Kulturgründere søkes!

For et par uker siden var salen i Tindved kulturhage fullsatt av kulturarbeidere. Temaet var innspill til regjeringens nye handlingsplan for kultur og næring som skal legges fram til høsten. Vi som var så heldige å være til stede fikk med oss en engasjert debatt, tydeliggjøring av utfordringene og mange gode råd. 

Det er Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet som samarbeider om denne handlingsplanen. Vårt utgangspunkt er som følger: vi ønsker oss flere kulturgründere, flere som lykkes med å kommersialisere sin kunst og tjene penger på det.

Denne regjeringen har satset stort på kultur siden vi overtok. Gjennom Kulturløftet har det blitt nær fire milliarder kroner mer til kultur. Det betyr mer til korps og lokale teatergrupper, til museer og kulturinstitusjoner. Denne satsingen skal vi fortsette med.

Vi ga et kulturløfte da vi overtok i 2005 og det har vi holdt. Det mener vi er riktig fordi kultur gjør samfunnet vårt rikere, i et demokrati trengs det bredde i stemmene som slipper til, kultur utvider perspektivene og skaper fellesskap. Så vi er for stipender til forfattere og kunstnere, vi støtter norsk film og vi legger om kort tid fram en stortingsmelding om visuell kunst. Det er riktig og viktig at vi bruker penger på dette. Vi legger til rette for et mangfold og en bredde av kulturuttrykk. Noe når mange, noe når en smalere gruppe. Begge deler er viktig. Vi trenger at det tas kunstnerisk risiko og at det utvikles kultur for kulturens skyld. Dette skal ikke forandres.

Men flere innenfor kunsten og kulturlivet ønsker å ha flere ben å stå på. Derfor vil vi at flere av våre musikere eller filmskapere skal lykkes økonomisk og tjene penger. Det løftet som har skjedd i kultur-Norge siden vi overtok i 2005 gjør at vi nå er på et nivå der vi er klare for å satse på kulturnæringsutvikling. Vanligvis sier vi i Arbeiderpartiet at alle skal med. Men ikke akkurat når det gjelder dette. Her snakker vi om den profesjonaliserte kulturen, der det er et potensiale for å utvikle kvalitet og kommersialisere. Som gallerieier Maria Veie ga klar beskjed om på innspillsseminaret: ”Dette er ikke for amatører!”

Kulturnæringene spiller en stadig større rolle i norsk økonomi. I dag jobber 75 000 i kulturnæringene og verdiskapingen er i overkant av 40 milliarder kroner. Sysselsetting og verdiskaping i kulturnæringene er størst i storbyene, men de har høyest prosentvis vekst i områder med spredt bosetting. Kultur brukes i økende grad i by- og stedsutvikling for å styrke attraktivitet og bolyst.

Tindved kulturhage er bare et av mange eksempler i Trøndelag på hvilke muligheter som finnes i grensesnittet mellom kultur og næring. Her har vi mye å lære. For å få fram flere kulturgründere trenger vi holdningsendring og handling.

For det første trengs det litt myteknusing for å bli kvitt holdninger om at kulturen blir mer høyverdig om få liker den og at den forringes om den også er kommersielt vellykket.

For det andre må vi bygge broer mellom kultur og næringsliv, for å se mulighetene bedre. Artister, regissører og designere har kreativitet og talent som råvare. Denne råvaren må foredles og tilgjengeliggjøres. Da trengs økonomisk og kommersiell kompetanse – og det er her det ofte stopper. Kulturgründerne kjenner ikke det næringspolitiske virkemiddelapparatet og de ulike virkemidlene matcher ikke helt med kulturens verden. Så det trengs tolker. Noen som kan hjelpe til med kommersialisering, profesjonalisering og tilpasning til virkemiddelapparatet, men som samtidig skjønner forskjellen på det å skape og selge kunst og det å skape og selge skruer. 

Det er mange frilansere innen kunst og kultur. Det er mange som lager sine egne konsept. Men for få av disse kunstnerne kaller seg gründere.

Vi har altså en ganske god ide om utfordringene. Det er for lite kompetanse om kulturnæringene i virkemiddelapparatet.

Nå leter vi etter løsningene. Vi ser at kulturnæringene møter mange av de samme utfordringene som andre næringer. Produktene trenger et marked å bli omsatt i, aktørene må skape en etterspørsel etter produktet og det må være levedyktige bedrifter. Derfor er det viktig for oss at de skal være en del av det ordinære virkemiddelapparatet.

Derfor er temaer som er viktige for næringsutvikling generelt temaer vi vil omtale i handlingsplanen. Dette er nettverk og samarbeid. Det er kompetanse og kunnskap. Det er eksport. Og det er finansiering. Dagen på Tindved ga mange gode råd. Vi trenger enda flere. På www.regjeringen.no/handlingsplan-kulturnaering er det en egen nettside for innspill. Vi håper flere fra kulturregionen Trøndelag blir med på arbeidet!

Statssekretær Mina Gerhardsen