Tale ved åpningen av Festspillutstillingen 2013

Holdt 23. mai 2013, Bergen Kunsthall.
(Det talte ord gjelder).

”Har jeg villet noe med hva jeg har skrevet, så har det vært å bringe en og annen til å forstå”, sa bergensforfatteren Amalie Skram. Hun var en av kvinnene som turde å avdekke svakheter ved samfunnet hun levde i – en av dem som begynte å kreve kvinners rettmessige plass i den norske offentligheten.

Vi trenger fortsatt folk som tør å avdekke svakheter ved samfunnet vi lever i.
Vi trenger kunst som like gjerne støter folk fra seg, som å invitere folk inn.
Vi trenger kunst som like gjerne overrasker og provoserer, som å behage og begeistre.

Slik kan kunsten og kunstnere utvide grensene for hva og hvordan det er mulig å formidle.

Det er et viktig politisk mål at kunst – og kulturinstitusjoner skal ha rom for alle. Fordi alle har rett til et godt kunst- og kulturtilbud. Men det betyr ikke at alle til enhver tid skal finne sitt rom i selve kunsten.

Kjære Gardar Eide Einarsson,
For ti år siden, beskrev Morgenbladet kunsten din som ”en nøkkel til en dypere forståelse av sentrale politiske og sosiale tendenser”.

Ingen kan kreve at kunstnere tar på seg denne rollen. Men samfunnet skal likevel være takknemlige når dere utfordrer grensene for hva det er mulig å formidle.

Gardar, for tretten år siden fullførte du utdannelsen ved kunstakademiet her i Bergen.
Nå kommer du tilbake og står for en av landets viktigste separatutstillinger.
På disse årene har du blitt en av våre høyest profilerte kunstnere.
Du har markert deg sterkt internasjonalt. Og du beskrives som en av de unge kunstnerne som har hatt sterkest innflytelse på utviklingen av norsk kunst det siste tiåret.

Bergen har gjort det til en god vane å fostre store kunstnere. Derfor er det heller ikke unaturlig at en så viktig institusjon som Bergen kunsthall vokser fram nettopp i denne byen.

Posisjonen som Bergen kunsthall har maktet å skape seg, betyr mye, ikke bare for kunstnere og kunstmiljøet i Bergen. Det betyr også mye for Norge som kulturnasjon.

Derfor vil jeg takke dere for arbeidet dere gjør for den norske samtidskunsten, og jeg vil gratulere dere med en vellykket opprustning.
Jeg vil også takke festspillene for at de løfter fram bildende kunst på den måten dere har gjort i seksti år.

I år feirer vi at det er hundre år siden norske kvinner fikk stemmerett. Denne retten fikk vi fordi folk turte å avdekke svakheter ved samfunnene de levde i. De hevet stemmen og krevde sin rett til et fullverdig liv.

Mange kjempet lenge for den retten vi i dag tar for gitt, for at samfunnet skulle se og forstå. Og mange av de første slagene ble utkjempet i kunsten.

Vi har kommet langt på hundre år. Men vi har fortsatt behov for at kunstnere og kunstarenaer utvider ytringsrommene våre.

Både kunsthallen og festspillene skaper muligheter for å utvikle kunstnerskap.
Dere gir store og ambisiøse produksjoner rom de kanskje ellers ikke ville fått.
I nettopp det samarbeidet som festspillene er, blir kunsten satt inn i en større samfunnsmessig og internasjonal kontekst.

Festspillutstillingen gir et stort publikum muligheter til å se og forstå.

Og med dét erklærer jeg årets festspillutstilling for åpnet.