Åpningen av Nordiske mediedager

Kjære alle sammen,

I løpet av de siste ti månedene har Norge blitt satt på mange prøver.

Denne tiden har vært en prøvelse for de overlevende og etterlatte etter terrorangrepene på Regjeringskvartalet og Utøya.

Vi har møtt utfordringer som nasjon.
Vi må takle det som har skjedd og arbeide oss videre.

Også mediene har møtt uvanlige utfordringer.

Hvordan skal det utenkelige refereres og kommenteres?
Hvordan opprettholde en bred og åpen diskusjon?

Dette er bare noen av spørsmålene norske medier har måttet forholde seg til.

Etter min mening besto mediene prøven de ble satt på i dagene og ukene etter terrorhandlingene. 

-          Nå er vi over i en ny fase.

-          Hvordan håndterer vi rettssaken?

Og hvordan velger norske medier å fortelle om den? Noen av de som har fulgt rettsaken sier at det er mindre vanskelig å sitte i salen enn å få en redigert versjon presentert i mediene.

For de aller fleste er mediene den eneste kilden til informasjon om saken.

Vi trenger gode rapporter fra Oslo tinghus.

Samtidig er det lett å tenke at den nærmest stenografiske gjengivelsen av gjerningsmannens forklaring kan være med på å gi ham den talerstolen han ønsker.

Terror stiller mediene overfor et dilemma.

Medienes viktigste funksjon og oppgave kan bli brukt mot dere.

Fordi terror har oppmerksomhet som sitt fremste mål.

Faren for å fungere som terrorens nyttige idioter vil derfor alltid være der.

 

Jeg føler meg trygg på at norske medier daglig diskuterer dette etiske dilemmaet.

 

Kristopher Schau, som dekker saken for Morgenbladet, har skrevet:

 

Mange vil nok si at han ikke fortjener det, at vi ikke burde høre.

Men det må vi. Jeg må. Jeg er nødt til å høre.

Ikke bare på de faktiske ordene, men like mye på hvor de kommer fra.

Og egentlig ikke primært for å forstå mennesket Behring Breivik, men først og fremst for å gjenkjenne han senere.

Gjenkjenne ham når tankene hans dukker opp.

I mediene, på nettet, på gata, i meg selv.

Ene og alene fordi det som har skjedd, aldri må skje igjen.

 

Folk har behov for og rett til å vite.

Bare slik kan vi forstå og bearbeide tankene og inntrykkene våre.

 

 

Dramatikeren Arthur Miller sa at ”en god avis er en nasjon som snakker med seg selv”.

 

I løpet av de siste ti månedene har mediene vært vår samtaleterapi.

Å samtale om terroren og konsekvensene kan være tøft og vanskelig.

Men på sikt vil det gjøre oss både sterkere og klokere.

 

Sosiale medier, blogger, private hjemmesider. Alle de nye plattformene for personlig kommunikasjon.

Vi har tilsynelatende uendelige muligheter for offentlig samtale.

 

-          Men vi må ikke la oss blende.

-          For all informasjon er ikke likeverdig.

-          Alle meninger er ikke like gode eller reflekterte.

-          All faktaframstilling er ikke like underbygget.

 

De redigerte, journalistiske og meningsbærende massemediene er fortsatt i en særstilling.

Det er disse mediene som fyller viktige demokratiske funksjoner.

Funksjoner som er grunnlaget og målsetningen for den norske mediepolitikken.

 

I løpet av de siste årene har utvalg og ekspertgrupper gjennomgått og diskutert store deler av det mediepolitiske feltet.

Noen spørsmål har vi konkludert i.

Andre er fortsatt til behandling og diskusjon.

 

Men det jeg kan slå fast, er at regjeringens politikk fremdeles vil bli basert på skillet mellom de meningsbærende massemediene på den ene siden og sosiale og andre personlige medier og verktøy for kommunikasjon på den andre.

 

En ekspertgruppe har sett på hvordan medieeierskapsloven kan tilpassen dagens og framtidas medievirkelighet.

De har nylig avgitt rapport.

De konkluderer blant annet med at loven bør utvides og omfatte elektroniske medier.

 

Men da avgrenset til nettopp elektroniske massemedier med tilsvarende formål og funksjon som de tradisjonelle massemediene.

 

Det er bare to uker siden jeg mottok rapporten, så det er for tidlig å konkludere.

 

Men dette er et arbeid som har høy prioritet i departementet.

Jeg vil likevel si at jeg merker meg at gruppa anbefaler å opprettholde den nasjonale grensen for eierskap på én tredel.

-Denne grensa har jeg tatt til orde for tidligere.

-Tre store aktører er viktig for å sikre det norske mediemangfoldet.

Og det er derfor vi trenger en eierskapslov.

Her er jeg uenig med Høyre og Fremskrittspartiet som vil erstatte eierskapsloven og regulere dette gjennom konkurranseloven. Det er noe annet å eie medier enn å eie forretninger.

Den skal ikke bare være et vern mot utenlandske mediemoguler uten innsikt i norske publisistiske tradisjoner.

Hvem som eier mediene har betydning, også i Norge.

 

Nylig refererte Dagbladets Marie Simonsen fra et styremøte i en norsk avis.

 

En av deltagerne sa: ”Hvorfor skal jeg eie en avis som bare skriver kritisk om oss?”

 

Dette er ikke noe bedre enn partipressa – bare nå er det kapitalinteressene som styrer.

 

Simonsen hevder at ”landets to største aviser og de største regionavisene driver ikke kritisk journalistikk om eierne sine. Like lite som vi i Dagbladet gjør om våre.”

Det er en viktig innrømmelse. Etter min mening blir dette bildet bekreftet av debatten om eierskapsloven.

De ulike medienes syn på loven stemmer ofte overens med eiernes interesser og eierposisjoner.

Det er påfallende.

 

 

Et mangfoldig medietilbud av høy kvalitet er en forutsetning for reell ytringsfrihet og demokrati.

Eierskap er en viktig del av dette bildet.

 

Jeg ønsker å legge til rette for et mangfoldig og profesjonelt eierskap i norske medier.

Nasjonalt eierskap på medieområdet er ikke så lett å regulere.

 

Og EØS-avtalen gir oss få virkemidler for å sikre det.

 

Når det gjelder TV2 så vet jeg at dere bergensere ikke er så bekymret for danskene.

Vi har nå en avtale med eierne i Danmark fram til 2015, i alle fall.

Og de nye eierne har gitt klart uttrykk for at de anser Bergen som et permanent hjem.

 

Medieansvarsutvalget leverte sin rapport i juni i fjor.

Også de skilte mellom de redigerte massemediene og andre tjenester.

Utvalget mente vi ikke har behov for et medieombud for de redigerte massemediene.

 

 

Her fungerer dagens selvdømmeordning godt, mente de.

Derimot så de behov for å styrke enkeltpersoners beskyttelse innenfor medier uten en sentral redaktørfunksjon.

 

Regjeringen støtter utvalget på dette punktet.

 

Derfor kommer jeg ikke til å gå inn for å opprette et medieombud.

Det er redaktørene som har ansvaret.

 

 

Regjeringen har besluttet at prøveprosjektet slettmeg.no skal videreføres på permanent basis.

Dette er en god løsning for å sikre enkeltpersoners beskyttelse fra krenkelser på sosiale medier og andre nettjenester.

 

Jeg tror en slik hjelpetjeneste er mer effektiv enn nye lover eller formelle klageordninger.

 

 

Et annet spørsmål er hvordan vi plasserer rettslig ansvar i de redigerte massemediene. Mindretallet i utvalget gikk inn for å opprettholde et formelt redaktøransvar.

Flertallet av høringsinstansene støttet mindretallet i dette.

Det gjør også regjeringen.

 

Det er behov for særregler om ansvarsplassering i de redigerte massemediene, inkludert et formelt strafferettslig redaktøransvar.

 

Innholdet i disse særreglene må vi utrede nærmere.

Da vil vi også se på hvordan redaktøransvaret kan gjøres mer medieuavhengig.

 

Etter ordlyden gjelder redaktøransvaret i dag bare blader, tidsskrifter og tradisjonell kringkasting.

Men mediehusene publiserer på mange andre plattformer.

Vi må tilpasse bestemmelsen til dagens virkelighet.

 

 

For en måneds tid siden sendte departementet en ny og mer plattformuavhengig pressestøtte på høring.

Vi ønsker å fjerne hindringene for elektronisk publisering og utvikling i mediebransjen.

 

Men vi skal samtidig opprettholde treffsikkerheten i ordningen.

I over 40 år har pressestøtten bidratt til mangfold i det offentlige ordskiftet i Norge.

 

Gullmedaljen i avislesing tilhører nå Liechtenstein.

 

Men Norge er fremdeles verdensmestere i lokal- og regionalaviser.

 

Dette er en viktig demokratisk verdi som regjeringen vil ta vare på.

 

Likevel, da jeg sto på denne talerstolen i fjor kunne jeg konstatere at jeg hadde fått et klart råd fra bransjen i høringen av Mediestøtteutvalget:

Det viktigste var å beholde nullsatsen på papir. Plattformnøytralitet var ikke like viktig.

 

Dette er signaler jeg har tatt med meg.

Hvis det nå kommer andre signaler fra bransjen, så merker jeg meg det. Mer er det ikke å si om moms i dag, eventuelle endringer i momsen er det som kjent Finansministeren som legger frem i statsbudsjettet.

Stortingsmeldinga om digital radio ble lagt fram for litt over et år siden.

Der signaliserte vi at FM-nettet kan bli avviklet.

Men en av forutsetningene for dette, er at DAB-nettet bygges ut i hele landet.

 

NRKs del av nettet må være riksdekkende.

Stortinget har bestemt at den kommersielle delen av nettet må ha minst 90 prosent dekning.

 

Jeg er svært fornøyd med å kunne offentliggjøre at Norkring, P4 og NRK er blitt enige om en utbyggingsavtale som sikrer akkurat dette.

 

Med denne avtalen blir Norge det første landet i verden som får et digitalt radionett som når ut til hele befolkningen.

 

Jeg har sagt det ved flere anledninger, at vi har mye å takke mediene for. Men kanskje dere også burde takke oss – og byråkratene som står bak oss – som har stått på dag og natt og gravd frem saker for dere.

 

 

Det er alltid utrolig lærerikt og morsomt å være her på Mediedagene i Bergen.

Jeg håper å se så mange som mulig av dere igjen senere i kveld.

 

Herved erklærer jeg Nordiske mediedager 2012 for åpnet!