Tale ved åpningen av Peer Gynt-stemnet 2013

Av og til oppstår kunst som er grensesprengende,
– som er løsrevet fra tida og stedet hvor den ble skapt,
– og som er så motstandsdyktig mot tidens påvirkning at den fortsetter å være relevant for menneskene i generasjon etter generasjon.

Peer Gynt er et slikt stykke kunst.
Rett etter skuespillet kom ut, fikk det en blandet mottakelse.
Aftenposten og Morgenbladet tok vel i mot boken. Men mange andre leste den som en satire over Norge og norsk samfunnsliv.

Selv ville Ibsen at det skulle leses som poesi.

I dag har det blitt det mest kjente norske teaterstykket gjennom tidene.
Og det spilles fremdeles over hele verden.

Tidløst er også landskapet vi står i nå.
Og grensesprengende var også det som skjedde i 1989, da Peer Gynt ble satt opp for første gang her ved Gålåvatnet.

I nesten et halvt århundre har Peer Gynt-stemnet smeltet kulturen og naturen sammen til et større hele.
I et kvart århundre har vi sett Mor Åse død i solnedgangen over vannet.
Og det røsker like mye i oss hver gang.
Folk kommer igjen og igjen, bygdafolk og tilreisende.

Svein Sturla Hungnes har også blitt et halvt århundre eldre siden første forestilling her.
Han fortjener en stor takk for de mange opplevelsene han har gitt publikum.
Det er et kunstnerisk arbeid og en innsats for norsk kulturliv det står meget stor respekt av.

Nå skal nye hoder og nye hender skal skape nye versjoner av Gynt.
Jeg er sikker på at det vil skje med blikk for både tradisjoner og for skiftende tider.
Jeg ønsker nye kunstneriske krefter lykke til.

Tidligere i år var det noen som avkrevde meg svar på hva norsk kultur er.
Helt bevisst ga jeg aldri noe entydig respons på dét.
Og det vil jeg fortsatt ikke gjøre.

Men jeg vil likevel nevne et fenomen som har kjennetegnet Norge i generasjoner, og som er minst like klippefast i Norge som Gynt.
Og det er den frivillige innsatsen.

Her på Gålå – og ellers i løpet av festivalen –  er det flere hundre mennesker som hvert år arbeider frivillig for Peer Gynt-stemnet.
Dere gjør en uvurderlig innsats både på og bak scenen. Takket være dere blir Peer Gynt-stemnet en realitet hvert eneste år.

Jeg vil påstå at det er dere, og hundretusenvis av andre frivillige rundt omkring i landet, som er norsk kultur.
Dere representerer noe som kanskje er enda mer tidløst enn Peer Gynt, nemlig dugnaden og fellesskapet.

Ifølge min statssekretær, Kjersti bør man helst reise hit til Gålå to kvelder på rad.
Én kveld for å se forestilling, og én kveld for å sitte bak scena og spise vafler sammen med dugnadsgjengen.
Begge opplevelser er like uforglemmelige, sier hun.

Akkurat som Peer Gynt, skal dere som arrangerer, stemnet videre.
Dere skal opp og frem, dere skal ut over seterbøen.
Dere skal gi oss nye sterke opplevelser.

Som knutepunktfestival har dere ansvar for å utvikle og fornye sjangeren deres.
Med på den veien vil jeg gjerne gi dere en økning i tilskuddet fra Kulturdepartementet på 600 000 kroner.

Det dere har lagt ned av innsats gjennom disse 25 årene, er uvurderlig både for lokalsamfunnet og for arven etter Ibsen.
Det håper jeg dere vil fortsette med.

Lykke til på ferden og gratulerer med 25-års jubileet!
Med de ordene erklærer jeg Peer Gynt-stemnet 2013 for åpnet.