Tale: stortingsmeldingen om Regjeringens internasjonale kulturinnsats
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Kulturdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 19.03.2013
Holdt 15. mars 2013, Nasjonalbiblioteket, Oslo
Holdt 15. mars 2013, Nasjonalbiblioteket, Oslo.
(Det talte ord gjelder).
Vi er nå i gang med å skape det neste store kulturløftet.
Med en turné i alle landets fylker, som startet denne uken, skal vi legge grunnlaget for fremtidens kulturpolitikk.
Og vi har fortsatt store ambisjoner på vegne av hele kulturlivet.
Vi har ambisjoner fordi vi ønsker at Norge skal være en ledende kulturnasjon.
Og fordi et levende demokrati forutsetter et sterkt og levende kulturliv.
Det innebærer også å se det norske kulturlivet som en del av en større helhet.
Det innebærer å se hele verden som nedslagsfelt.
Og å se et internasjonalt publikum som vår målgruppe.
Stortingsmeldingen som blir presentert her i dag, bringer også med seg perspektiver som vil være viktige i det neste, store kulturløftet.
Denne meldingen samordner regjeringens internasjonale kulturinnsats.
Og den målretter vårt arbeid med:
- Å nå et større publikum med historien om hvem vi er,
- å nå et større marked med det norske kunstnere skaper,
- og ikke minst å utveksle erfaringer og impulser med et internasjonal kunst- og kulturfelt.
For kunsten og kulturen lever ikke i et vakuum.
Det norske kulturlivet ville ikke vært som det er i dag, hadde det ikke vært for at kunstnere stadig søker ut for å finne inspirasjon, for å se seg selv og kunsten med nye øyne og forhåpentligvis også komme hjem igjen med nye perspektiver.
Norsk kunst kultur og norske kunstnere er allerede en del av den internasjonale scenen.
Filmene Hodejegerne og Kon-Tiki er solgt til 70 land verden over.
Sistnevnte ble nominert til Oscar.
Tidligere i år vant NRK Super og produksjonsselskapet Fabelaktiv en Emmy for beste barne-tv-program.
Bare denne uka spiller norske band på nesten samtlige kontinenter.
Dette er bare noen få eksempler på at det norske kulturlivet jobber internasjonalt, på at norske kunstnere er del av en internasjonal kunstscene.
På mange måter er internasjonal aktivitet også en forutsetning for et levende kulturliv her hjemme.
Når norske kunstnere og kulturarbeidere samarbeider på tvers av landegrenser og på internasjonale arenaer, eller når de henvender seg til målgrupper i andre land, så styrker det den kunstneriske kvaliteten, kunnskapen og kompetansen i kulturlivet vårt.
Internasjonale impulser bidrar til å øke mangfoldet av kulturuttrykk, og det åpner kulturen vår mot andre land.
Det utvider publikumstilsfaget i utlandet for norske kunstnere og artister, og det øker verdiskapingen i eksport av norsk kunst og kultur.
Kulturpolitikken må gjenspeile dette.
Jeg ser det derfor som en viktig oppgave å legge til rette for internasjonal aktivitet.
Vi står nå i Music Norway sine lokaler.
Music Norway er en sentrale i arbeidet med å legge til rette for norske artister på det internasjonale musikkfeltet.
Men i dette bygget er også Nasjonalbiblioteket - et annet eksempel på en aktør med stort internasjonalt engasjement.
Nasjonalbiblioteket engasjerer seg på en rekke internasjonale arenaer som blant annet bidrar til bedre tjenester, faglig utvikling og kunnskapsdeling på bibliotekområdet.
Den digitale tjenesten Bokhylla.no er et godt eksempel på dette engasjementet.
Tjenesten kan bare brukes fra norske ip-adresser, men likevel er det stor internasjonal interesse for både selve ordningen og den juridiske løsningen bak.
Det er ikke bare i utlandet at den internasjonale utvekslingen skjer.
Vel så viktig er det at vi har internasjonale arenaer i Norge.
Årlig finner det for eksempel sted en rekke festivaler, som samler kunstnere fra mange land og som presenterer kulturuttrykk fra andre land for er norsk publikum, for eksempel Øyafestivalen eller Litteraturfestivalen på Lillehammer.
Og de programmerende scenene BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Black Box teater har opparbeidet kompetanse og nettverk som er av betydning for hele det norske scenekunstfeltet.
Det er stor interesse for det som skjer på disse scenene i Norge, og de presenterer et høyt antall internasjonale gjestespill og koproduksjoner hvert år.
Likedan er Festspillene i Bergen en viktig møteplass for musikere fra hele verden.
Et høydepunkt i 2012 var et sammensatt orkester med unge musikere fra hele Norge som spilte sammen med det verdensberømte ungdomsorkesteret El Sistema fra Caracas i Venezuela.
Vi har dessuten en annen stor aktør som er svært viktig for å åpne det norske kulturlivet mot verden.
Norsk kulturråd er en av de viktigste forvaltere av støtteordninger i norsk kulturliv.
Derfor er det viktig at Kulturrådet i økende grad legger til rette for at norsk kulturliv får ta del i handlingsrommet for internasjonalt samarbeid.
Norsk kulturråd har fått en styrket rolle i dette arbeidet, og de vil utvikle sin internasjonale kompetanse videre på sine ansvarsområder.
Kulturfeltet søker seg i økende grad ut og det er en større etterspørsel etter midler til dette.
Det har skjedd flere ting i Kulturrådet som møter denne endringen.
De er programpartner for EØS-midlene, og de er kontaktpunkt for EUs kulturprogram.
De har opprettet en egen internasjonal seksjon.
Og i år har vi bedt Kulturrådet lage en internasjonal strategi for sin virksomhet.
Disse eksemplene illustrerer at spekteret av internasjonal aktivitet i kultursektoren favner bredt.
Det viser at internasjonal aktivitet er en integrert del av kulturpolitikken.
Og det viser at regjeringens internasjonale innsats er viktig for alle deler av kulturlivet.
Samtidig er det en felles oppgave å legge til rette for dette arbeidet.
Regjeringens innsats på området bygger på et nært samarbeid mellom departementene og med aktørene i kultursektoren.
Dette samarbeidet styrker muligheten for å bygge langsiktige og stabile relasjoner mellom norske og internasjonale kulturaktører og kulturarenaer.
Dette samarbeidet skal fortsette med full styrke.
Stortingsmeldingen som utenriksministeren har lagt fram her i dag, tydeliggjør regjeringens ambisjoner på dette feltet.
Og ikke minst den er et viktig verktøy for å sikre at tiltakene på feltet vil oppleves som nyttige og effektive for aktørene på feltet.
Jeg vil takke utenriksministeren og uviklingsministeren for det gode samarbeidet om stortingsmeldingen.
Jeg ser frem til å jobbe videre sammen for å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter.