Tale ved åpning av utstilling av Victor Lind

Holdt 9. november 2012, Kunstnernes hus, Oslo.
(Det talte ord gjelder).

Edvard Munch sa:
Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett så lenge det ikke kan benyttes i himmel og helvete.

Jeg vet ikke om Victor Lind er enig med Munch.
Lind bruker et bredt spekter av teknikker i sitt kunstneriske virke.
Han bruker fotografiet som viktig dokumentasjon.
Og med denne utstillingen ser vi at også videokameraet kan benyttes både i himmel og i helvete.
Og i hele rommet imellom.

Vi kan velge å tolke Munchs utsagn som hans syn på hva som er en av kunstens store oppgaver:
Å formidle budskap på måter som ellers ville vært umulig.
Fra steder hvor lite annet enn kunsten kan trenge inn.

Kunsten har makt til å gjøre mye.
Den kan engasjere og begeistre.
Den kan vekke harme eller ubehag.
Den kan snakke samtidig til både følelsene og fornuften.

Kunsten forteller på en annen måte enn man kan med ord i en politisk kontekst.

Kunst er ytring.
Ytringer som tar stilling, både til seg selv og til verden utenfor.
Derfor kan vi som ser kunsten heller aldri unngå å ta stilling til den.

Men kunsten har også verdi og betydning i seg selv, uavhengig av her og nå, uavhengig av kunstverkets budskap som griper.
Kunst som greier å løsrive seg fra sin egen tilblivelseshistorie, er betydelig og tidløs.

Dette tror jeg er noe av grunnen til at for eksempel Munch fremdeles er like aktuell, og at man fremdeles bruker tid og krefter på å diskutere hvordan man skal bevare arven etter ham – både immaterielt og materielt.

Tidløsheten er også en av grunnene til at Victor Lind og denne utstillingen har stor betydning.
Victor Lind fremstiller i sine verker en mørk periode i den norske historien og verdenshistorien som man ikke må glemme.

Og i dag spesielt, med Krystallnatten som bakteppe, er det viktig å huske på at det fremdeles er mange mennesker som forfølges fordi man tilhører en “feil” folkegruppe eller har en annen politisk oppfatning eller tro.

Lind minner oss om at vi lever i et land hvor kunsten til en naturlig del av en fri og demokratisk samfunn.
Og at det finnes land hvor dette slett ikke er like naturlig.

Med sitt virke er Victor Lind med på å utvide ytringsrommet vårt, og utfordrer grensene for hva det er mulig å formidle.
Det er så avgjørende viktig at noen tar på seg denne rollen.

Dette er den største presentasjonen av Linds verker noensinne.
Som en av de viktigste kunsthallene i landet, er Kunstnernes hus en selvsagt arena for denne utstillingen.

Kjære Victor Lind.
Du har etablert deg som en av de mest markante kunstnerne i landet.
Takk for det du skaper og for at du er med på å utvide det kunstneriske rommet.

Herved erklærer jeg ustillingen Contemporary memory for åpnet.