Den norske idrettsmodellen

Under VM i nordiske grener som ble avsluttet sist helg tok Norge 19 medaljer. Mens Anders Bardal og Marit Bjørgen hentet gull i Italia vant Tora Berger nok et renn i Kollen, Aksel Lund Svindal tok verdenscupseier på Kvitfjell og norske utøvere vant begge klasser i Vasaløpet.

Vår idrettsmodell er unik. Den er basert på tusenvis av frivillige og forankring i lokale lag og klubber. Den er inkluderende – alle som vil være med skal få delta. Nesten alle barn er innom idretten. To millioner nordmenn er medlemmer. Det er vår største folkebevegelse.

Den satser på bredde og topp – og det er slik den lykkes med begge deler.

Når Norge med bare 5 millioner innbyggere vinner over de store verdensnasjonene i løypa og i bakken er det fordi vår modell virker. Vi har kalt det ”Den norske idrettsmodellen”.  Det er også tittelen på den stortingsmeldingen om idrett som skal behandles denne uken. Målet for politikken i denne idrettsmeldingen er å ivareta og styrke denne modellen.

Vårt overordnede mål for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Det betyr at alle som vil skal ha mulighet til å drive idrett eller fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. Selv med et slikt overordnet mål er det noen prioriterte målgrupper det er særlig viktig at den statlige virkemiddelbruken rettes inn for å nå. Det er barn, ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive.

Det er en stor utfordring for idretten at det en del steder mangler anlegg. Mangel på tilgang til gode anlegg begrenser idrettens mulighet for å gi folk et best mulig tilbud. For å nå målene for den statlige idrettspolitikken og sikre gode rammebetingelser for idretten, går regjeringen inn for å endre bestemmelsen i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet fra Nors Tipping, den såkalte tippenøkkelen. Målet er at 64 prosent av overskuddet tilfalle idrettsformål, mot dagens 45 prosent. Det vil bety et årlig løft på mange hundre millioner, som igjen vil bety flere og bedre anlegg. I statsbudsjettet gjorde vi det klart at dette målet skal nås innen 2015. Det er uvanlig at det ligger klare pengeløfter i en stortingsmelding. Enda mer uvanlig er det at setter i gang før meldingen er behandlet. Innfasingen av endringen er allerede i gang, og i 2013 vil 47,9 % fordeles til idrettsformål. Når hele innfasingen er gjennomført vil det bety et viktig løft for idretten og anleggssituasjonen i landets kommuner.  

Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene er bærebjelken i regjeringens idrettspolitikk. Idrett og fysisk aktivitet er i de aller fleste tilfeller avhengig av anlegg eller tilrettelagte områder. Det er vår arbeidsdeling med idretten, vi bidrar til anlegg, de fyller det med aktivitet. Endringen i tippenøkkelen er i første rekke begrunnet med behovet for økt satsing på idrettsanlegg. Økt ressurstilgang betyr muligheten til å kutte ned på etterslepet, justere de statlige tilskuddsatsene og videreutvikle det anleggspolitiske programmet.

Regjeringen legger til grunn for sin idrettspolitikk at det har en merverdi at aktiviteten foregår i idrettslag, med sine sosiale fellesskap, sin frivillighetskultur og sitt demokratiske fundament.  

Vi har som mål å styrke rammebetingelsene for den organiserte idretten. Det vil gi bedre grunnlag for å drive og videreutvikle aktiviteten i lagene. Det er i de lokale idrettslagene nesten all aktivitet i norsk idrett skapes.  

Det er gjennom lagenes primæraktiviteter at idretten også best bidrar til å løse andre samfunnsoppgaver, for eksempel innenfor forebyggende helsearbeid og inkludering. Få ting inkluderer bedre enn unger som spiller på samme lag eller foreldrene som står sammen på sidelinjen og heier.

I meldingen varsles det styrking av tilskuddet til toppidrett.  Toppidrett er underholdning, men også noe større enn det. Da Marit Bjørgen forrige uke gikk alene forbi folkehavet og inn i armene på de andre norske stafettjentene som ventet i målområdet i Val di Fiemme jublet hele Norge. Vi har ambisjoner som idrettsnasjon – vi vil være på toppnivå. På samme måte som vi strekker oss mot Oscar til norske filmer vil vi hente hjem idrettsgull. Når det står norske utøvere på pallen er det med på å skape et fellesskap utover øyeblikket der nasjonalsangen spilles. Det bygger identitet og er en viktig del av vår kultur. Og det er med på å skape drømmer hos neste generasjon utøvere. De ser medaljevinnerne og tør å drømme om at en gang kan det være de som passerer mållinja først.

Friluftsliv er en viktig kilde til fysisk aktivitet. Gjennom tilskudd til anlegg og områder for egenorganisert aktivitet, vil vi også bidra til å legge til rette for økt friluftsliv. Vi vil også videreføre, og styrke, tilskudd til tiltak i regi av friluftslivs- organisasjonene. I tillegg til de nåværende målgruppene barn og ungdom, vil denne tilskuddsordningen utvides til å omfatte inaktive voksne.

Meldingen legger som sagt grunnlaget for en framtidsrettet idrettspolitikk. Stortingsmeldingens visjon er å støtte opp om målet om at alle som ønsker å drive med idrett og fysisk aktivitet skal kunne delta, den bygger videre på en aktiv anleggspolitikk tilpasset nye utfordringer og den befester den norske idrettsmodellen som er bygd opp av tusenvis av mennesker som har stilt som frivillige for å trene laget for jenter åtte år, kjøre, vaske drakter, heie, steke vafler – og slik legge grunnlag for at barn deltar, muligheter for voksne og en toppidrett som er i verdensklasse.