Tale ved seminar om Nasjonalmuseet og økonomiske ringvirkninger

Holdt 15. mars 2013, Vestbanen, Oslo.
(Det talte ord gjelder).

Takk for at dere inviterer til dette seminaret.

Det er ingen tvil om at kunst og kultur har en fantastisk egenverdi.
Men det er heller ingen tvil om at den også kan ha stor merverdi.
Kulturen har stor samfunnsøkonomisk betydning.
Og den har også stor betydning for næringslivet.

Norge skal være en ledende kulturnasjon.
Fordi forutsetningen for et levende demokrati er et sterkt og levende kulturliv.
Da trenger kulturlivet økonomiske muskler.
Og vi trenger stødige og vitale institusjoner, som Nasjonalmuseet.

Veien fram til Nasjonalmuseet på Vestbanen har vært lang.
Det har vært en over 40 år lang prosess, hvor uenighetene om plassering, omfang og organisasjonsmodell har vært mange og sterke.
Nå er det nye museet ikke langt unna.

Ikke bare skal vi samle tre av institusjonens fire deler under ett tak.
Det nye Nasjonalmuseet vil også gi fantastiske muligheter til å formidle et bredt spekter av visuell kunst.

Nybygget kommer også til å bedre Nasjonalmuseets grunnlag for å være en ressurs for resten av landet på det visuelle kunstfeltet. Bygget vil kort sagt gi Nasjonalmuseet bedre muligheter for å løse det samfunnsoppdraget de har for hele nasjonen.

Kunst bidrar med verdier som verken kan måles eller veies.
Men den skaper også målbare verdier, direkte eller indirekte.

Kunstneren Andy Warhol sa engang følgende:
”Jeg ba forskjellige mennesker om råd til hvilke motiver jeg skulle male neste gang.
Til slutt var det en kvinnelig bekjent av meg som stilte det rette spørsmålet:
’Hva er du mest glad i?’
Og det er historien om hvordan jeg begynte å male penger.”

Men det å utnytte kunstens kommersielle potensial, handler selvsagt ikke om å male penger, slik Andy Warhol gjorde, eller om å male for pengene.
Kunstnerne selv skal ikke forholde seg til kommersielt potensial når de skaper.
Hvis de ble nødt til å skape bare med tanke på å selge, ville det forflate kunsten.

Men kunsten kan, ut over å ha en verdi i seg selv, ha tilleggsverdier for oss som samfunn.
Disse verdiene er det mulig for oss å identifisere – uten at det går på bekostning av kunstens vesen.

Og det er ingen tvil om at det ligger mange, store tilleggsverdier i det som vil bli det nye nasjonalmuseet på Vestbanen.
På samme måte som Operahuset har skapt nye muligheter for Norge og Oslo,

- på samme måte som Kilden har gjort det for Kristiansand,
- som Hamsunsenteret i Hamarøy,
- og det nye Konserthuset i Stavanger.
Nasjonalmuseet vil gi tilleggsverdier på mange områder. Jeg vil nevne fire.

For det første vil byggeprosjektet på kort sikt ha en positiv innvirkning på byggebransjen.
Et så stort prosjekt kan dessuten virke attraktivt på entreprenørbransjen ellers i Europa.

For det andre vil bygget i seg selv bli en attraksjon.
Ta Operabygget for eksempel.
De hadde et samlet besøk på om lag 1,7 millionrt mennesker i 2011.
Mange byer før Oslo har oppdaget museenes verdi som markedsføringsobjekter.
For eksempel Paris med sitt Pompidou, London med sitt Tate Modern og Bilbao med sitt Guggenheim.
Guggenheim har blitt en stor katalysator for økonomisk vekst i hele byen og Baskerland for øvrig. Effekten har vekket såpass oppsikt at den har fått navnet Bilbao-effekten.

Den viser to ting helt klart:
En by og en region kan helt klart profitere på et nytt museum.
Og arkitekturen kan frigjøre seg fra kunsten som stilles ut i museet, og bli en kunstattraksjon i seg selv.

Det er i det hele tatt få byggeoppgaver i dag som har så stor prestisje som museumsbygg.
Flere har sagt at museer er vår tids katedraler.
Her har danske Lousiana blitt et internasjonalt referanseverk.

En tredje tilleggsverdi er at det ferdige bygget definitivt vil gi Nasjonalmuseet helt andre forutsetninger for å øke egeninntektene sine, blant annet ved at besøkstallet vil stige.
Igjen, det nye operahuset illustrerer dette godt.
Hos Den norske opera og ballett har både antall forestillinger og antall publikummere fordoblet seg med det nye bygget.
Og i snitt har egeninntektene deres blitt tredoblet siden de flyttet inn i Bjørvika.

For det fjerde: hele området rundt Vestbanen med sine serveringssteder og butikker, vil kunne nyte godt av at det kommer publikumsmagnet i nærheten.

Ikke minst kan institusjoner som det nye nasjonalmuseet ha positive effekter i et bredere og mer langsiktig samfunnsregnskap:
Nemlig for Norges sosiale og kulturelle kapital.
Den verdien veier tungt i et prosjekt som dette.