Tale ved presentasjon av plan for kulturnæringene

Holdt 29. mai 2013, Kulturhuset på Youngstorget, Oslo.
(Det talte ord gjelder).

Kulturløftet har de siste åtte årene hatt en uvurderlig betydning for norsk kulturliv. Dette er et viktig, politisk ansvar. Regjeringen skal legge til rette for kultur kan skapes, brukes og nytes av alle.

Den største gevinsten i dette politiske arbeidet er at vi verner om både kulturens egenverdi og styrker demokratiet vårt samtidig.
Samtidig er kulturen også en vare og et stort og fruktbart marked. Vi kjøper kultur for milliarder av kroner hvert år. Store og små bedrifter lever av å skape kultur og kulturopplevelser.

Kultur gir oss noe å leve for – men det gir oss også noe å leve av.
Kultur gjør samfunnet vårt rikere.
Kultur utvider perspektivene våre, styrker eksisterende fellesskap og danner nye. Kultur er en forutsetning for et levende demokrati.

Solide offentlige bevilgninger er mye av forutsetningen for at både kulturen og demokratiet skal kunne leve fritt.
Solide statlige bevilgninger gjør at den smale og mindre kommersielle kulturen har rom til å oppstå, til at kunstnere kan eksperimentere og utvikle seg.
Statlige kulturbevilgninger sørger også for at alle har tilgang til å skape, bruke og nyte kultur.

Men også næringspotensialet er stort.
For eksempel har økt offentlig filmsatsing gitt flere kinobesøk, økt eksport og flere mer investering i norsk film.
Satsingen på museene har styrket reiselivet.
Og når vi satser offentlige midler på konserter, arrangører og festivaler, øker billettsalget og inntektene for den norske musikkbransjen.

Antall sysselsatte i kulturnæringene har økt med 50 prosent på ti år. Mens verdiskapingen i kulturlivet har økt med 77 prosent.

Det er altså ikke bare den norske kulturen som har blomstret kraftigere med Kulturløftet, og den formidable offentlige satsingen på kultur. Også flere kulturgründere har lykkes med å skape lønnsomme bedrifter.

Da jeg var i New York i fjor høst møtte jeg en ung, norsk kunstner. Hun hadde fått seg et atelier i et kunstnerkollektiv, og hun hadde norsk støtte med seg i ryggsekken da hun dro. Og noe av det hun sa, var at en del av de tingene hun lager, hadde hun aldri turt å lage hvis hun hadde vært avhengig av salg for å få ting til å gå rundt.

Så sier hun:
”Når jeg har laget noe jeg overhodet ikke tror har et salgspotensial, noe som bare kommer til å bli stående på kjøkkenet mitt til glede og begeistring for meg selv og kanskje noen av dem som kommer og besøker meg, så har jeg opplevd at det er akkurat den tingen, som jeg ellers hadde tenkt at ingen kom til å være interessert i, at det er akkurat den tingen som blir solgt for aller høyest pris.”

Og hun sier: ”Jeg blir like overrasket hver gang”.

Kulturuttrykk med et kommersielt potensial er ofte utviklet fordi aktørene har hatt anledning til å eksperimentere, uten å måtte ha en målsetning om økonomisk avkastning. De har kunnet ta kunstnerisk risiko på en måte som kanskje ikke hadde vært mulig uten tilskudd fra det offentlige.

Staten kan legge til rette for gode rammevilkår, men så blir det opp til den enkelte om en vil prøve å nå bredt ut og skape næring av det en skaper.

Mange kunstnere er opptatt av å ha en sunn økonomi rundt kunstnerskapet sitt og et ønske om å kunne leve av kunsten sin. Det er også regjeringen opptatt av.

Men vi vet at det ikke alltid er like lett å etablere en kulturbedrift.  Det kan være krevende å utvikle egne ideer til produkter eller tjenester for salg i et kommersielt marked. Aktørene kan møte utfordringer knyttet til blant annet manglende forretningskompetanse, finansiering eller manglende nettverk. Og det kan også være krevende å satse internasjonalt på eksport. Ikke minst endrer teknologiutviklingen og digitaliseringen premissene for hvordan vi kan utvikle stabile kulturnæringer.

Derfor har Kulturdepartementet sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet en ny plan for den videre satsingen på kulturnæringene. Dette dokumentet er først og fremst et verktøy som handler om hvordan kulturnæringene kan lykkes med å skape lønnsom næringsvirksomhet.

Planen følger opp satsingen fra den forrige handlingsplanen fra 2007, som de samme tre departementene samarbeidet om.

Jeg mener det et helt avgjørende at tre departementer gjør dette arbeidet sammen. Kulturlivet har ringvirkninger på mange samfunnsområder. Og det finnes verktøy for å utvikle kulturnæringene på flere politikkområder. Derfor har vi valgt å løfte kulturnæringene videre i fellesskap.

Det er dessverre ikke tid til å snakke om alle de gode tiltakene i denne planen her i dag. Men jeg vil trekke fram noen av de viktigste, som ligger på Kulturdepartementets område.

For det første etablerer regjeringen et kunnskapssenter for utvikling og formidling av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om kulturnæringene. Dette er et viktig ledd oppfølgingen av Grund-utvalgets rapport. KUD bidrar med 2,5 mill kroner til senteret, og vi tar sikte på at det kan starte opp neste år.
Oppdraget med å etablere senteret lyses ut offentlig, og vi ønsker at flere aktører søker i samarbeid. Ved å etablere et slikt samarbeid mellom flere ulike fagmiljøer, kan vi utvikle og spre ny kunnskap om kulturnæringene.

For det andre har regjeringen opprettet et bransjeråd for kulturnæringene. Det ledes av Kirsti Hjemdahl, som er seniorforsker ved Agderforskning, og består av folk med ulike faglige, bransjemessige og geografiske bakgrunner. Det er store forskjeller på hva kulturnæringene produserer, hvilke markeder de orienterer seg mot og hvilken teknologi de bruker. Det finnes også store regionale forskjeller. Samtidig ser vi at aktørene innefor kulturnæringene møter mange av de samme utfordringene når de skal gå fra å være gründer til å bli kulturbedrift.

For å drøfte felles problemstillinger og politikkutformingen på området, vil regjeringen etablere et årlig treffpunkt der representanter for kulturnæringene vil møte politisk ledelse i de tre departementene. Slik vil regjeringen sikre innsikt i hvilke muligheter og utfordringer kulturnæringenes har til felles. Og vi vil bedre kunne fange opp næringenes synspunkter, behov og ønsker for utvikling av felles politikk for kulturnæringene.

For det tredje vil vi kartlegge resultater fra andre lands incentivordninger for film. Kartleggingen skal vurdere effektene av slike ordninger. Og vi vil se på resultatene i sammenheng med de øvrige virkemidlene som samlet sett står til rådighet for norsk filmnæring.

Vi vil også øke kunnskapen vår om kulturnæringene ved å etablere et medieforskningssenter, utrede digitale utfordringer i musikkbransjen, og ved å lage statistikker for musikknæringen og for norsk litteratureksport.

Kulturens egenverdi vil alltid være den viktigste bunnlinja. Likevel er økonomisk vekst en veldig viktig tilleggsverdi. Kulturens verdi og kvalitet, forringes nemlig ikke av at flere deler den eller av at den skaper inntekter.

Denne planen er et viktig bidrag til å skape mer kultur, morgendagens næringsliv og fremtidens arbeidsplasser i hele Norge.