Tale ved tv-dramakonventet på Losby

Holdt 7. januar 2013, Losby Gods.
(Det talte ord gjelder).

Kjære alle sammen,

I helgen så jeg American Horror Story på dvd.
Jeg venter ivrig på neste sesong av Walking Dead, den med alle zombiene.
Og jeg har gledet meg over starten på Halvbroren, som har lagt standarden høyt for de neste episodene.

Dere lager serier for nåtiden og for framtida.
Den nye generasjonen vil se seriene med andre øyne enn vi gjør.
Ikke like mange vil ha sett den enorme utviklingen har vært gjennom fra fantastiske Twin Peaks til det enorme tilbudet som finnes i dag.
De vil se seriesjangeren som en selvsagt del av sin mediehverdag.
Og de vil forholde seg til nye kanaler når de ser favorittseriene sine.

Flere og flere vil se dem på nett direkte fra produsenten eller en digital distributør, slik vi kan med HBO og Netflix i dag.
Herve Payan, sjef for HBO Nordic, har til og med gått ut og oppfordret norske tv-dramaprodusenter til å presentere ideene sine for dem.

Spørsmålet for framtida, vil da være:
Hvordan skal vi få neste generasjons tv-seere til å velge norsk?

Vi kan ikke vedta oss til en god utvikling i tv-dramabransjen.
Vi kan ha visjonen om det – men bevegelsen må komme innenfra.

Drivkraften deres er godt synlig allerede.
Dere er en bransje som sikter høyt.
Som kan fagene deres til fingerspissene.
Og som tydeligvis ønsker å ta utviklingen enda et steg videre.
Og dere er en bransje som, de siste ukene før jul også viste, tør å sette spørsmålstegn ved det bestående.
Dermed har dere de beste, interne forutsetninger for å fortsette å utvikle kvalitetene ved norsk tv-drama.

Vi må diskutere kvalitet.
Og hva som er kvalitetsdriverne innen denne bransjen.
Jeg vil nevne tre ting.
Men jeg er sikker på at dere kan bygge ut denne listen.

For det første handler det selvfølgelig om penger.
For eksempel er tilskuddene fra NFI er vesentlige for å opprettholde en bred dramaproduksjon i Norge.
Vår regjering vil være en garantist for en bred, statlig finansiering av tv-drama i tiden som kommer.

Da Anniken Huitfeldt var her i 2011, lovet hun en dobling av midlene til tv-drama i løpet av Kulturløftet 2.
Hun tok feil.
Vi mer enn doblet dem.
I 2010, det første året av Kulturløftet 2, hadde NFI et budsjett på 16 millioner til fjernsynsserier.
I 2013 har NFI et budsjett på 41 mill kroner til fjernsynsserier.

For det andre handler kvalitet om hvilke historier man klarer å formidle.
Ulike mennesker har ulike blikk.
At det finnes bredde, også innenfor denne bransjen, fra de som jobber som red-ass-er, til manusforfattere, skuespillere og produsenter – har også noe å si for hvilke historier man klarer å skrive, spille ut og fange på tv-skjermen.

Skal man fortelle en historie som Taxi, må man vite noe mer enn bøker og avisartikler kan fortelle.
Man må ha levd det.

Skal man fortelle en historie som Himmelblå, trenger man noen som ser akkurat de rette mellommenneskelige nyansene.

Skal man jobbe med de beste – må man rekruttere bredt.
Det vet vi fra idretten.
Det er noe av grunnen til at et så lite land har klart å komme opp med så mange idrettstalenter og medaljevinnere.
Selvsagt topper man laget når skal spille kamp – men for å være sikker på at det er det beste langet til slutt, så bruker man mye tid på selve rekrutteringen.

Jeg vil gå så langt som å si at det er en stor trussel mot kvalitetsutviklingen i norsk tv-drama, hvis bransjen blir for selvrekrutterende.
At den ikke skuer bredt nok.
At den ikke får inn mange ulike blikk som kan utfordre hverandre

I november leverte et utvalg av våre beste regissører, produsenter og manusforfattere et innspillsnotat om mangfold i tv-drama og kinofilm.
Notatet viste at vi trenger flere nyskrevne og originale historier generelt, men spesielt for barn og unge.
Derfor er det gledelig at dere har gjort manuset til et viktig tema for årets konvent.

En tredje faktor som er viktig for utviklingen av kvalitet i norsk tv-drama, er også NRK.
NRK er på mange måter et lokomotiv for bransjen.
I tillegg til å skape mange dramaserier selv, er kanalen også oppdragsgiver for eksterne produksjonsselskaper.
De er et viktig vindu for dramaserier, i voksende konkurranse fra andre norske tv-kanaler.

NRK skal strekke seg etter å fortelle gode historier, og gjerne noen som skaper samfunnsdebatt.
Og fordi den er så sterk, har kanalen stor betydning og innflytelse på hvilke premisser bransjens opererer under.

Da er det naturlig at NRK iblant er debattens kjerne.
At NRK blir utfordret og kritisert.
Det skulle bare mangle.
Det må NRK tåle.

De forvalter store penger på vegne av fellesskapet.
De er et viktig utstillingsvindu og en sentral oppdragsgiver.
Diskusjonen om NRKs rolle er jeg bare glad for at bransjen tar.

Det er slik man utvikler kvalitet.
Ved ikke bare å forsvare det bestående – men også noen ganger utfordre det.
Jeg mener et sterkt, men også nytenkende NRK er en forutsetning for bredde og kvalitet i tv-tilbudet, også når det gjelder dramaserier.
Derfor er det så avgjørende at NRK ikke stagnerer.
Gode diskusjoner bidrar til nødvendig utvikling.

Og dere er en debattglad gjeng.
Som i ulike kanaler har diskutert:
- Om forfatterne skal få mer makt i produksjonsprosessen.
- Om en dramasjef bør sitte i en åremålsstilling.
- Om NRK i det hele tatt skal lage drama.
- Hva som er årsaken til at danskene så flinke.
- Og hva som egentlig er kvalitet i tv-dramaet.

Spørsmålene er mange og debatten er til tider glovarm.
Samtidig tror jeg dere kan bli enige om enda flere ting.
For eksempel tror jeg dere alle vil stemme i hvis jeg sier:
- at norsk tv-dramabransje i stor grad er profesjonell, dyktig og full av integritet.
- at Norge har mange tv-dramasuksesser på merittlisten.
- og at dere i fremtiden vil lage enda mer og enda bedre tv-drama

Jeg tror ikke mer og bedre tv-drama blir skapt ut fra konsensus.
Snarere tror jeg ærlig diskusjon er det som bringer kunsten og kulturen framover.
Det gjelder også her.
En debatt om tingenes tilstand forutsetter nemlig evnen til å se seg selv utenfra og tørre å diskutere kvalitetsbegrepet.

Norske kritikere liker å vifte med danske, svenske og amerikanske serietitler når de tar for seg norsk dramaproduksjon.
Jeg er også sikker på at for hver danske, svenske eller amerikanske seriesuksess, er det også mange som aldri når overflaten.

Den norske debatten om tv-dramaets framtid viser hvor viktig sjangeren er for folk.
Og den viser at dere er en bransje med høy yrkesstolthet og ærekjærhet.
Med seertall i 2011 opp mot en million er det også tydelig at det norske publikummet ønsker norsk fjernsynsdrama.

Julekongen, Koselig med peis, Lillyhammer, Taxi, Himmelblå og Hotel Cæsar er bare en brøkdel av titlene det norske publikumet slutter opp om.
I fjor ble det produsert norske serier for 270 millioner kroner.
Dette er den største summen noensinne.

Hadde vi lagt til NRK dramas budsjett, ville summen blitt mye høyere.
Det som er spesielt positivt, er at den private finansieringen av serier også øker betraktelig.
Det betyr at også kommersielle aktører har troen på bransjen deres.

Mange av resultatene får vi se på tv i år: Halvbroren, Neste sommer, nye sesonger av Lillyhammer og barneseriene Trio og Karsten og Petra.

Norsk tv-drama skal være konkurransedyktig.
Siden 2005 har vi økt hele kulturbudsjettet med 5 milliarder kroner.
Det er en dobling i løpet av åtte år.
Vi har også gjennomført en historisk satsing på tv-drama og film gjennom Kulturløftet.

I 2013 bevilger vi 9 millioner mer til tv-drama.
Reklamereglene for norske tv-kanaler er myket opp.
Kanalene har nå større fleksibilitet når de plasserer reklame uten at det gir mer reklame samlet sett.
Dette kan gjøre det mer attraktivt for kanalene å sende film og tv-serier.

Noen punkter i AMT-direktivet har også positive effekter for norsk tv-drama.
Nå kan norske, kommersielle tv-kanaler delta i finansieringen av programmer med produktplassering.
Dette betyr at norske produksjoner har samme vilkår som utenlandske.

Men vi vil videre.
Denne våren skal lage Kulturløftet 3.
Vi skal meisle ut de nye målene for kulturpolitikken og de beste tiltakene for tv-dramaet.
Hva bør de nye målene være?
Hva er de mest virkningsfulle tiltakene?
Hvordan kan vi jobbe for at noen i dette rommet tar med seg Emmy-statuetten hjem neste gang de er i New York?

Jeg gleder meg til å utvikle Kulturløftet 3 med dere.
Og at dere etterpå kan fortelle hvordan kulturdepartementet kan bidra til å gjøre norsk tv-drama konkurransedyktig også i framtida.

Lykke til med årets konvent.