Mens vi venter på Oscar

Da en samlet filmbransje var til stede ved den førtiende norske filmfestivalen i Haugesund og Amandapris-utdelingen, ble det igjen – som seg hør og bør – debatt om norsk filmpolitikk. Satsing på film har vært viktig for Regjeringen. Gjennom Kulturløftet har vi sørget for nær 185 millioner kroner mer til film. Det har gitt resultater. Flere filmer blir laget og flere velger norske filmer når de skal på kino. Nå skal vi strekke oss videre.

Vi har nådd målet om 20 til 25 norske filmer i året. Men kan vi lage enda bedre norsk film?

Priser

På spørsmål om hva som nå er viktig for norsk film har jeg noen ganger svart flere priser. Det skaper debatt. Noen peker på at priser ikke betyr hverken publikumssuksess eller bransjeløft. Andre mener at man ikke kan planlegge seg til en pris, det er den unike historien og det eksepsjonelle talentet som avgjør.

Innen idretten er det enighet om å ha to mål samtidig: breddeidrett og toppidrett. Bredde gir glede ved å delta, folkehelse, fellesskap og mestring, men er også viktig for å rekruttere til toppidretten. Ved å få mange med, øker vi sjansen for å få tak i de beste som kan konkurrere i OL eller VM. Etter den begrensede norske medaljefangsten i London-OL er det blitt diskutert hva vi kan gjøre for å dyrke frem talentene.

Denne tenkningen kan vi også bruke på filmfeltet. Vi må få frem talentene og legge til rette for at de kan konkurrere i verdenseliten. Norsk film er på toppnivå i teknisk kvalitet, vi kan lyd, bilde og spesialeffekter. Vi har skuespillere på elitenivå. Vi har produsenter og regissører som er med på internasjonale prosjekter. Fordi de regnes blant de beste. Jakten på priser handler om det lille ekstra. Der idrettsutøvere trenger ekstra kraft i steget, ekstra utholdenhet eller perfeksjonert teknikk, trenger norsk film også dette lille ekstra. Prestasjonene og historiene som gjør at våre filmer skiller seg ut.

Hvorfor er priser viktig? For det første er det en anerkjennelse av norsk film. Internasjonale priser viser at vi leverer i verdensklasse. Det er ikke den eneste kvalitetsindikatoren, men det er en kvalitetsindikator. For det andre innebærer det et løft for bransjen. Vi gleder oss over at mange norske filmer står på programmet på filmfestivalene i Toronto og Montreal denne høsten. For det tredje blir flere opptatt av norsk film – og får lyst til å jobbe med film. Og da er vi tilbake til startpunktet: Rekruttering for å finne de eksepsjonelle talentene.

Bredden er avgjørende

Det er bredden som bringer oss til topps. Utfordringene er hvordan vi skal få frem bredden i talent og bredden i historier. Viktigheten av dette gjør at jeg har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan vi kan oppnå mangfold i film og TV. Jeg tror på en aktiv filmpolitikk der vi fortsetter å satse stort på film og der vi hele tiden ser på hvordan vi kan lage ordninger som stimulerer til kvalitet. Alternativet er å være passiv og vente på at en norsk von Trier eller Bergman skal komme ut av det blå. Jeg vil heller satse og vente på en ny Oscar.