omfatte audiovisuelle bestillingstjenester
• Det åpnes for produktplassering i visse programkategorier. Produktplassering er forbudt i alle programmer som er produsert av NRK selv, eller bestilt av NRK fra eksterne produsenter.
• Prosedyre for konsultasjoner og iverksetting av tiltak rettede sendinger bryter norske regler
• Forbud mot reklame rettet mot barn i audiovisuelle bestillingstjenester
• Krav til teksting for alle riksdekkende TV-kanaler med mer enn 5 prosent seerandel og økte tekstekrav for NRK
• Rett for fjernsynsselskaper til å sende korte nyhetsutdrag i nyhetssendinger fra begivenheter andre fjernsynsselskap har eksklusive rettigheter til
• Hjemmel for å kreve politiattest for personell som har regelmessig kontakt med mindreårige i forbindelse med programproduksjoner
• Adgang for NRK til å få tilgang til fødselsdato til kunder hos betal-tv tilbydere

AMT-direktivet avløser det såkalte fjernsynsdirektivet som allerede er gjennomført i norsk rett. Mens fjernsynsdirektivet kun omfatter tradisjonelt fjernsyn, omfatter AMT-direktivet også nye internettbaserte tv-tjenester hvor seerne selv kan velge tidspunktet for når et program skal sees (bestillingstjenester). Det er kun de internettbaserte tv-tjenestene som konkurrerer med tradisjonelt fjernsyn som foreslås regulert. Eksempler på slike tjenester er TV 2 Sumo, NRKs nett-tv og VGTV. Brukergenerert innhold på for eksempel YouTube og blogger reguleres ikke.

Direktivet har som hovedformål å legge til rette for fri bevegelse av tv-tjenester over landegrensene. Direktivet søker også å bedre konkurranseevnen den europeiske tv-sektoren. Direktivet åpner derfor for at kringkastere kan ha produktplassering i enkelte produktkategorier. I dag forekommer allerede produktplassering i innkjøpte produksjoner i Norge, etter gjennomføringen jevnes ulikhetene ut så også de norske kommersielle TV-selskapenes egne produksjoner får like vilkår.

Norge kan gjennomføre strengere regler enn det som følger av direktivets bestemmelser. Forslaget inneholder derfor flere bestemmelser som strengere enn direktivets, særlig når det gjelder reklame rettet mot barn i bestillingstjenester.